Livet skylder deg ikke en dritt! <-- Pedagogisk uriktig?

[PlastBox]

Først og fremst:

Fra caplex.no
sjikane (av fr. chicane), fornærmelse, forulempning; vanærende krenkelse. — sjikanere, utsette for sjikane; fornærme, forulempe; krenke; håne. — sjikanøs, fornærmelig, krenkende; ondskapsfull.

Jeg mener ikke å fornærme noen. Om enhver debatt som kunne ende med sårede følelser skulle blitt sensurert så har jeg vanskelig for å se hvordan ytringsfriheten og et fritt samfunn skulle kunne opprettholdes. Jeg mener ikke å fornærme, krenke eller håne noen og jeg er på ingen måte ondskapsfull. Dog jeg kan vanskelig få sagt hva jeg mener uten å fremstå som noe hardhudet og slem, da dette selvfølgelig er et sårt tema for alt for mange mennesker.

*

Igjen er poengene til motparten min i denne debatten lite gjennomtenkte. Å dra frem røykere som et eksempel på en gruppe som koster samfunnet penger men som heller ikke bør diskrimineres mot er så tøvete at det jeg ikke engang vet hva jeg skal si! Det er jo ikke engang lov for en brun bar å innformere potensielt klientell om at dette er et røykested, og at folk som besøker stedet gjør det "på egen risiko". Og hva med beskattning av tobakksvarer? På flyplassen i Nederland koster 5 pakker Petterøes tobakk i underkant av 30kr, i Norge koster hver pakke bortimot 180kr. Nei, røykere er en gruppe det i aller høyeste grad diskrimineres mot, selv fra aller høyeste hold. Siste nytt er at det i Alta og Sørum kommune er totalforbud mot røyking i arbeidstiden, noe LO sier er lovstridig.

Folk som opptrer uaktsomt i beruset tilstand og påfører andre skade er noe jeg ikke bryr meg med å si stort om i denne diskusjonen da jeg ikke ser sammenhengen. Det går på hver enkelts dømmekraft, og jeg kan ikke styre valgene folk tar. Men når det kommer til senskader på egen kropp som følge av alkoholmisbruk er dette noe som antagelig har blitt betalt for mange ganger over av personen det gjelder. Alkohol er, om du ikke har merket det, beskattet så overstadig tungt her i landet at innen man har drukket seg til en ødelagt lever har man gitt Staten mange titalls tusen kroner ekstra.

Hele listen din er egentlig bare tøv, for jeg brukte nettopp et helt innlegg på å presisere at jeg ikke er ute etter å henge ut tungt belastede grupper. Jeg ville aldri sagt "Skjerp deg!" til en heroinavhengig, en rullestolbruker, en gravid person eller noen med alvorlige psykiske lidelser (som vi begge allerede har fastslått at dreier seg om faktisk sykdom, som må behandles og medisineres deretter). Hvorfor i alle dager skriver du enda et innlegg der du anklager meg for å gå løs på de som ikke kan forsvare seg?

*

Jeg er fullstendig enig. Jeg betaler skatt slik at når jeg selv, mine nære eller hvem som helst andre i Norge har behov for utdanning, legehjelp, politi- eller brannassistanse og eldreomsorg, så får de det uten å tenke et øyeblikk på kroner og ører. Ser heller ikke av hvilken relevans dette utsagnet er, men det var kanskje bare en liten "off topic" du følte for å dele?

*

Jeg beklager at jeg er realist og kaller en spade for en spade. Jeg forsøker å holde en noenlunde interessant skrivestil som selv om jeg langt i fra er noen ordkunstner klarer å holde oppmerksomheten din gjennom mine alt for lange poster. Om du oppfatter det jeg skriver som krenkende setter jeg pris på konkrete eksempler der du ikke bare drar ut en vilkårlig setning men leser, forstår og tar med hele sammenhengen.

Dersom du ser hvilken prosentandel av befolkningen som var overvektige for 50 år siden så ser du hvem som faktisk hadde kroppslige sykdommer som gjorde at de ikke hadde et valg. At jeg påpeker at dette tallet garantert er betydelig lavere enn dagens tall, på tross av null behandling av f.eks. hypotyreose på den tiden, er ikke ment som en krenkelse. Det er fakta, og det slår meg som merkelig at vi i den vestlige verden på 40-50 år har blitt vanvittig mye feitere dersom matinntak og aktivitetsnivå ikke har noe å si. Det stemmer i allefall ikke at alle overvektige kan og bør unnskyldes, siden det antagelig er noe galt med dem og overvekten er hinsides deres kontroll, for da hadde andelen av overvektige og grovt overvektige vært den samme for 50, 100 eller 1000 år siden.

