Livet skylder deg ikke en dritt! <-- Pedagogisk uriktig?

[PlastBox]

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om artikkelen.. Jeg får mer og mer inntrykk av at Sandvik er en meget streetsmart mann som tjener penger på kompetansen sin, og bruker navnet sitt til å få publisert innholdsløse tulleartikler som strengt tatt etterlater meg så mye klokere at jeg likegodt kunne lest Se&Hør, bare for å få pimpet linkene han alltid signerer sine artikler med.

Jeg har lite kjennskap til mannen, så dette er ikke på noen måte ment som noe angrep på han. Jeg vil bare lufte min frustrasjon over den synkende kvaliteten på artiklene her, og at Sandvik støtt og stadig skriver en masse uten å si noe, tilsynelatende bare for å få noen ekstra besøkende på sin egen side. Sandvik skal dog ikke bære all skyld for dette alene. Det virker som om iform.no enten har et automatisk artikkelpostesystem uten noen form for kvalitetssjekk, eller en kåtskap på nytt materiale som totalt overskygger noen ettertanke for kvalitet!

Angående artikkelen.. Jeg kan forsåvidt si meg enig i at dersom man er feit eller for tynn, så gjør man noe feil. Hvilke unnskyldninger du har for å være over/undervektig driter jeg langt i, gjør man ting riktig, så vil problemet forsvinne! Det er faktisk ikke værre. Kanskje du er én av tusen som faktisk har målbart lavere forbrenning.. Guess what? Legen kan skrive resept på Levaxin. Du kan trene hardere. Du gjøre bedre dietære valg, og du vil nå målene dine.

Ansvarsfraskrivelsen i dagens samfunn er skremmende, det skal jeg si meg helt enig i Mr. Sandvik! Nå om dagen får vel rundt 1/4-1/3 av alle grunnskoleelever diagnosene dysleksi, dyskalkuli, ADD eller ADHD. Guess what? Jeg kjenner flere med alvorlig dyskelsi. En av dem har lest omtrent hele skjønnlitteraturavdelingen på sitt lokale bibliotek, en annen er en meget talentfull og produktiv utvikler. Måtte de arbeide hardere enn meg? Ja, men de gjorde det da faenmeg alikevel!

Og som en liten avstikker.. For 50-100 år siden fantes ikke disse diagnosene. Enkelte var tregere, eller "late", alt avhengig av hva læreren mente. Slapp de unna? Nei. Var de heldige nok til å gå på skole fikk de pent jobbe seg igjennom akkurat det samme som sine medelever om det så tok 2 timer ekstra.

Men å benytte denne tankegangen på andre deler av livet..? Greit nok, pågangsmot er en viktig kvalitet og hvilket som helst praktisk problem man møter kan løses med nok innsatsvilje.

Dette gjelder dog ikke f.eiks. en som er klinisk deprimert. At Sandvik sier "ta deg i nakken, det gjorde jeg" til en som sliter med depresjoner er like fordømt tåpelig som om jeg skulle sagt til en kreftpasient "jeg har også vondt i hodet, gå det av deg, di pyse!". At en som virkelig sliter (ikke disse mote-emoene) får beskjed om at Sandvik bare "tok seg sammen" vil bare føre til at de føler seg enda dårligere og lengre nede, fordi de faktisk har en medisinsk sykdom som gjør at de rett og slett ikke KAN grave seg opp av grøfta de er nedi noe mer enn en kreftpasient kan "ta seg sammen" og slutte å ha kreft!



Til sist: iform.no bør redusere presset på kvantitet og heller publisere kvalitet. Jeg vil heller lese 3-4 artikler i uka som gir meg noe enn 2 om dagen som bare er piss, sprøyt, oppgulp, vranglære eller i Sandviks tilfelle: PR. Jeg melder meg faktisk herved frivillig til å putte inn noen timer i måneden som "kvalitetstester" og rettskriver (da mange av dem som som poster artikler på iform.no har et vokabular og en språkbeherskelse som knappest hører hjemme i grunnskolen).

[Miss Q.]

