Interessene har vært noke ymse, og det er vel ett resultat av at jeg har vært undersøkende på mer enn èn ting. Og sånn. Jeg har dog vært glad i fagstoff og kjernemateriale nærmest mulig grunnen, en tid trodde jeg også på fakta flere enn fra 2 kilder (Godt & vondt), og hipp hipp hurra for dikt og oppdiktede historier som underholder i den grad at verdens dårlige side slipper taket, for en stund. Fantasien brukes imidlertid kreativt med sannheten inntakt i det åndelige materialet. Likevel har jeg syslet med litt frittsvevende påkjeme, men jeg tror muligens at mine skjønnlitterære skriverier passer best som, ja, ren skrivetrening. Men det er ikke verre enn at jeg her presenterer dem for de som kunne ha interesse av å se hvordan det går når en faglitterær skrivemann begir seg inn i diktingens verden. Obs: Påberopelse av kunstnerisk særpreg og egenverdi i ethvert tilvirket verk uavhengig av kvalitet i øyne andres enn egne. Kvine kvad i trimsoga. Lagnaden og vegen vidare. Og i 2003 kom jaggu meg det Gode rett inn i stua og fyrte opp igjen blodpumpa som var i ferd med å stivne i en stopp. Det var så gnistene føyk! = Nytt tema på banen, Godt, ondt, ånd, den andre siden, en ny bevissthet, det øverste og nederste nivået, Sannheten. Jeg fikk se styrende intelligens, to motpoler, deeper down than remembered and so high in the sky that it`s out of the eye. Etter møtet med den Gode, og det fryktelige på nytt nivå, seig sakte nyfrelstsyndromet ut av årene, kreftene kom sakte inn igjen i lårene, jeg reiste meg, og jeg vandret inn i nye tider i det naturlige. Jeg begynte å vandre de siste årene fra 31 års alder. Men det var et nytt menneske i det gamle. Men før:

Min første lange stil, historie, roman da, kalte jeg Tenkerne. Den ble ikke publisert. Den er borte vekk. Gla for det. Den var første skrittet på veien til å lære meg å skrive. ”Meg ble etter hvert bedre å skrive.” Den andre romanen jeg skrev fikk navnet ”Ranerne”. Jeg skrev den med bandasjert skrivehånd og èn finger. Èn bok. Èn finger. Jeg hadde senebetennelser i begge underarmene, også kalt kronisk musesyke. Ja, bortimot et helt musebol i hver hånd. Denne Ranerne var nok et verk som mer ble skrivetrening enn noe annet. Mer skrivetrening ja. Komma, det har vært mitt skriveriers mareritt. Men ideen bak fortellingen om Ranerne, antar jeg var god nok til å kunne ha blitt til noe. Boken bærer dog preg av at forfatteren kjeder seg og ikke lever seg inn i skrivingen. Jeg pleide å bo foran datamaskinen inntil jeg hadde tatt ut siste ”dråpe blod”. Jeg drev meg til å skrive inntil hjertet holdt på å hamre seg ut av brystkassa. Lite kreativ skriving blir det av sånt, når du er så lei at svetten løsner i panna bare du ser den firkanta skjermen stå der som ramma rundt et tomt liv.

Så begynte jeg på en ”helsesak”, en skjønnlitterær historie med rimelig innskriving av egne erfaringer, hendelser og dreining mot visse hendelser. Om mine vannkopper og kjøttskjæring, for eksempel nesten. Jeg kalte den uferdige historien for Legens brød, den andres død. Antar jeg på den tiden var rimelig forarget på legestanden etter at jeg ble nektet sykemelding på tross av senebetennelser i ryggen, og av den grunn mer eller mindre bukket under (today I blame the devil because all the hurt and dirt is his.) Men tilgivelse er vakkert, og den fungerer fint, i, for og mellom mennesker, friskere kan man også bli av det. Hanskene på hylla og rene ark. Life goes on. Here comes another day in eternity.

Jeg innså at fortellinger på romanlengde ikke var noe for meg. Jeg klarte ikke å avpasse kreftene i skrivingen, og tidvis gikk jeg tom for kreativitet og skrivelyst (burned out could have been my middle name). Et lys ikke bare brent i begge ender, men totalt tidvis nedsmelta over hele plata, det bærer nok ”mycket møjlitt historierna” preg av. Men det er moro, av og til.

