Trim.no søk
Partnere

Kroppsbygging & fitness

Alt om slanking

För oss som tränar!
Ord fra hjemmesiden
Trimsoga, dei gode råda
Flere på hjemmesiden.
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
Om Trim.no AS | Annonsere | Programmer & hefter | Trim.no på din side/RSS | Behandlingsopplegg | Kontakt oss

Systemisk overtrening hindrer maratonløpere å utvikle høyere løpshastighet

SYSTEMISK OVERTRENING: Mange utholdenhetsutøvere kan være systemisk overtrente. Det innebærer at utøveren kan øke treningens volum, men ikke intensiteten.

 

 systemisk overtrening rammer også marathonløpere

Hva er systemisk overtrening?

Systemisk overtrening er overtrening som rammer hele organismen, dog kanskje foruten den viljestyrbare muskulaturen. Så godt som alle organer, prosesser og vev vil kunne rammes etter hvert som den systemiske overtreningen går dypere og mer alvorlig til verks. Det kan muligens variere hvor utøveren merker de første symptomene hen, men det går an å tenke seg at med det samme utøveren blir systemisk overtrent, så er det en overtreningseffekt som primært sitter i hjerte, blod og lunger. Man ser også gjerne at immunforsvaret samtidig reduseres, at den systemiske overtreningen påvirker lymfen negativt, og at noen utøvere allerede på et tidlig og mildt stadium merker tendenser til hodepine.

Når systemisk overtrening fører til uteblivende resultater hva angår treningens intensitet

Så fort det systemiske kretsløpet (hjertet, blod og lunger) overtrenes / overbelastes, så tar det positive overskuddet i dette omløpet slutt og går over i negativt modus (overtrening systemisk). Så fort dette skjer, så vil all videre trening ikke føre til noen forbedrende treningsintensitet/løpshastighet (fart/intensitet).

Treningens volum kan ofte utvides og bygges opp samtidig som utøveren er systemisk overtrenet

Det er lett å gå i den fellen at man fortsetter å øke treningsmengden ved å utvide treningens volum. For en maratonløper så innebærer det å øke antall kilometer løpt per uke, og derved også samt økning av treningstiden, for treningen gjennomføres med samme løpshastighet (fart), som før. Utøveren kan klare å bygge opp mange mil og treningstimer så lenge løpshastigheten (intensiteten) holdes nede på samme nivå som utøveren er vant til å ligge på. Problemet som etter hvert melder seg, er at treningen ikke fører til at utøveren klarer å øke hastigheten det løpes med (intensiteten). Så til tross for at treningsvolumet er bygd opp vesentlig og at de viljestyrte musklene i bein, armer og kropp føles og er uthvilte og sterke, så makter utøveren ikke å løpe fortere.

Dette er en direkte virkning av at utøveren trener med en systemisk overtrening i organismen. Hjerte, blod og lunger må ha innhentet seg i den grad at det det positive treningsgrunnlaget er innhentet og på plass. Først da vil treningen kunne gi framgang, økning og utvikling

Hvor lenge må man hvile / ta treningsavbrekk?

Dersom utøveren avbryter treningen sin med det samme han eller hun bryter gjennom det positive overskuddet og går ned i systemisk overtrening, så kan man etter ti gode nok hviledøgn igjen være treningsklar/treningsvillig med det positive overskuddet så vidt på plass. Men dersom utøveren fortsetter å trene, og gjerne også øker treningens volum etter hvert som de viljestyrbare musklenes utholdenhet og styrke bygges opp, så vil den systemiske overtreningen kunne sette seg dypere i organismen.

Opphovning i lymfekjertler, dannelse av kuler i lymfebanene og inntil kraftig migrenelignende hodepine er symptomer som kan fortelle om en systemisk overtrening som sitter dypere i, og som har vedvart over tid (utøveren har trenet med systemisk overtrening i organismen, og det har blitt trenet hardt nok/mye nok, til at den systemiske overtreningen har ”spist” seg dypere inn i kroppen og inn i flere organer, systemer, mekanismer og vev. Ja den systemiske overtreningen går helt ut i organismen på cellenivå. Hele organismen vil kunne være negativt påvirket.

Dersom det er snakk om at utøveren har forverret den systemiske overtreningen i inntil alvorlig grad, så er det ikke lenger snakk om ti hviledøgn, men om treningsavbrekk og hvileperiode på opptil 4-8 uker.

Hvordan merker man at man er blitt systemisk overtrent?