Det er forresten omtrent 30-40 år siden man begynte den voldsomme anti-fett propagandaen som til dags dato florerer like friskt og herlig på tross av undersøkelse på undersøkelse som viser at sukker gjør deg syk mens bra fett gjør deg frisk.

Skal du påstå at det er ren slump og tilfeldighet at mennesker i alle aldre i snitt har en mye høyere fettprosent nå enn for 30-40 år siden, da denne propagandaen startet..? I løpet av samme periode har hjemmeunderholdning og velstand eksplodert, og maskiner og verktøy gjør jobben arbeidende mennesker måtte gjøre før. Fotball og turer har blitt erstattet med Amiga, Super Nintendo og XBox 360 og selv gymnastikk er omtrent kuttet ut av grunnskolen.

Skal du virkelig kommer her og påstå at noen (statistisk sett) betydelig del av den overvektige befolkningen har sykdommer..? At det vi generelt putter i munnen samt aktivitetsnivået vårt ikke har noe å si?

[Madqar]

Når du sier at depresjoner resulterer i en kjemisk forrandring i hjernen så viser du bare at du ikke helt er med på notene. En klinisk, "ekte" depresjon skyldes kjemiske ubalanser i hjernen, det er derfor de er umulige å komme ut av på egenhånd.

Ordkløveri?

At man lider av depresjoner eller angst eller hva-det-måtte-være betyr ikke på noen måte at kroppen (altså, forbrenningen) fungerer anderledes og at man dermed er dømt til å være overvektig. At du og andre gang på gang drar opp en gruppe jeg selv har presisert at til en viss grad er unntatt utsagnene mine gjør ikke at du har et poeng. De jeg har et problem med er de som leser KK og Allers og klager over at de har prøvd alt og aldri kommer noen vei fordi deres kropp fungerer heeeelt anderledes enn alle andres så det er bare å gi opp.

Jeg har da aldri sagt at kroppen fungerer annerledes for dem med depresjon? Det Bunny skriver om ang medisiner stemmer det. Det jeg sa var at hjernen faktisk fungerer annerledes som følge av den kjemiske forandringen, og det er dette som gjør det til en sykdom og som gjør situasjonen vanskelig for andre mennesker å forstå.

Leste en kronikk noen linket til (husker ikke adressen i farta) der forfatteren var en selverklært "big girl". Personen var fullstendig klar over at hun var meget overvektig og at overvekt ikke er noe positivt, men la skylden på en meget hard og traumatisk oppvekst som barnehjemsbarn. Jeg er et menneske jeg også og har full sympati for at denne personen har hatt en grusom barndom.

Men, betyr dette at hun ikke kan gå ned i vekt? Vær så snill, forklar meg hvordan en røff barndom stopper deg fra å gjøre gode valg i butikken og å ta noen halvtimes gåturer i uka! Jeg har sympati for det hun gjennomgikk og jeg unner ingen en barndom som den hun beskriver, men jeg klarer ikke på noen måte å se logikken bak å si "Ja, jeg er så overvektig at det går på helsa løs, men jeg hadde en tøff barndom."

Dersom forfatteren faktisk ville er det ingen som stopper henne fra å spise bedre og mindre, det er faktisk ingen som stapper mat ned i halsen hennes.

Det var denne historien og disse menneskene jeg siktet til når jeg svarte deg i forrige innlegg. Altså mennesker med problemer som denne personen har. Du ba noen forklare deg, og det gjorde jeg.
Det var ikke KK og Allers-leserne jeg snakket om.

Jeg ser du er glad i å skrive, men er dette en konkurranse om å skrive mest mulig eller? Det kan virke som at du prøver å vri deg litt unna med å skrive og skrive og skrive, slik at det blir vanskelig å ta tak i noe som helst av det du skriver om =P

[Malaki]

Jeg mener ikke å fornærme noen. Om enhver debatt som kunne ende med sårede følelser skulle blitt sensurert så har jeg vanskelig for å se hvordan ytringsfriheten og et fritt samfunn skulle kunne opprettholdes. Jeg mener ikke å fornærme, krenke eller håne noen og jeg er på ingen måte ondskapsfull. Dog jeg kan vanskelig få sagt hva jeg mener uten å fremstå som noe hardhudet og slem, da dette selvfølgelig er et sårt tema for alt for mange mennesker.