Jeg prøvde meg på noen noveller i 1999, disse: Planlagt drap, Kofferten (inspirert av Alfred Hitchiker eller sånn, og siste novelle; Avskjedsbrevet. Det la seg som mer passende med bye bye enn by pass. Vel, disse novellene ble aldri sendt til noe forlag. Sorrybrevene fra Cappelen og Ashough fra den tidligere Ranerne, hintet om at jeg trengte å trene på bokstavkombinasjonene og ordsammensetningen, og muligens bare blåse noe liv i hele dritten, men det fikk meg til å vedgå det jeg allerede visste. Virkeligheten ligger så mye nærmere. Jeg må ha med sannheten for å få fram livet. Tull er bull i grunn, sant i den grad det er skrevet, og mens tull og bull dekker et lite segment (ånd = innhold), så er livet en sammensetning av så mange flere.

Beste fortellerkunstner jeg har lest noe av, er fra to faktisk. William Peter Blatty (Exorcisten), og Lloyd C. Douglas (Men jeg så ham dø, Doktor Hudsons hemmelige dagbok). Disse legger fantastiske historier på bordet, og gjør det med et språk og ordlegging du bare er nødt til å elske. Utover disse skremmende til storslåtte skildringer og fortellerkunster, så er det moro med moro. Jeg har ikke forfatteren på mange av de gode historiene jeg har hørt, og få av dem husker jeg med det stressnivået som bobler under denne bulkete pannebrasken hvor mest fanges opp innenfra og mindre andre veien, men en god del av historiene kommer fra nord, ja de gjør det altså, og der oppe er til og med banningen velsignet. Så med en fatter named Storm fra Værrike Fauske, og et par gamle vinylplater fra Rallkattelia, sarte sjeler, se opp! Å innj i grønheite svartte glo-koka hannj tinnjdran` borti`sanktans`luke heite syr-blåsan førr ein gløggskvættan skysannja sjeivsvætta igjennfåkken snøskavl der han fòr å issje akkurat stilljedilla å slang som en skitfull slingremåse.

Så kom turen til romanens verden igjen. Denne gangen inspirert av fæle grøsserhistorier. Jeg kalte ordsamlingen for Helene. Romanen fra hvis forfatter var gla i titler med ett –1- ord, handlet om det ondes nærvær i Lodalen, et lokalt og eksisterende sted på jord. Dalen har vært brukt i reklame for flere nasjonale selskaper. Storebrand sin nylige reklamefilm eksempelvis (sendt på tv2, 2006). Den ene livsforsikringssnutten spilt inn i Lodalen, et område i Norge med kanskje de største, mest dramatiske og voldsomme naturkatastrofene vi kan se tilbake på. Her hadde If hatt utrolig lite å hente, for omtrentlig hele samfunnet/samfunnene, har gjennom tidene blitt totalt knust og ødelagt. Et norsk folk fra vest, hardt prøvd i det jorden kan best, fylle sjelen med sorg og smerte. Naturkatastrofer overgår mennesket. Som for eksempel bølger på 80 meter som tar hundrevis av liv, som tar lavlandets gårdsbruk og pløyde åkrer med til fjells, og bare etterlater renvasket steingrunn. Jeg lurer på hvorledes denne dalens historier ikke har blitt et tema i norsk/utenlandsk film/skriving. Det er en mektig historie med voldsomme minner for de som kom fra det. For generasjonene igjen: Det er et fjell som kommer ned. Kjenn, dalen: Se det for deg neste gang du legger hodet bakover for å se på fjelltoppen som ruver over deg, at hele fjellet plutselig tipper forover og kommer dundrende ned. Det suser luftig før braket som er for stort for øret. Tilbake, opp i dalen: En kort sekvens fra en gammel skrekkfilm er også hentet ut fra Lodalen for en del år tilbake. Lodalen, fascinerende, trolsk, både vakker, skremmende og mektig. Mektig. En grøsserhistorie finner seg vel hjemme her på ingen tid. Helene er en liten jente. Hun kommer bort etter at foreldrene er å finne drept. Drept av noe med voldsomme krefter. Likene er ille tilredt..
Vil du møte Helene?

Så kom en lang pause fra skrivelysten i forhold til de ”sågodtkalte” og såkalte skjønnlitterære skrivesprang. Jeg fordypet meg i den faglitterære verdenen og skrev om det jeg kjenner best her i verden: Alt om trening. Jeg leste, skrev og bygde opp det som etter hvert ble trim.no. Jeg så sidetemaet muskler og kropp som så stort at jeg ville ha det med i bygningen som et eget konsept, men da måtte jeg finne en mann som kunne, ville og bygge og bo på iform.no. Jeg fant Geir og han kjørte i gang som redaktør på www.iform.no. Av og til kaller jeg han supermann. Og en tid senere kom også www.slankenett.no med i det gledelig papirløse helseforetaket. Og jeg som har takkebrev i stedet for studiebevis og er fyldig oppdannet i stedet for utvannet utdannet, så at trim.no hadda noget godt at bjuda på.