Flott å lese at der er så stor interesse mtp kvaliteten på stoffet her på siden, håper at redaktøren snapper opp dette

Sandvik: Å si ting direkte er det ingenting i veien med, men her sies det på en krenkende og ikke smått vulgær måte. Da jeg skrev kommentaren min om overvektige (som da var de du fortsatte å gå ut mot i kommentarene her), så kunne jeg likegodt tatt tak i de undervektige. Det er ikke nødvendigvis manglende dedikasjon som er problemet der, men for stor dedikasjon til et riv ruskende galt "program". (Naturligvis med unntak av de som "bare" sliter med å legge på seg).

Du kommer med noen gode poenger også her i tråden, men du pakker det inn i så mye sarkasme og sinnasnakk at jeg ikke orker høre etter mer, og det til tross for at jeg hører så utrolig mye bra om deg fra andre.

[PlastBox]

Føler forrige posten min kanskje ble vel pasifistisk til meg å være, så vil bare få klargjort en ting eller to.

Jeg er faktisk enig med Sandvik'en når det kommer til over-/undervektige! Og at fokus faller på overvektige er kanskje ikke så rart, for er man 10kg undervektig så er man ekstrem men er man 10kg overvektig er det knapt nok noen som bryr seg nå om dagen. De overvektige har mye mer "rom" til å dra ting aaaalt for langt før noen virkelig reagerer, og det er lettere å skjule 5-10kg undervekt enn det er å skjule 30-50kg overvekt. I tillegg er graden av fedme vi ser i dagens samfunn mye mer skadelig for helsa og velferdsystemet enn å være litt for tynn. Derfor jeg automatisk fokuserer på overvekt i allefall.

Ja, Sandvik, jeg er såre enig! Er du feit så er det ikke fordi noen har stappet mat i kjeften på deg. Det er ingen som har fulgt deg rundt på butikken og puttet grandiosa, fine rundstykker og nugatti i handlekurven din. Det er ingen som har sperret deg inne og nektet deg fysisk aktivitet. Du har ikke lavere forbrenning enn noen andre, i værste fall har du en skakk-kjørt forbrenning etter år med råttent kosthold, men det lar seg raskt fikse.

Du skylder deg selv (så vel som oss andre som må se deg på stranda* og som betaler skatt for at de av oss som er syke og uføre uten skyld selv skal få behandling og leve et fullverdig liv) å utdanne deg selv såpass at du forstår at den siste kk.no dietten ikke vil føre til en varig endring etter 1-2 uker med smoothies. Det er INGEN andre enn deg selv som er ansvarlig for DIN overvekt, ergo er jeg i min fulle rett til å kommentere på det.


*Håper denne ikke blir slått for hardt ned på. Det er en personlig mening jeg har og er i min fulle rett å uttrykke: jeg har ingenting imot litt kosemage, men jeg synes grov overvekt er direkte udelikat, om ikke annet fordi det reflekterer hvor mye personen bryr seg om helsa si.

[Eirik Sandvik]

Sandvik: Å si ting direkte er det ingenting i veien med, men her sies det på en krenkende og ikke smått vulgær måte. Da jeg skrev kommentaren min om overvektige (som da var de du fortsatte å gå ut mot i kommentarene her), så kunne jeg likegodt tatt tak i de undervektige. Det er ikke nødvendigvis manglende dedikasjon som er problemet der, men for stor dedikasjon til et riv ruskende galt "program". (Naturligvis med unntak av de som "bare" sliter med å legge på seg).

Mener bare at de aller fleste går direkte i forsvar når det gjelder overvektige og i mine øyne virker det som overvektige stadig unnskyldes på alle finurlige måter. Jeg har fortsatt til gode å se bra trening og et godt kosthold over tid ikke fungere mtp vektnegang, fettreduksjon og bedring i kroppssammensetning.

Du kommer med noen gode poenger også her i tråden, men du pakker det inn i så mye sarkasme og sinnasnakk at jeg ikke orker høre etter mer, og det til tross for at jeg hører så utrolig mye bra om deg fra andre.

Kan skjønne at du tolker det slik når det gjelder artikkelen, men i denne diskusjonen har jeg definitivt ikke vært sinna eller spesielt sarkastisk. Var langt ifra sinne i artikkelen heller (trenger ikke å skrike og slå i bordet selv om man skriver på en måte som kan fremstilles slik).

