Trim.no søk
Partnere

Kroppsbygging & fitness

Alt om slanking

För oss som tränar!
Ord fra hjemmesiden
Inter - nett - opp!
Flere på hjemmesiden.
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
Om Trim.no AS | Annonsere | Programmer & hefter | Trim.no på din side/RSS | Behandlingsopplegg | Kontakt oss

En kan dele de forskjellige skadene som utøvere pådrar seg i to kategorier: Overbelastningsskader og akutte skader.

Overbelastningsskader kommer som følge av at kroppen utsettes for en belastning som er større enn den tåler og da oppstår det skader; dette dreier seg da om slitasjeskader i bindevevsstrukturer i muskulatur, sener, muskelfester, beinhinner og brusk. Det er viktig å være klar over at mange faktorer spiller inn på hvor hard en belastning er for kroppen, for det er ikke bare økning av treningsmengde som kan føre til en overbelastningsskade; for lite søvn og hvile, for lite mat og væske, sykdom og stress er alle eksempel på faktorer som kan virke inn på hvor mye trening kroppen tåler. Dersom en er vant til å løpe på mykt underlag, men så begynner å løpe på hardere underlag, vil det innebære en økning i belastning for hele kroppen, men kanskje mest for leggene og beinhinnene.

Beinhinnebetennelse
En vanlig overbelastningsskade er beinhinnebetennelse i leggene. Denne skaden kjennes ved smerter på framsiden og innersiden av leggen. Hvis smertene dukker opp under løping, men forsvinner ved hvile er ikke skaden så stor, men utøveren må trappe ned treningen, skifte til mykere skotøy, mykere underlag, og hvile for at skaden skal forsvinne. Dersom smertene sitter i ved hvile, kanskje i flere døgn, er skaden større; utøveren bør straks ta hensyn til dette og trappe ned treningen. Dersom en er vant til å løpe på mykt underlag og skal begynne å løpe på hardt underlag, må en gradvis venne seg til dette, da det innebærer en vesentlig økning av belastningen.

Senebetennelse
Hælsenen, akilles, er en annen del av foten som er utsatt for overbelastningsskader; senebetennelse i denne kommer av de samme årsaker som ved beinhinnebetennelse- oppstår ofte som følge av skiftende underlag. Det oppstår smerte langs senen, og varmefølelse i huden over smertestedet. I noen tilfeller kan en kjenne slags knitring når en beveger på ankelen, som å knipe sammen kram snø. Behandling går ut på å holde smertestedet i ro, hvile, og gjerne skifte til mykere skotøy med en noe høyere hæl, og treningen må etter hvileperiode startes på et redusert nivå, på mykere underlag, og så en forsiktig og gradvis økning av treningsmengden.

Kneskader
Overbelastningsskader i kneet er også en gjenganger, og kan skrive seg fra overbelastning i flere ulike deler av kneet. Langdistansekne er en irritasjon, en betennelsetilstand av et seneblad som glir over ytre del av kneleddsknoken. Utøveren merker dette ved smerter i yttersiden av kneet; smerter som ved fortsatt løping etterhvert vil blir verre og verre. En annen type kneskade er smerter rundt kneskjellet; disse smertene skriver seg fra overbelastning av bruskvev i bruskflatene i kneleddet på forsiden av lårbeinet, men kan også komme fra innsiden av kneskjellet. Denne typen skade omtales ofte som menisk-skade.