Kjære ”PlastBox”,

Du har sagt mye i dine innlegg som er så enkelt å nikke anerkjennende til.  Du formulerer deg dyktig, og din retorikk kan tilsynelatende virke logisk…-på samme måte som han andre skribentens retorikk kan virke logisk (han som har forårsaket denne tråden med sitt innlegg.), og som kan synes selvkonkluderende.

Jeg tar utgangspunkt i uttalelsen din ovenfor for å sette søkelys på hvor retorikken din kan synes å ha en logisk svikt, -i hvert fall i mitt hode   

"Jeg mener ikke å fornærme noen." Dette tror jeg deg på, kjære PlastBox.  På et generelt grunnlag!  Utfordringen din blir å erkjenne at et slikt utsagn faktisk forplikter!  Så ikke fornærm noen da!  Enkelte har faktisk gitt uttrykk for at det er nettopp det du gjør!  At du, til tross for at du påstår at du ikke mener å fornærme noen, faktisk likevel kan gjøre det.  At du deretter velger å gå i skyttergraven og gjemme deg bak ord som ”ytringsfrihet”, og ”et fritt samfunn” avslører vel at du sliter litt med troverdigheten?  Ser du, kjære PlastBox, at mange tenker at du forsøker å helgardere deg?  ”JEG FORBEHOLDER MEG RETTEN TIL Å SI HVA JEG MENER, SELV OM NOEN SKULLE BLI FORNÆRMET (som kan synes å være din egentlig agenda), MEN JEG MENER IKKE Å FORNÆRME NOEN!!”  Dette er et paradoks, og en logisk brist, slik jeg ser det.  Og dine innlegg, kjære PlastBox, inneholder massevis av slike paradokser.

Det fører meg over på et annet aspekter ved dine innlegg, og som jeg grubler litt på.  Ja, det gjelder han andre skribenten også, han som har forårsaket denne tråden med sitt innlegg:

Generalisering!  Jeg opplever at du generaliserer problemer andre mennesker bærer på.  Sjøl så jobber jeg som sykepleier i psykiatrien, og arbeider med Ola og Karis psykiske lidelser daglig.  Min hverdag befinner seg lysår fra den statistikk, generalisering og forsøk på å definere mennesker med plager/lidelser, som en homogen gruppe man kan behandle seg ut av ved hjelp av en universalnøkkel.  Min jobbhverdag går faktisk ut på det motsatte: å individualisere lidelsene og se på det enkelte menneske bak deres lidelser.  Å generalisere mennesker (overvektige, undervektige, røykere, ja alle mennesker…) vil oppfattes som en FORNÆRMELSE mot andre, kjære PlastBox.  Ser du den?

Da nærmer jeg meg en finale  .  Ytringsfrihet er en, av flere, forutsetninger for det demokratiet vi ønsker oss.  I et slikt perspektiv, så har du, og han andre, selvsagt rett til  meningsytring.  Dessverre (??) så har kanskje samfunnet endret seg dit hen at man er mer opptatt av å hevde sine rettigheter, enn å erkjenne at med rettigheter også utløses et ansvar?  Du, og han andre karen, har nok et ønske om å si noe som kan hjelpe andre, for eksempel overvektige, det gir ytringsfriheten dere anledning til.  Og kanskje vil ordene deres hjelpe noen også?  Og man kan slå seg på brystet, som han andre karen, og fortelle hvor flink man er?  De fornærmede holder beskjemmet munn, og vi hører aldri noe fra dem…  Enkle løsninger på kompliserte utfordringer!!!

Så vil jeg helt til slutt ønske deg en fin dag 

[PlastBox]

Takk for direkte svar, Malaki! Er alltid moro, kanskje til og med lærerikt å snakke med noen som ser ting fra et annet perspektiv enn en selv.