[Eirik Sandvik]

Jeg har lite kjennskap til mannen, så dette er ikke på noen måte ment som noe angrep på han. Jeg vil bare lufte min frustrasjon over den synkende kvaliteten på artiklene her, og at Sandvik støtt og stadig skriver en masse uten å si noe, tilsynelatende bare for å få noen ekstra besøkende på sin egen side. Sandvik skal dog ikke bære all skyld for dette alene. Det virker som om iform.no enten har et automatisk artikkelpostesystem uten noen form for kvalitetssjekk, eller en kåtskap på nytt materiale som totalt overskygger noen ettertanke for kvalitet!

Tar det ikke som et angrep heller. Når det gjelder oppfattelse av kvalitet på artikler så skrev jeg om dette i noen poster tilbake, men som Geir sa så blir mange artikler resirkulert for å ha mer hyppig leveranse av stoff til nye lesere av iform.no.

Jeg skal si meg enig i at mange av artiklene ikke kommer med noe nytt for alle, men for veldig mange gjør det faktisk det. Det er langt ifra alle som vet hvordan man bør strukturere et treningsprogram, utføre sentrale øvelser, eller at triggerpunktsarbeid av infraspinatus og pec minor på to min kan eliminere kroniske skuldersmerter i mange tifeller, osv.. Mange kjenner til dette, men det er svært mange som ikke kjenner til essensielle emner i det hele tatt.

Det sier seg selv at en artikkel på 1 side ikke er omfattende nok til å imponere stort, men om det frembringer et nøkkelpoeng eller en ny strategi til vinning for leseren, så er både jeg og leseren fornøyd. Lærer man ikke noe nytt av en artikkel, så kan man jo anse seg for kompetent til å lese på iform.no og heller søke info andre steder.

Jeg skriver i snitt 1-2 lengre og gode artikler per måned og en rekke korte ”punchline artikler” hovedsakelig for å informere og underholde mine faste lesere på [fjernet link]. Om Geir ikke vil ha en eller flere av dem, er han mann nok til å si ifra. 

Klart jeg signerer artiklene mine med linker til andre artikler og mine e-bøker. Noe annet ville vært total mangel på sans for business. Dette er linker som plasseres etter jeg har signert artikkelen, som da ansees ferdig – dette er ikke et forstyrrende element til artikkelens innhold.

[PlastBox]

Takk for svar Sandvik, manndig å poste aktivt i en tråd der man får så mye pes fra snillister og fedmesympatisører.

Jeg holder absolutt med deg i det du sier i artikkelen, rent bortsett fra at måten du ordlegger deg på ikke tillater noe rom for de som faktisk lider av f.eks. depressjoner eller angst og ikke uten videre kan "ta seg sammen".

Ang. overvekt kunne jeg ikke vært mer enig. Dersom jeg kappet av meg nesa og så gikk rundt og klaget og sytet over at jeg ikke hadde noen nese.. vel.. jeg hadde i grunn forventet at folk, med god grunn, hadde sett på meg som en idiot. Det samme antar jeg gjelder dersom jeg hadde ført en livsstil som førte til at jeg ble så feit at jeg slet med selv dagligdagse ting som å komme meg på jobb, gå i trapper, eller finne klær som passet. Det er selvskading, og man skal da faen ikke få sympati for latskap og "willfull ignorance".

Mente ikke at du ikke skulle linke til sidene dine i artiklene, det ville jo vært totalt idiotisk å ikke gjøre det. Men du er en oppegående fyr, så svar meg ærlig: Tror du virkelig akkurat denne artikkelen vi diskuterer her hjalp noen? Gav noen et nytt syn på livet..? Nå var dette ettersom jeg har forstått en blogpost som redaktør på iform.no postet som en artikkel, på tross av at stykket fremstår mer som en ventilasjon av frustrasjon man typisk finner på blogger enn en artikkel ment for å hjelpe folk. Kanskje, som jeg foreslo tidligere, skylden bør helles over på redaksjonen fremfor deg som skrev noe på din private blogg, som en privatperson, med personlige meninger..?