Utøveren kan merke at systemisk overtrening har inntruffet ved at han eller hun plutselig ikke føler/kjenner at treningen går lett og føles positiv og god, men i stedet kjenner utøveren nå at treningen går tungt, og den føles negativ og vond. Utøveren må ta i bruk viljestyrken i langt større grad, og må presse på og bruke krefter på å opprettholde den samme treningen som før gikk så lett. Dette er kroppens varslingssystem som prøver å fortelle deg/styre deg, til å kutte ut videre trening inntil organismen har fått hvilt ut og bygd opp igjen sitt positive overskudd. Innsatsmessig går altså treningen fra lett til tung. Skiftet kommer ikke gradvis, det skjer momentant.

I tillegg til at treningsfølelsen/treningsopplevelsen skifter fra lett og morsom til tung og slitsom, så vil utøveren gjerne også begynne å svette lett og mye. Pulsen vil kunne ligge inntil mye høyere enn den gjorde før den systemiske overtreningen inntraff, det til tross for at treningen ligger på eksakt samme nivå som da. Vær obs på at dersom utøveren fortsetter å trene etter at systemisk overtrening har inntruffet, og at treningsmengden økes tilstrekkelig gjennom å utvide volum og innsats, så kan overtreningen føre til at hjerterytmen går ned. Vel og merke så er det hvilepulsen som vil kunne falle. Treningspulsen vil få et tak på seg som utøveren ikke klarer å presse seg gjennom. Utøveren vil gjerne erfare dette ved å innse at uansett hvor hardt han eller hun presser på med innsatsen, så vil pulsen ikke være mulig å få høyere enn 150 – 160 hjerteslag per minutt.

Mild og fersk systemisk overtrening =

Betydelig/kraftig økt treningspuls til tross for uforandret løpshastighet og treningsmengde. Samt økt hvilepuls med 5-10 hjerteslag mer per minutt enn før da utøveren ikke var systemisk overtrenet. Utøveren mister den positive treningsfølelsen i kroppen. Den blir erstattet av en negativ, tung og slitsom treningsfølelse i kroppen. Treningen vil kunne føles belastende for psyken. Utøveren må sette inn større viljekrefter for å ligge på samme treningstempo som før. Treningen som var som en lek, er nå blitt til noe utøveren må slite seg gjennom. Utøveren vil kunne merke at hun eller han kan begynne å fryse og/eller svette veldig lett og gjerne mye.

Dypere og systemisk overtrening som har vedvart en stund og blitt verre =

Senket hjerterytme, gjerne 5-10 hjerteslag per minutt under utøverens vanlige hvilepuls (det hvilepulsen lå på før den systemiske overtreningen inntraff). Utøveren kan oppleve treningen som belastende for psyken, og miste motivasjon og treningsglød. I noen tilfeller så kan utøveren begynne å grue seg foran treningsøkten i stedet for å glede seg over det som skal skje. Utøveren kan oppleve at hun eller han gjerne er mye kald og fryser lett. Når aktiviteten økes, så bryter det lett og fort ut svette. Det kan følelsesmessig til forveksling minne om feber. Utøveren kan registrere at hun eller han ikke blir raskere. Løpshastigheten forblir den samme og tiltar ikke.

Det finnes en rekke flere symptomer og negative påvirkninger av organismen ved systemisk overtrening, men vi har nevnt de viktigste. Sjekk artikkelserien til trim.no som heter ”Overtrening – de klassiske symptomene”. Serien er på åtte deler og omhandler systemisk overtrening. I tillegg anbefaler trim.no at du som trener utholdenhet eller går tungt på med tøff innsats på knebøy og/eller markløft, bestiller og laster ned miniheftet til trim.no som heter ”Optimal Kondisjon”. Du finner heftet i vår nettbutikk.

Av John Gunnar Oppheim

Emneord: systemisk overtrening  overtrening  
Del på Facebook



Systemisk overtrening hindrer maratonløpere å utvikle høyere løpshastighet Av Gunnar Bråthen
3 siste fra ekspertene
Sprettrumpe, hvordan får jeg det?
Øke fett og muskelmasse
160 cm, 85 kilo, må ned i vekt og spør etter tips

5 siste innlegg i forumet
Støl under trening
Dårlig form etter trening.
Sitter fast! Vil få bort magefettet.. Trenger hjelp..
Sv: Dopinglisten, kosttilskudd
Sv: Dopinglisten, kosttilskudd

Se også kategorien Belastningsskader.

Overtrening og liten framgang

Kopirett © Trim.no AS, 6789 LOEN. Org. nr. 884 940 672 MVA. E-post: kundeservice@trim.no, redaksjonen@trim.no Ansvarlig redaktør: John Gunnar Oppheim.

Om Trim.no AS | Betingelser for bruk | Annonseringsinformasjon | Vær varsom plakaten | Redaktørplakaten