Når jeg sier jeg ikke mener å fornærme noen men alikevel tråkker på såre følelser, så er jeg klar over at dette kan fremstå som noe paradoksalt. La jeg klargjøre hva jeg mener. Dersom jeg som del av en debatt statuerer et faktum eller artikulerer en mening basert på fakta og personlige observasjoner, så er det ikke ment som en krenkelse. Dersom jeg hadde sagt "Hold kjeft ditt feite, dumme rasshøl! Klarer du ikke å styre hva du spiser, så er du ikke intelligent nok til å snakke høyt!" eller noe lignende så hadde det vært et personangrep, og ganske åpenbart noe jeg sa for å såre. (Edit: og selvsagt noe jeg aldri ville funnet på å faktisk si til noen!)

Så la meg omformulere det jeg sa: Jeg sier ikke det jeg sier for å såre noens følelser. Det er ikke motivasjonen bak noe av det jeg sier. Når jeg diskuterer noe så er det fordi det er stimulerende med en "intellektuell duell" i ny og né og argumentene mine er ment for å belyse fakta eller personlige meninger.

Derfor føler jeg ikke det er noe grunnleggende galt med å si at meningen ikke er å såre, og påpeke at jeg er fri til å stå på min side av debatten selv om det jeg sier er ting folk ikke er komfortable med å høre. For å være ekstra pedantisk.. Jeg har faktisk retten til å si hva jeg vil uavhengig av hvems tær jeg tråkker på, men jeg føler ikke at å stå på "feil" side av en seriøs debatt automatisk gjør at alt jeg sier skal devalideres og kalles sjikanering og fornærmelser.


Når det gjelder generalisering.. Det er flott at du har en jobb der du får hjelpe mennesker som trenger det. For å snu litt på saken, jeg jobber som IKT-konsulent og systemutvikler/-designer. En stor den av jobben min er evnen til å sette ting i system, og det føler jeg at jeg gang på gang har gjort på en korrekt måte her.

Jeg har jo allerede sagt at de som faktisk trenger hjelp er unntatt argumentene mine. Hvorfor klarer ingen av dere å få med dere dette, enda jeg sier det i hver eneste forbannede post? Det er et Strawman-argument av laveste sort, når dere forsøker å si at mine påstander og observasjoner er feilaktige fordi de ikke passer når dere påfører dem til en del av befolkningen jeg igjen og igjen har presisert at jeg ikke refererer til!

Flodbølgen av overvekt vi ser i dag skyldes matvaner og aktivitetsnivå, punktum finale. Det er ingen vei rundt det! Ja, enkelte sliter med sykdom, psykisk såvel som fysisk, men som jeg har sagt før: Correlation does not imply causation! Man kan ikke si "Enkelte overvektige har ingen skyld selv, ergo har ingen overvektige skyld selv." noe mer enn man kan si "Enkelte drap begåes med kniv, ergo er alle som eier en kniv en drapsmann.". Der snakker vi logisk brist, min venn!

Jeg er ikke en idiot. Jeg vet at jeg ikke hjelper noen som har alvorlige problemer ved å skrive på et online forum, enten jeg unnskylder og duller med dem eller jeg forkjemper en realists verdenssyn. Det jeg derimot kan gjøre, og gjør etter beste evne, er å dra vennene mine på trening, passe litt på hva de putter i seg, tilby min hjelp til de som trenger å gå ned endel kilo, og ellers være der om de trenger meg.

Takk det samme, ha en fin dag og takk for et godt formulert svar! =)

[TerjeL]

Så, PlastBox, har vi skjønt deg rett i at det du FAKTISK mener er noe så åpenlyst at de som ikke har alvorlige sykdommer og lidelser som igjen forårsaker fedme og overvekt bør ta seg sammen og ikke skylde på andre enn seg selv?

[PlastBox]

Så, PlastBox, har vi skjønt deg rett i at det du FAKTISK mener er noe så åpenlyst at de som ikke har alvorlige sykdommer og lidelser som igjen forårsaker fedme og overvekt bør ta seg sammen og ikke skylde på andre enn seg selv?

Jeg mener at en forsvinnende liten del av den overvektige og grovt overvektige befolkningen faktisk har et medisinsk problem å gjemme seg bak. Jeg mener at vi trenger å kutte ned på sympatien og unnskyldningene så alt for mange overvektige gjemmer seg bak, og få i stand gode tiltak for å diagnostisere og hjelpe de som faktisk behøver det. Jeg mener ikke at alle overvektige er late slabbedasker som bare trenger å "ta seg sammen", men jeg mener at ansvarsfraskrivelsen og nivået av "willfull ignorance" i samfunnet er sjokkerende. Folk spiser for mye, beveger seg for lite, blir feite, og prøver en diett eller fem fra nyeste KK eller Allers. De feiler (selvfølgelig, ting som "eple-dietten" er ikke verken sunt eller holdbart), og klager og syter over vektproblemene sine mens de spiser lyse baguetter med nugatti. Dette er i tilfelle det skulle være uklart ikke en generalisering, men noe jeg ser innen såvel som rundt min vennekrets.