[TerjeL]

Ang. overvekt kunne jeg ikke vært mer enig. Dersom jeg kappet av meg nesa og så gikk rundt og klaget og sytet over at jeg ikke hadde noen nese.. vel.. jeg hadde i grunn forventet at folk, med god grunn, hadde sett på meg som en idiot. Det samme antar jeg gjelder dersom jeg hadde ført en livsstil som førte til at jeg ble så feit at jeg slet med selv dagligdagse ting som å komme meg på jobb, gå i trapper, eller finne klær som passet. Det er selvskading, og man skal da faen ikke få sympati for latskap og "willfull ignorance".

Ærlig talt, her må du virkelig ta en virkelighetssjekk før du spyr ut med meninger og synspunkter som ikke har rot i virkeligheten. La oss glemme den gruppen med liten pondus og kosemage, men heller fokusere på den gruppen med en BMI på 35 og opp, som er den gruppen du sikter til i ditt innlegg.

Ekstrem overvekt kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares. Den mest åpelyse sammenligningen man kan gjøre er å sammenligne denne typen livsstil med avhengighet av ymse slag, f. eks. narkotika. For sannheten er at mat (les: alt man kan spise) etter hvert utvikler seg til noe man blir avhengig av, og dermed er det ikke lengre "bare å ta seg sammen", men man trenger seriøs hjelp. Du mener at alle rusavhengige bare kan skjerpe seg en smule også da eller? Eller røykere, som samfunnet bruker enorme summer på hver år? For fedme er en sykdom som en direkte konsekvens av avhengighet.

Hva med å kun slutte å fokusere på problemet, men heller komme med forslag til realistiske løsninger, som ikke er av slaget: "det er bare å ta seg sammen"-typen?

Hilsen en som overhode ikke er en "fedmesympatisør", som du så kvalmt kaller det, men en realist med erfaringer!

[PlastBox]

Hilsen en som overhode ikke er en "fedmesympatisør", som du så kvalmt kaller det, men en realist med erfaringer!

Hehe, beklager men det er faktisk akkurat det du er når du sier overvekt er en sykdom. Overvekt kan være et symptom på sykdommer som påvirker forbrenningen på ymse måter akkurat som selvskading kan være et symptom på alvorlige psykiske lidelser.

Betyr det at dersom jeg kutter meg på armen så lider jeg av alvorlig angst eller dype depressjoner? Sorry, "correlation does not imply causation", as they say. Jeg kan fint kutte meg uten å lide av noe som helst, og jeg kan fint bli overvektig uten å "lide" av annet enn dårlig kostholdslære fra Statens side, "latskap" (altså, manglende vilje til å søke informasjon og gjøre noe) og en forståelig motvilje mot å innse hvor stort problemet mitt har vokst seg og at det når alt kommer til alt faktisk er mine egne valg som er grunnen bak problemet.

Dersom noen som helst betydelig del av den overvektige befolkningen faktisk led av metaboliske sykdommer eller var genetisk predisponert for fedme til en slik grad at de ikke hadde noe valg, så ville logisk sett den samme delen av befolkningen også vært overvektige for 30, 50 eller 100 år siden. Dette er på ingen måte tilfelle, som etterlater oss med to alternativer:

A) Menneskeheten har utviklet seg til å bli voldsomt mye bedre på å spare på energi på tross av null evolusjonært press i den retningen og et tidsrom på på 30-50år som er ca. 1/10.000 av det som faktisk ville vært nødvendig for å manifestere slike endringer globalt.

B) Mennesker spiser for mye mat, feil mat, og beveger seg for lite. Når problemet først oppstår er det lettere å gjemme seg bak "sykdommer" og klage på mediaverdens usunne kroppsidealer. Det er i menneskets natur å gripe den enkleste løsningen, og å innse at livet står på spill grunnet valg man selv har gjort krever en god del ydmykhet og selvinnsikt! (Alt dette gjelder også alkoholisme ol. som jeg faktisk har mye erfaring med fra nære familiære relasjoner.)

Alternativ A er bare tullball, og om du ikke ser det utifra argumentene gitt over, se på verden og innse at overvekt er et problem ene og alene i de delene av verden der karbohydrater og unaturlig, ekstremt næringstett mat er tilgjengelig i overflod og brorparten av befolkningen ikke jobber (sammenlignet med Norge for 100 år siden, eller en myriade andre land som ligger litt bak på "velferdsskalaen").


Jeg sier på ingen måte at det å innse at man har et problem, finne riktig informasjon og jobbe i flere år for å løse det er lett for alle. Det jeg derimot sier er at man ikke kan gå opp i vekt uten å spise for mye og spiser man litt mindre, ja, så går man ned.