Sammen seiler disse nettstedene som en skute under samme kurs gjennom for det meste fredfylte farvann, mens et og annet skjær dukker opp, og noen ganger krenger vinden fartøyet. Men jeg nynner på hvem som styrer båten i de tider når det da ”går så bra”, og stoler på veien gjennom mølja. Lurer på om ikke det kan være en liten redningsbåt. Et kommende skipsforlis etter utblåste lanterner og slukte fyrtårn, vil ikke være noe Titanic uansett hva noen skulle hevde. For Titanic var en stor ting, som verden. Og Titanic stiger ikke, den bare sank.

Imidlertid kom den Skjønne interesse smygende tilbake, etter hvert, og jeg påbegynte min 3. roman, kalt og frafalt ”Grusomt Regn”. (se litt planlegging her, Grusomn Regn, disp.). Dette skulle bli en ny grøsser. Jeg må innrømme at Stephen var med meg i tankene. Dog ikke i pennen. Jeg mener begynnelser er lovende. Men Grusomt Regn støvet ned. Jeg fullførte aldri historien. Kanskje jeg skulle gjort det. Kanskje ikke. De er så forbaska kjedelige å få de svarbrevene fra forlaget… Du kjenner dem igjen da de som oftest kommer sammen med returen av manuset. Når jeg i etterkant betrakter skriveriene, så skjønner jeg godt at returen måtte komme. Som fyllesyke etter ei beinhard kule. Det bare må komme. Du vet det. Men du hater det. Og du lover aldri mer. You know. Å så begynner du å kjede deg, igjen. Mennesket er en dreven skapning. Kor tid får handa kvile?

Etter frafallet på sistnevnte historie, har det ikke blitt mer lengdelangt skjønnlitterært på meg. Trim.no fyller dagene, og er det som opptar meg og interesserer meg. Jeg antar tanken fra vitenskapsmann og forståelser for det erfaringene forteller, finnes, og for diktekunst og ”skaldekvad”. Lange fortellinger synes overflødige der korte ord kan nå lenger fortere, enklere og kanskje til og med rettere (er det ikke enklere å finne feilen i ett ord enn i èn roman?). Og folk har bare mindre og mindre tid. Men jeg lytter til susen av Johnny på mediasenteret. Cash uten stash. Jorda går rundt mer enn det det gjør for meg. En ting er sikkert når gode tider er borte, de kommer igjen.

Historier fortelles. Noen har skjedd. Noen skal skje. Og den som ikkje trur, lyt gjerne dele på to og tvele på resten, men for Guds skyld la tvilen komme tiltalte til gode. Og andre er puslebiter i dette siste scenarioet vi er på vei inn i. Jeg hørte i mitt indre en puls som ga meg i hjertet: En tredje profet bringer det tredje bud, og hans ord er to og de kommer fra Èn: Hold ut. Ok, jeg fortsetter å bite meg fast. Life, it`s A hell of A ride.

RACE OF GOOD

Hurtin` bone
 lift your head
 look up home.
Hey, happy face
J
here comes more of those lonesome days.

The first shall be last and the last shall be first.
In Paradise hell is not hurting
all goes there whatever the burning

Memories reminds me it has all been done,
my dreams will never be vanished and gone.

Nine eleven, that kid was seven.
Now this world goes away,
and here comes heaven.
 




E-post: oppheim@trim.no
Adr.: Oppheim, 6789 Loen

”So lame, of the cocain”

Oppdater side for å se neste.


Nothin` wrong in singin`a song

  Alle i MP3

Bygdemann
Every sin becomes a win
When you are feeling low
Det dagen ga
Himmel og jord
Railman
Worth living for
Litt av et jag
Snart super-fusjon

Underliggende sider:
Fra det rare til det harde
Litt om mye, litt tekst, litt sang. Ikke alt av det gode. Ikke nødvendigvis til å bli i godt humør av.

Ei side ikkje berre blide
En sammendrag av frisktid og sykdom, medgang og motgang. Om de tre store nedturene som utgjør det meste av mitt voksne liv, men ikke minst: Profetiene om det som venter til slutt: Som jeg sa: Etter enden er allting godt!

Andre enn egne tekster
Fearless Heart
Sunny day
Knocking on Heavens door
Country roads

 

Videoklipp


Fallskjerm

MPEG, 22.1 MB


En bakkekjær
skrivefør har rotet
seg opp i det  luftige element. Legg merke til  ansiktsutrykket! Anbefalt  avspilling i fullskjerm :-)


Knebøy på studioet i Stryn
MPEG, 3.4 MB 

Det sto ikke på verken vilje, villighet til innsats eller på tunge løft. Sånn trodde vi det skulle være. Jeg gremmes :-) Men tar i, det gjør jeg :-)


Boksing, sparring i –94

MPEG, 2.7 MB 

Vi var noen skikkelige friskuser! Vi lærte mye av blodige neser, blå øyer og vonde ribber. Ironisk nok banket vi hverandre gule og blå og lo og koset oss og var gode venner. Boksing er likesinnede, kameraters avtalte voldsspill. Moro, spennende, vondt, akkurat som livet for øvrig. Det er ikke bare i ringen du av og til opplever å måtte ta en telling.
 