For å utdype litt:
Jeg har en bekjent som sier hun la på seg 30kg grunnet ei p-sprøyte. Jeg har ikke kompetanse til å si at det er umulig, men problemet mitt her er at det er ca. 6 år siden hun tok sprøyta. Alle som kjenner henne vil kunne bekrefte at hun inntar langt over det anbefalte daglige kaloriinntaket til en kraftig mann. Hun er og har alltid vært (rent bortsett fra overvekten) en sunn, blid og oppegående person. Så i hvilket univers er det akseptabelt at hun klager over overvekten sin..? Dette er i allefall et prima eksempel på noen som i aller høyeste grad er ansvarlig for sin egen situasjon, selv om p-sprøyta for 6 år siden for alt jeg vet kan ha medført den initielle vektøkningen.

Har også to andre venninner med en BMI på ca. 27,5 og 30. Det er heller ingenting voldsomt galt med dem (de har begge vært på fulle checkups hos leger). De er begge oppegående jenter som forstår at en så høy BMI når man er under 20 og kroppen er på sitt sunneste veldig lett kan bli til grov overvekt senere i livet. De klager fra tid til annen på vekten, på gamle klær de er glade i som ikke passer, men hun ene lever på loff med nugatti, bensinstasjonpølser og pasta mens hun andre generelt spiser alt for lite og ugjevnt. Hva er logikken?

Har også to kamerater som er "bigboys". Han ene er vel rundt 178cm, veide på sitt meste 135-140kg og har hatt flere små hjerteinfarkt. I 2009 kom han i gang med litt styrketrening og testet ketose, og var raskt nede i 114kg. Sist jeg snakket med han var han oppe i >125kg igjen men han innrømmer i allefall gladelig at hans kropp er hans ansvar, og at hans overvekt er hans feil.

Han andre var på det meste oppe i 143kg. Var nede i 95kg etter "fatcamp" (som han kaller det) alá Grete Roede. Han har sklidd opp igjen mot 110kg men er i full gang med ketose og stortrives med å være skikkelig mett for første gang på flere år, og koser seg med lavcarb-ostekake. Han er også klar over at hans overvekt er hans egen feil, og jobber beinhardt med å bedre seg selv.

Alt dette er selvfølgelig personlige anekdoter, og flertall av "anekdote" er ikke "data", som det sies. Alikevel påvirker det meg og mitt syn på verden at halvparten av min nære omgangskrets per både medisinsk definisjon og eget selvbilde er overvektige, men bare én har tatt seg bryet med å lære seg noe om kosthold og jobbe for å bedre seg selv, kroppen og helsa si.

[TerjeL]

Ikke for å være frekk, men...

[PlastBox]

Hahaha, tar meg ikke nær! Kjekt med en god latter, og den posten var definitivt en god latter verdig!

Det er åpenbart når du fremstiller det sånn du gjør. Selvfølgelig mener jeg at de som er skyld i egen overvekt også er ansvarlig for å gjøre noe med problemet.

Det som tydeligvis ikke er så åpenbart (og som folk reagerer på) er at jeg påpeker at dersom nesten halve befolkninga (tenker da USA ol.) led av sykdommer som gjorde dem overvektige, så ville halvparten av befolkninga vært overvektige også for 50 år siden! Dette er (som jeg har påpekt ørten ganger allerede) langt ifra sant.

Det jeg sier, som folk reagerer på er at de aller fleste overvektige ikke kan skylde på annet enn seg selv for sin overvekt! Kanskje led de av en hormonell ubalanse, kanskje hypotyreose, kanskje de var i en røff periode og brukte mat som trøst, men flere år senere er de alikevel ansvarlige for sin fortsatte overvekt når alt kommer til alt.

Se forresten gjerne på den forrige posten min. Oppdaterte den endel med et par personlige anekdoter, og blir alltid glad for feedback enten den er negativ, positiv eller just plain funny! ^^

[Fsk]

NM i å skrive lange innlegg eller? Blir mye prat nå og lite essens igjen. Bra gjort er bedre enn bra sagt!:-)

God helg!