Leste en kronikk noen linket til (husker ikke adressen i farta) der forfatteren var en selverklært "big girl". Personen var fullstendig klar over at hun var meget overvektig og at overvekt ikke er noe positivt, men la skylden på en meget hard og traumatisk oppvekst som barnehjemsbarn. Jeg er et menneske jeg også og har full sympati for at denne personen har hatt en grusom barndom.

Men, betyr dette at hun ikke kan gå ned i vekt? Vær så snill, forklar meg hvordan en røff barndom stopper deg fra å gjøre gode valg i butikken og å ta noen halvtimes gåturer i uka! Jeg har sympati for det hun gjennomgikk og jeg unner ingen en barndom som den hun beskriver, men jeg klarer ikke på noen måte å se logikken bak å si "Ja, jeg er så overvektig at det går på helsa løs, men jeg hadde en tøff barndom."

Dersom forfatteren faktisk ville er det ingen som stopper henne fra å spise bedre og mindre, det er faktisk ingen som stapper mat ned i halsen hennes.

[PlastBox]

Ekstrem overvekt kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares.

Må slenge på en liten kommentar på det utsagnet også. Det er selvfølgelig sant det du sier, det skal jeg absolutt ikke argumentere mot. Dog er det en tankegang som ikke på noen måte er produktiv da den ikke gjør annet enn å unnskylde de som faktisk sliter med problemet.

Hva om dette var en helt annen diskusjon, og noen sa "Pedofili kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."? Det er faktisk akkurat like sant da pedofili er en biologisk legning på lik linje med både hetero- og homofili. En pedofil kan ikke noe for at han/hun er født med denne legningen, men ingen oppegående person ville brukt tulleutsagnet ditt til å unnskylde et overgrep mot en mindreårig hvor enn sant det er at overgriperens lyster kan forklares.

Hva med "Voldtekt kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."? Hva om det argumentet ble brukt hver gang ei dame i miniskjørt og pushup-bh har gnikket og gnidd kroppen sin opp mot en fyr på dansegulvet hele kvelden og fått drikke til både seg selv og venninnder spandert? Det kan fint forklares hvorfor denne mannen følte seg forsmådd, lurt og utnyttet og at han, sprengkåt og full, gjorde noe ufattelig dumt. Er det en unnskyldning vi kan la voldtektsmenn gjemme seg bak..?

Nei, jeg sammenligner ikke overvektige med overgripere, så ikke GIDD å skriv det engang. Prima eksempel på Reductio ad absurdum men det får forhåpentligvis frem poenget, nemlig at du er en fedmesympatisør enten du selv innser det eller ikke.

[heipådu]

Meget bra skrevet Plastbox! Honnør og atter honnør skal du ha!

[PlastBox]

Meget bra skrevet Plastbox! Honnør og atter honnør skal du ha!

Satser på at det ikke var sarkasme, og takker så meget! Hm.. kanskje jeg skal krydre skriveriene mine med endel (mer) åpenbare skrive- og grammatikkfeil og bli artikkelskribent for iform.no?

[heipådu]

Var ikke sarkastisk ment nei. Veldig enig i alt du skrev i de siste to innleggene dine.

[Madqar]

Hva om dette var en helt annen diskusjon, og noen sa "Pedofili kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."? Det er faktisk akkurat like sant da pedofili er en biologisk legning på lik linje med både hetero- og homofili.

"Voldtekt kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."?

Starter med disse jeg.
Her er det en gigantisk forskjell: Pedofili og voldtekt går utover andre mennesker. Overvekt rammer kun en selv. Har ikke tenkt å spinne videre her.

Men, betyr dette at hun ikke kan gå ned i vekt? Vær så snill, forklar meg hvordan en røff barndom stopper deg fra å gjøre gode valg i butikken og å ta noen halvtimes gåturer i uka! Jeg har sympati for det hun gjennomgikk og jeg unner ingen en barndom som den hun beskriver, men jeg klarer ikke på noen måte å se logikken bak å si "Ja, jeg er så overvektig at det går på helsa løs, men jeg hadde en tøff barndom."

Alle kan selvfølgelig gå ned i vekt. Det er jo bare å frata noen maten.