Treningsverk Treningsverk er stivhet og stølhet, gangsperre, i kroppen, som kommer av for mye eller/og for hard trening i forhold til det utøveren er vant til. Treningsverk kan sitte i muskulaturen i alt fra noen timer til 14 dager; treningsverk som sitter i selve muskelen over kort tid, innebærer liten skade, mens treningsverk som blir sittende i 1-2 uker blir sittende igjen i sener og muskelfester etter at stivheten er borte fra muskelen; dette er en større og mer alvorlig form for treningsverk som har skadet bindevevet betydelig. Treningsverk er en overbelastningsskade, og påføres belastning som utløser denne typen smerte gjentatte ganger, vil det kunne føre til redusert styrke og utholdenhet i smertestedet, smerter og ubehag under trening og etterpå ved hvile. Ved oppvarming og relativt hard belastning forsvinner treningsverken, men vevsnedbrytningen og skaden er der, og kan forverres under den tiden denne aktiviteten pågår. På denne måten vil skaden bli større og verre inntil utøveren tvinges til å holde seg i ro på grunn av omfattende smerter. Det er vanlig at smertene etterhvert setter seg i muskelfestet. Hvor mye treningsverk en tåler, og hvor lenge en kan fortsette å trene uten å ta hensyn til den, er avhengig av treningsgrunnlaget og hvor hard aktiviteten er og hvor lenge den varer, samt kroppens tilstand (mat, væske søvn osv.). Å kjøre gjennom treningsverk er noe utøvere i konkurransesammenheng må gjøre, men ved oppbyggende trening har det ingen positiv hensikt.

Senebetennelser kan oppstå hvor som helst i kroppen; det er kun et spørsmål om å belaste mer enn vevet klarer å tilpasse seg. Utøveren merker gjerne en begynnende skade som ekstrem trøtthet i en muskel, mens resten av kroppen fungerer fint. Etterhvert blir denne trettheten verre og begynner å kjennes ut som svie; dersom aktiviteten ikke stanses, vil etterhvert denne svien og trettheten bli sittende i ved hvile, og da er skaden oppstått og kan kalles for en senebetennelse. Hvile er den eneste effektive behandlingsform.

Akutte skader
Akutte skader oppstår som følge av uhell, men kan skyldes overtrening som svekker skadestedet på forhånd slik at det blir svekket og dermed sårbart for en akutt skade; det er grunn til å tro at slike årsaksforhold kan være framtredende ved flere av de akutte kneskadene en ser hos mange utøvere.

Benbrudd
Brudd kan oppstå som følge av uhell, som for eksempel et fall i hoppbakken, en utforkjøring på ski, eller hard kontakt mellom utøvere. Men benbrudd kan også forekomme som følge av overbelastning over tid, og kalles da for tretthetsbrudd. I begge tilfeller er det ro og hvile som må til, for at kroppen skal kunne helbrede skaden. Som oftest gipses bruddskader.

Forstuing
Forstuinger er skader hvor ledd og bein blir vridd, og det oppstår gjerne en overstrekking av leddbånd, sener, leddkapsel og muskler. En vanlig skade i denne sammenheng er forstrekking av leddbåndene på yttersiden av ankelen; når en slik skade inntreffer, bør utøveren sørge for:

* Nedkjøling av skadestedet
* Bandasje strammet rundt skadestedet
* Skadestedet plasseres høyt

En bør ise ned skadestedet i 2-3 timer i perioder på ca. en halvtime av gangen, men det kan være at en fortsetter å kjøle ned utover hele dagen, hvis smertene og skaden er betydelig. En skal utvise forsiktighet ved nedkjøling, da utøveren kan pådra seg frostskader. Rundt ett døgn etter at skaden oppsto, kan en ta i bruk fysikalsk- og varmebehandling. Etter den første perioden som innebærer hvile av skadestedet, bør en begynne den fysiske aktiviteten gradvis og forsiktig igjen.

Strekkskader
Strekkskader oppstår som følge av for hard trening- og/eller uvante og brå bevegelser. Strekkskader er brister i muskel- og sene, overrivning av ett eller flere fiber, i noen tilfeller overrivning av hele muskler. Slike skader er mest vanlig i baksiden av lårene, leggene og i lysken, og føles som en plutselig stikkende smerte. Behandlingen er som ved de andre typene skade; hvile.

En kan dele de forskjellige skadene som utøvere pådrar seg i to kategorier: Overbelastningsskader og akutte skader.