[PlastBox]

NM i å skrive lange innlegg eller? Blir mye prat nå og lite essens igjen. Bra gjort er bedre enn bra sagt!:-)

God helg!

Beklager at jeg ikke er så begavet som deg, som klarer å skrive et innlegg på tre hele setninger som ikke har noe med diskusjonen å gjøre i et forsøk på å latterliggjøre meg i stedenfor å ta opp eller kontre noen av poengene mine!

God helg!

[Madqar]

Jeg har jo allerede sagt at de som faktisk trenger hjelp er unntatt argumentene mine. Hvorfor klarer ingen av dere å få med dere dette, enda jeg sier det i hver eneste forbannede post? Det er et Strawman-argument av laveste sort, når dere forsøker å si at mine påstander og observasjoner er feilaktige fordi de ikke passer når dere påfører dem til en del av befolkningen jeg igjen og igjen har presisert at jeg ikke refererer til!

Leste en kronikk noen linket til (husker ikke adressen i farta) der forfatteren var en selverklært "big girl". Personen var fullstendig klar over at hun var meget overvektig og at overvekt ikke er noe positivt, men la skylden på en meget hard og traumatisk oppvekst som barnehjemsbarn. Jeg er et menneske jeg også og har full sympati for at denne personen har hatt en grusom barndom.

Men, betyr dette at hun ikke kan gå ned i vekt? Vær så snill, forklar meg hvordan en røff barndom stopper deg fra å gjøre gode valg i butikken og å ta noen halvtimes gåturer i uka! Jeg har sympati for det hun gjennomgikk og jeg unner ingen en barndom som den hun beskriver, men jeg klarer ikke på noen måte å se logikken bak å si "Ja, jeg er så overvektig at det går på helsa løs, men jeg hadde en tøff barndom."

Dersom forfatteren faktisk ville er det ingen som stopper henne fra å spise bedre og mindre, det er faktisk ingen som stapper mat ned i halsen hennes.

Okej. Du har sagt at de som faktisk trenger hjelp er unntatt argumentene dine. Det kræsjer med det du skriver om ang Big girl. Så denne jenta er ikke i gruppen som er unntatt argumentene dine? (for vi kan i høyeste grad regne med at hun i veldig lang tid har slitt med psykiske problemer) Deretter skriver du likevel at du ikke klarer å se logikken i at en tøff bardom kan resultere i overvekt, som var hennes tilfelle (har allerede forklart hvorfor tidligere). For det er jo ingen som har stappet maten ned i halsen hennes......

Var det en glipp?

[PlastBox]

Takk for nok et solid svar, og for at du har orket å grave i mine alt for lange poster.

Nja, glipp og glipp.. Jeg mener hun bør oppsøke, og få all den hjelpen hun trenger med sine psykiske problemer slik at hun også kan ta tak i de mer håndfaste helseproblemene hun lider av.

Det var vel "ulogisk" av meg å se etter logikk i oppførselen til en psykisk syk person. Jeg forstår ikke, og kan ikke forstå logikken bak å unnskylde et så alvorlig problem med en så (rent praktisk sett) enkel løsning og grunnet min egen natur vil jeg aldri bli tilfreds eller komfortabel med svar som "Det bare er sånn, aksepter det.".

Jeg innser at jeg ikke kan se verden gjennom forfatterens øyne så jeg aksepterer at det er sånn situasjonen er for henne fordi jeg må, men jeg kan ikke påstå å se noen logikk (dog, det er vel helt feil ting å lete etter).

Edit: se forresten siste posten min på side 7, så forstår du mer hvilken type oppførsel jeg faktisk har et problem med.

[PlastBox]

Bunny:

Det var en disgresjon jeg følte jeg måtte svare på, da røykere er en gruppe det diskrimineres mot i minst like stor grad som overvektige, og resten av listen ikke kan oppfattes som annet enn et forsøk på hersketeknikk og latterliggjøring. Jeg har vel hele veien sagt (eller i allefall ment) at de som har så alvorlige problemer at de trenger hjelp selvfølgelig skal få det. Poenget mitt er at man med bittelitt logikk og globalt og/eller historisk perspektiv lett ser at en meget stor andel av overvektige ikke er der de er grunnet problemer som krever behandling på lik linje med flere av gruppene du nevner.