Det jeg reagerer litt på er din tydelige mangel i innsikt ift hva som egentlig foregår oppi hodene til mennesker som er deprimerte og har vært gjennom en fæl barndom. Depresjon f.eks. resulteter i en kjemisk forandring i hjernen. Da er det dessverre ikke lenger bare å ta seg sammen. Det er ikke bare å spise mindre mat, så går en ned i vekt. Man vet man er helseskadelig overvektig og det gjør jo ting bare enda verre. Vi snakker om en ond sirkel. Denne KAN brytes, men man er nødt til å få hjelp. Det kreves ekstremt mye å gjøre noe med slike problemer som dette.

Mat er trøst. En dårlig riktignok, men dog. Bedre enn andre rusmidler. Hadde du vært der selv ville du forstått.

Man blir gående med konstant klump i halsen, dårlig selvfølelse, negative tanker om både fortiden og framtiden og får en følelse av hjelpesløshet. Initiativ, gledesfølelse og positivitet blir ikketilstedeværende. Dette er følelser som hjemsøker en hele dagen, hele uka, hele måneden og i verste fall mange mange år.

Alt dette er faktorer som driver en til å gjøre dårlige valg i butikkhyllene. Det er lett å forstå at du ikke har opplevd noe liknende dette. Bare ta det til deg.

Og hvis det skulle være noe tvil, så ja, jeg vet hva jeg snakker om =P

[PlastBox]

Hva om dette var en helt annen diskusjon, og noen sa "Pedofili kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."? Det er faktisk akkurat like sant da pedofili er en biologisk legning på lik linje med både hetero- og homofili.

"Voldtekt kan sjeldent rettferdiggjøres, men veldig ofte forklares."?

Starter med disse jeg.
Her er det en gigantisk forskjell: Pedofili og voldtekt går utover andre mennesker. Overvekt rammer kun en selv. Har ikke tenkt å spinne videre her.

Går ikke overvekt utover andre enn en selv..? Dersom det er tilfelle, hvorfor hyler og skriker media om fedmeepedemien, sykefravær og økende sykehuskøer da? Hvorfor skyter nordmenns pengebruk på "diett-ditt" og "mirakelkur-datt" i været? Og ikke minst, tror du ikke overvektige er en belastning på velferdssamfunnet? Hvem tror du betaler for livsopphold og denslags når man får fedme-relaterte skader som dårlig rygg, ødelagte hofter, knær og ankler, slag, hjerte- og karsykdommer, alvorlig søvnapne? Hvem betaler uføretrygden? Jo, Norges arbeidende, friske befolkning.

Men, betyr dette at hun ikke kan gå ned i vekt? Vær så snill, forklar meg hvordan en røff barndom stopper deg fra å gjøre gode valg i butikken og å ta noen halvtimes gåturer i uka! Jeg har sympati for det hun gjennomgikk og jeg unner ingen en barndom som den hun beskriver, men jeg klarer ikke på noen måte å se logikken bak å si "Ja, jeg er så overvektig at det går på helsa løs, men jeg hadde en tøff barndom."

Alle kan selvfølgelig gå ned i vekt. Det er jo bare å frata noen maten.

Det jeg reagerer litt på er din tydelige mangel i innsikt ift hva som egentlig foregår oppi hodene til mennesker som er deprimerte og har vært gjennom en fæl barndom. Depresjon f.eks. resulteter i en kjemisk forandring i hjernen. Da er det dessverre ikke lenger bare å ta seg sammen. Det er ikke bare å spise mindre mat, så går en ned i vekt. Man vet man er helseskadelig overvektig og det gjør jo ting bare enda verre. Vi snakker om en ond sirkel. Denne KAN brytes, men man er nødt til å få hjelp. Det kreves ekstremt mye å gjøre noe med slike problemer som dette.

Mat er trøst. En dårlig riktignok, men dog. Bedre enn andre rusmidler. Hadde du vært der selv ville du forstått.

Man blir gående med konstant klump i halsen, dårlig selvfølelse, negative tanker om både fortiden og framtiden og får en følelse av hjelpesløshet. Initiativ, gledesfølelse og positivitet blir ikketilstedeværende. Dette er følelser som hjemsøker en hele dagen, hele uka, hele måneden og i verste fall mange mange år.