Overbelastningsskader kommer som følge av at kroppen utsettes for en belastning som er større enn den tåler og da oppstår det skader; dette dreier seg da om slitasjeskader i bindevevsstrukturer i muskulatur, sener, muskelfester, beinhinner og brusk. Det er viktig å være klar over at mange faktorer spiller inn på hvor hard en belastning er for kroppen, for det er ikke bare økning av treningsmengde som kan føre til en overbelastningsskade; for lite søvn og hvile, for lite mat og væske, sykdom og stress er alle eksempel på faktorer som kan virke inn på hvor mye trening kroppen tåler. Dersom en er vant til å løpe på mykt underlag, men så begynner å løpe på hardere underlag, vil det innebære en økning i belastning for hele kroppen, men kanskje mest for leggene og beinhinnene.

Beinhinnebetennelse
En vanlig overbelastningsskade er beinhinnebetennelse i leggene. Denne skaden kjennes ved smerter på framsiden og innersiden av leggen. Hvis smertene dukker opp under løping, men forsvinner ved hvile er ikke skaden så stor, men utøveren må trappe ned treningen, skifte til mykere skotøy, mykere underlag, og hvile for at skaden skal forsvinne. Dersom smertene sitter i ved hvile, kanskje i flere døgn, er skaden større; utøveren bør straks ta hensyn til dette og trappe ned treningen. Dersom en er vant til å løpe på mykt underlag og skal begynne å løpe på hardt underlag, må en gradvis venne seg til dette, da det innebærer en vesentlig økning av belastningen.

Senebetennelse
Hælsenen, akilles, er en annen del av foten som er utsatt for overbelastningsskader; senebetennelse i denne kommer av de samme årsaker som ved beinhinnebetennelse- oppstår ofte som følge av skiftende underlag. Det oppstår smerte langs senen, og varmefølelse i huden over smertestedet. I noen tilfeller kan en kjenne slags knitring når en beveger på ankelen, som å knipe sammen kram snø. Behandling går ut på å holde smertestedet i ro, hvile, og gjerne skifte til mykere skotøy med en noe høyere hæl, og treningen må etter hvileperiode startes på et redusert nivå, på mykere underlag, og så en forsiktig og gradvis økning av treningsmengden.

Kneskader
Overbelastningsskader i kneet er også en gjenganger, og kan skrive seg fra overbelastning i flere ulike deler av kneet. Langdistansekne er en irritasjon, en betennelsetilstand av et seneblad som glir over ytre del av kneleddsknoken. Utøveren merker dette ved smerter i yttersiden av kneet; smerter som ved fortsatt løping etterhvert vil blir verre og verre. En annen type kneskade er smerter rundt kneskjellet; disse smertene skriver seg fra overbelastning av bruskvev i bruskflatene i kneleddet på forsiden av lårbeinet, men kan også komme fra innsiden av kneskjellet. Denne typen skade omtales ofte som menisk-skade.

Treningsverk Treningsverk er stivhet og stølhet, gangsperre, i kroppen, som kommer av for mye eller/og for hard trening i forhold til det utøveren er vant til. Treningsverk kan sitte i muskulaturen i alt fra noen timer til 14 dager; treningsverk som sitter i selve muskelen over kort tid, innebærer liten skade, mens treningsverk som blir sittende i 1-2 uker blir sittende igjen i sener og muskelfester etter at stivheten er borte fra muskelen; dette er en større og mer alvorlig form for treningsverk som har skadet bindevevet betydelig. Treningsverk er en overbelastningsskade, og påføres belastning som utløser denne typen smerte gjentatte ganger, vil det kunne føre til redusert styrke og utholdenhet i smertestedet, smerter og ubehag under trening og etterpå ved hvile. Ved oppvarming og relativt hard belastning forsvinner treningsverken, men vevsnedbrytningen og skaden er der, og kan forverres under den tiden denne aktiviteten pågår. På denne måten vil skaden bli større og verre inntil utøveren tvinges til å holde seg i ro på grunn av omfattende smerter. Det er vanlig at smertene etterhvert setter seg i muskelfestet. Hvor mye treningsverk en tåler, og hvor lenge en kan fortsette å trene uten å ta hensyn til den, er avhengig av treningsgrunnlaget og hvor hard aktiviteten er og hvor lenge den varer, samt kroppens tilstand (mat, væske søvn osv.). Å kjøre gjennom treningsverk er noe utøvere i konkurransesammenheng må gjøre, men ved oppbyggende trening har det ingen positiv hensikt.