Det er tydeligvis vanskelig for folk å lese ting jeg skriver i sin helhet. Jeg skrev med uthevet tekst at jeg ikke sammenligner overvektige med overgripere. Det jeg skrev der var som jeg tydelig presiserte ment for å vise hvor lite nyttig utsagnet til posteren jeg svarte var, ikke for å dra paralleller mellom de nevnte gruppene.

Du trenger heller ikke forsøke å få meg til å fremstå som en smålig, asosial knøl. Problemet mitt er ikke grunnet en håndfull mennesker eller venner som klager, men heller tydelige trender man ser i hele den vestlige verden. Dette er faktisk nåtidens største helseproblem og jeg reagerer naturlig nok sterkt på "Big is Beautiful"-mentaliteten (som er unnskyldning for overvekt tatt til det ekstreme).

Jeg har allerede forklart dette i allefall to ganger uten at noen har fått det med seg, men her kommer det igjen:

- Utenfor den "vestlige verden" er overvekt et ikke-problem. Overvekt eksisterer rett og slett ikke i noen betydelig grad, på tross av levekår langt værre og risiko for psykiske traumer langt større enn i Norge.

- For 50 år siden var ikke overvekt et problem i det heletatt. Dette på tross av at levevilkårene også var mye tøffere her på den tiden enn i dag, og behandling for f.eks. hypotyreose var ikke-eksisterende.

Når prosentandelen av overvektige har økt så vanvittig kraftig som den har de siste tiårene er jeg nødt til å spørre meg selv: "Hva er forskjellene og likhetene mellom vår vestlige livsstil, og ikke-vestlige land og Norge for 50 år siden?"

Svaret er:

- Vi er dønn like. Genene er de samme. Forutsettningene fra naturens side forrandrer seg ikke på 50 år, og forskjellen på oss og f.eks. befolkningen i Asia er knusende liten hva fysiologi og gener angår.

- Forskjellene i kosthold og aktivitetsnivå er enorm. Utrolig energitett mat med kilo på kilo raffinert sukker, mot grønnsaker, frukt og kjøtt. Stillesittende arbeid og fritid tilbragt forran TV eller PC, mot hardt fysisk arbeide og utendørs lek og hobbyer.

Antall overvektige i "vesten" har de siste tiårene steget dramatisk. De eneste forskjellene på oss og befolkninger der overvekt er et fremmedord er kosthold og aktivitet. Hvorfor insisterer folk alikevel på å innbitt forfekte denne troen på at noen statistisk relevant del av overvekten vi ser i dag ikke skyldes kosthold og aktivitet..?

[Madqar]

Takk for nok et solid svar, og for at du har orket å grave i mine alt for lange poster.

Nja, glipp og glipp.. Jeg mener hun bør oppsøke, og få all den hjelpen hun trenger med sine psykiske problemer slik at hun også kan ta tak i de mer håndfaste helseproblemene hun lider av.

Det var vel "ulogisk" av meg å se etter logikk i oppførselen til en psykisk syk person. Jeg forstår ikke, og kan ikke forstå logikken bak å unnskylde et så alvorlig problem med en så (rent praktisk sett) enkel løsning og grunnet min egen natur vil jeg aldri bli tilfreds eller komfortabel med svar som "Det bare er sånn, aksepter det.".

Jeg innser at jeg ikke kan se verden gjennom forfatterens øyne så jeg aksepterer at det er sånn situasjonen er for henne fordi jeg må, men jeg kan ikke påstå å se noen logikk (dog, det er vel helt feil ting å lete etter).

Edit: se forresten siste posten min på side 7, så forstår du mer hvilken type oppførsel jeg faktisk har et problem med.

Klart hun bør oppsøke hjelp. Logikken er manglende initiativ og et mørkt syn på tilværelsen som gjør at man ikke orker. Ikke på noen måte fordi man er slapp av natur, men fordi man er syk. Dra det til det ekstreme så finner man de som sover, spiser og går på do, og ellers bare sover og ikke klarer å komme seg ut døra, annet enn når de må handle mat.
Voldsomt destruktivt for mennesket som er avhengig av det sosiale.

Vel, jeg har talt for de psykisk syke. Så stiller saken seg fullstendig annerledes for de som ikke egentlig sliter med noe, annet enn liten vilje til å gidde å spise sunt og trene/være i aktivitet regelmessig.