Alt dette er faktorer som driver en til å gjøre dårlige valg i butikkhyllene. Det er lett å forstå at du ikke har opplevd noe liknende dette. Bare ta det til deg.

Og hvis det skulle være noe tvil, så ja, jeg vet hva jeg snakker om =P

Har vært langt nede selv også. Gidder ikke dra i gang noen pissekonkurranse om hvem som har hatt det værst, men det jeg innser er at da jeg klarte å klore meg ut av uføret mitt på egenhånd led jeg antageligvis ikke av en klinisk depresjon. Når du sier at depresjoner resulterer i en kjemisk forrandring i hjernen så viser du bare at du ikke helt er med på notene. En klinisk, "ekte" depresjon skyldes kjemiske ubalanser i hjernen, det er derfor de er umulige å komme ut av på egenhånd.

Jeg er fullstendig klar over at en som faktisk lider av en sykdom som gjør at han/hun ikke har noen mulighet til å grave seg ut av grøfta de er nedi trenger hjelp så vel som medisinering og oppfølging.

Dette har ingenting med poenget å gjøre. At man lider av depresjoner eller angst eller hva-det-måtte-være betyr ikke på noen måte at kroppen (altså, forbrenningen) fungerer anderledes og at man dermed er dømt til å være overvektig. At du og andre gang på gang drar opp en gruppe jeg selv har presisert at til en viss grad er unntatt utsagnene mine gjør ikke at du har et poeng. De jeg har et problem med er de som leser KK og Allers og klager over at de har prøvd alt og aldri kommer noen vei fordi deres kropp fungerer heeeelt anderledes enn alle andres så det er bare å gi opp.

Som Sandvik og mange andre sier, får du ikke resultater så gjør du noe feil! Dette gjelder da ikke personen som har så sterke angstproblemer at han begynner å gråte av púr frykt når telefonen ringer og han ikke kjenner igjen nummeret. Det gjelder heller ikke en døende kreftpasient.

Det gjelder den feite kameraten/venninna vi alle har som ikke gjør annet enn å sutre og klage over hvordan de er dømt til å være 30++kg overvektige resten av livet grunnet gener eller sykdom!

[PlastBox]

Hva er det som fikk det til å klø sånn i tastaturmuskelen, Bunny? Jeg ser ikke at vi på noen måte er uenige. Virker for meg som om hele posten din går ut på å presisere at man ikke kan klaske et "Skjerp deg!" i bakhodet på klinisk deprimerte og forvente noen bedring..? Det gikk det vel ganske klart frem fra min forrige post at jeg også mener.

Jeg irriterer meg også over folk som blir medisinert opp og ned fordi de er "deppa" eller har en kjip, tung periode, uten at det faktisk er noe medisinsk galt med dem. Jeg ble for noen år siden selv tilbudt antidepressiva av min fastlege, men nektet glatt å ta det. Men, det er fór for en helt annen diskusjon.

I lys av det at jeg allerede har presisert at jeg ikke snakker om klinisk deprimerte og deres vektproblemer er det vel unødvendig å legge ut i det vide og det brede om problemene akkurat denne gruppen har? Siden du snakker om å holde seg saklig, mener jeg..

Hva din definisjon av sjikane er vet jeg virkelig ikke, men jeg har ikke en eneste gang formulert meg voldsomt ufint eller sagt noe bare for å såre. At jeg sitter på den siden av debatten folk er minst komfortable med å høre gjør da virkelig ikke mine meninger til sjikane..?

Kan vel ikke si stort mer enn at jeg tror du har missforstått postene mine grovt. Jeg har en bekjent som for mange år siden tok én p-sprøyte og, i følge henne selv, gikk opp 30kg. Greit nok, jeg kan ikke vite alle effekter preparatet hun tok har på alle kropper i verden, men problemet oppstår når hun mange år senere fortsatt skylder på den éne sprøyta mens hun spiser svære porsjoner av alt hun bestiller eller lager, og nesten alltid har vanvittig søte, overdådige desserter og kaker stående. Det har jeg et problem med, ikke at enkelte går opp i vekt fordi de får et medikament de behøver for å behandle en tilstand som er mer alvorlig enn overvekten de risikerer å ende opp med.