Senebetennelser kan oppstå hvor som helst i kroppen; det er kun et spørsmål om å belaste mer enn vevet klarer å tilpasse seg. Utøveren merker gjerne en begynnende skade som ekstrem trøtthet i en muskel, mens resten av kroppen fungerer fint. Etterhvert blir denne trettheten verre og begynner å kjennes ut som svie; dersom aktiviteten ikke stanses, vil etterhvert denne svien og trettheten bli sittende i ved hvile, og da er skaden oppstått og kan kalles for en senebetennelse. Hvile er den eneste effektive behandlingsform.

Akutte skader
Akutte skader oppstår som følge av uhell, men kan skyldes overtrening som svekker skadestedet på forhånd slik at det blir svekket og dermed sårbart for en akutt skade; det er grunn til å tro at slike årsaksforhold kan være framtredende ved flere av de akutte kneskadene en ser hos mange utøvere.

Benbrudd
Brudd kan oppstå som følge av uhell, som for eksempel et fall i hoppbakken, en utforkjøring på ski, eller hard kontakt mellom utøvere. Men benbrudd kan også forekomme som følge av overbelastning over tid, og kalles da for tretthetsbrudd. I begge tilfeller er det ro og hvile som må til, for at kroppen skal kunne helbrede skaden. Som oftest gipses bruddskader.

Forstuing
Forstuinger er skader hvor ledd og bein blir vridd, og det oppstår gjerne en overstrekking av leddbånd, sener, leddkapsel og muskler. En vanlig skade i denne sammenheng er forstrekking av leddbåndene på yttersiden av ankelen; når en slik skade inntreffer, bør utøveren sørge for:

* Nedkjøling av skadestedet
* Bandasje strammet rundt skadestedet
* Skadestedet plasseres høyt

En bør ise ned skadestedet i 2-3 timer i perioder på ca. en halvtime av gangen, men det kan være at en fortsetter å kjøle ned utover hele dagen, hvis smertene og skaden er betydelig. En skal utvise forsiktighet ved nedkjøling, da utøveren kan pådra seg frostskader. Rundt ett døgn etter at skaden oppsto, kan en ta i bruk fysikalsk- og varmebehandling. Etter den første perioden som innebærer hvile av skadestedet, bør en begynne den fysiske aktiviteten gradvis og forsiktig igjen.

Strekkskader
Strekkskader oppstår som følge av for hard trening- og/eller uvante og brå bevegelser. Strekkskader er brister i muskel- og sene, overrivning av ett eller flere fiber, i noen tilfeller overrivning av hele muskler. Slike skader er mest vanlig i baksiden av lårene, leggene og i lysken, og føles som en plutselig stikkende smerte. Behandlingen er som ved de andre typene skade; hvile.

Del på Facebook



3 siste fra ekspertene
Hva kan gjøres for å bedre kondisjon?
Litt vondt i ankelen når det legges vekt på
Få flatere mage uten slanking

5 siste innlegg i forumet
Skulderskade
Sv: Hvilket proteinpulver synes dere smaker best/verst?
Sv: Den mest sexy idretten!
Sv: Angst for å begynne
Sv: Oversikt over Nettbutikker

Heftet Belastningsskader
Heftet inneholder et nyutviklet og meget effektivt behandlingsopplegg for å kvitte seg  med belastningsskader. Kunnskapen og metodene som presenteres her, står for et gjennombrudd  i effektiv skadebehandling. Et must for deg som vil bli kvitt smerter og skader i bevegelsesapparatet.
Kjøp og last ned heftet her.

Faktaartikler om belastningssakder:
Om belastningsskader
Overtrening
Skader

Belastningsskader

Kopirett © Trim.no AS, 6789 LOEN. Org. nr. 884 940 672 MVA. E-post: kundeservice@trim.no, redaksjonen@trim.no Ansvarlig redaktør: John Gunnar Oppheim.

Om Trim.no AS | Betingelser for bruk | Annonseringsinformasjon | Vær varsom plakaten | Redaktørplakaten