 

Svart på kvitt

 
Dialektiske dikt
LA FYRA LYSE
Dei 3 store
Gule sitrona
Det gode på trona
Dikta innjaførr bakkjen Ette akkjen akkjen
Eg ser deg
Ein sleten bibel
Gammal mann kan
Den største kraft og mektigaste makt
Stein heldt tordentalen i Lodalen
Fjordingen
Leiken med ord
Uskrevne love
Bygdemann
Stien e av asfalt
Fyllik med kolikk

Dikt på engelsk
Stormen kjem
Mister D
The lose becomes the win
WAR
Bringin`him down the street
A man changed again
One - The Time Will Come
Angel Land
Poisoned Soul
Day by day
Our Father
Descend to rise again
When you are feeling low
Sister Morphine
The Doper
23:23
Robbin`banks
Rodeo drive
It goes on
Purple velvet
EMANUEL Chrestus - Den salvede

Dikt på bokmål
Sannheten
Men Han Lever
Brødre i blodet
Gled deg


 

Spesielle artikler



 Atomtrusselen
 er stor, og i en usikker og stadig  verre verden, så er vi på vei inn i  den siste tiden. Endetiden.
 
 

Diverse innslag

 
 Verdens ende

 Revmatismeprosjektet:
 Giktens gåte

 Gammelt utkast til
 Trim.no-presentasjon

 

Meg og media

 
 Frelsesarmeen
 Bonnier finansavisen
 Bonnier finansavisen 2
 Fjordingen forside
 Fjordingen
 Fjordingen
 Fakta Birkebeineren Eivind Bye
 Norsk Ukeblad
 Vi menn
 Vi menn 2
 John Gunnar Oppheim
 Star of hope
 Star of Hope


 
 

Slekten og slekters gang

 
 Fedrerekkja

 Ferdrerekkja
 Inigard
 Min tipp tipp tipp oldefar
 JON INGEBRIKTSON

 
 

Dikt fra det vonde

 
 Dagbokutdrag

 A little death  
 Eksistensens vitner
 The low flow
 Den omvendte pyramiden
 Ord fra 1331
 FORVARSLET
 A cell in hell
 DØDEN
 Deathsentence is nonsense
 Going so low
 Going so low II
 Going so low III
 Disharmoniens kompost
 A farewell to the love of home
 IN THE SABOTAGE OF PAIN
 The Global Site
 The Brand of Jesus
 BRAVERY
 SEX
 Som en tango som klorer
 The label of Job`s labour
 The lies of the enemy
 The loud crowd
 My no deal with the devil
 The riddle of the needle
 A tale of no bail
 The tell to hell
 Through the impossible
 The Pure and The Truly
 The third war before
 Who died on the cross
 Final rhyme written

 






A tornado`s rise
life and death
rolling dice
Wind as cold as ice
twisting `round and cries
to seek and find
oh it tries
grey and white
evil eyes


shattering cold
water falls as ice
in the black snow
seems good won`t show
no more value of the crown
thirty coins lost in the last round


the devil holds the bow
the arrow
fired from a silo


Love has no price
I have a promise
You will rise
to paradise
eyes will shine
no more cries
to Heaven
for All times
 
 
 
Om du må sale
ein hest so svart
Den kvite
ska ride ved di side
te evige tide


Du må ride av stormen
Å vekse på
bølja


Eller gå onde med webben
som den komande
følja
Du må stole på Gud
at det er veg gjennom
mølja


ka kan vel eg seia
om leia
eg føl berre me
på reisa
på reia


Meg kan det onde
skubba å reie
men
so lengje eg e meg
å live e reia
so ve tider koma
då eg ska seia
du løfta meg på
for å leie mi reie


END OF DARKNESS


There comes a time
when day brings no light
But all the white light
is waiting on you


So many times
they have come
the legions of the night
surrounding the stars
for another fight


As always
the battle will reveal
that good remains good


Bursting into flaring wings
of white fire
from a righteous desire
to bring every soul Home
to our Holy Goal


Det Gode kommer tilbake


Kanskje sola e skjulte
men eg lova hu komme igjen
so legg vekk patrona
snu ein gong te på krona


Like sikkert som sola
det Gode det komme igjen
det suraste du får
bli gule sitrona


Gud han e skjulte
men eg lova det gode på trona
du får i porsjona
so sjå godt itte sola


Du kan nekte
du kan be
du kan dømme
flire og le

Håp eller tru
hos Gud
skal du
kome å
bu