Trim.no søk
Partnere

Kroppsbygging & fitness

Alt om slanking

För oss som tränar!
Ord fra hjemmesiden
Når du reiser avgarde, sjå deg aldri tebake
Flere på hjemmesiden.
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
annonse:
Om Trim.no AS | Annonsere | Programmer & hefter | Trim.no på din side/RSS | Behandlingsopplegg | Kontakt oss

Teknikk er en utøver sin løsning av en gitt bevegelse, og er det bevegelsesmønster som er mest effektivt og hensiktsmessig i forhold til hva målsetningen er. Den enkeltes teknikk vil variere utfra hvilken aktivitet det er snakk om, kroppens form, vekt og størrelse, mekaniske lover, psykiske og koordinative forutsetninger, målsetning og ikke minst de regler som gjelder innenfor en gitt idrettslig aktivitet. Teknikk er i stadig forandring gjennom forbedrede treningsmetoder, utstyr, ytre forhold, mer erfaring, modning osv.

Teknikktrening er en læringsprosess hvor tid og repetisjon spiller vesentlige roller. For å kunne øve inn og lære de mest fordelaktige bevegelsesmønsterene overfor en gitt aktivitet, er det i første rekke avgjørende at vi kjenner den aktiviteten vi trener opp mot. Dette er kunnskap som det tar lang tid å lære seg kun på egen hånd, derfor er det viktig å oppsøke miljøer som driver med den aktiviteten en ønsker å lære, komme i kontakt med trenere, og sette seg inn i den treningsteori som finnes nedskrevet. Å studere teknikk ved hjelp av video er også en fin måte å tilegne seg en bedre forståelse av aktiviteten på.

Innlæring av teknikk deles inn i fem stadier 1. Tilvenningsstadiet
Dette er begynnelsen der utøveren for første gang møter en helt ny aktivitet og måte å bevege seg på. I denne startfasen vil det være en mengde nye inntrykk og opplysninger som krever mye energi; alt er uvant, ny situasjon, nytt og uvant utstyr, gjerne ukjente mennesker rundt seg osv. Etterhvert vil situasjonen bli mer ordnet, mindre stressende, og oppmerksomhet og energi kan legges over på de ting som det skal fokuseres på. Gjennom kunnskapskilde blir man vist og fortalt hvordan en bevegelse skal utføres- og hva som er hensikten. Etterhvert opparbeider utøveren seg mer og mer kunnskap og forståelse for hva aktiviteten krever og innebærer, noe som danner det nødvendige grunnlaget for å kunne utvikle teknikk. Utøveren lærer seg nå å utføre de grunnleggende teknikkene, og etterhvert fester de seg også i hukommelsen. Denne fasen preges sterkt av høyt krav til oppmerksomhet og energi, og er også den vanskeligste med tanke på motivasjonen, da dette tidlige stadiet er fylt av en mengde feil som hele tiden må korrigeres og rettes på; utøveren kan fort havne på et stille der denne føler at oppgavene blir overveldende, noe som vil hindre motivert framgang. Dette er svært uheldig og må unngås; det er av denne grunnen det er viktig å gå sakte framover i forhold til utøverens tempo.

2. Grovkoordineringsstadiet
Dette stadiet innebærer at utøveren tildeles arbeidsoppgaver som krever løsninger som går på de bevegelsesmønsterene som ble lært på tilvenningsstadiet. Nå oppdager utøveren mye av den praktiske og effektive betydningen av bevegelsene. Samtidig innebærer arbeidsoppgavene et krav til kvaliteten på utførelsen, noe som igjen krever mye energi og oppmerksomhet, men fordi utøveren nå befinner seg i en kreativ situasjon der hun/han får ta i bruk sin nyervervede lærdom og se at ting begynner å fungere, vil utøveren som oftest være godt motivert, noe som gjør læringen lystbetont og lett. Det er viktig at arbeidsoppgavene ikke er for vanskelige, men hele tiden ligger innenfor det som utøveren har mulighet til å mestre. Gjennom denne fasen ser en om utøveren har det nødvendige minimum av de ferdigheter som aktiviteten krever. På dette nivået er de grunnleggende teknikken godt innarbeidet i hukommelsen og kan lett hentes fram, men utøveren mangler fremdeles den presise koordineringen i bevegelsene, forståelsen og erfaringen til å velge de riktige bevegelsene i forhold til situasjonen.

3. Finkoordineringsstadiet
Dette er et stadie hvor arbeidskravene settes enda høyere, og kravet til kvaliteten på utførelsen vil øke ytterligere. På dette stadiet foregår det en stadig finsliping av bevegelsesmønsterene; koordinasjon og presisjon forbedres stadig gjennom mer presise, økonomiske og effektive bevegelsesbaner. Samtidig innebærer dette stadiet en mye mer spesifikk trening opp mot gjeldende aktivitet.

4. Automatiseringsstadiet
På dette stadiet er teknikken utviklet dithen at den er feilfri; bevegelsesmønsteret har den kvalitet som aktiviteten på et gitt nivå krever. Herfra er det automatisering av bevegelsene som gjelder: Dette går ut på å repetere de samme bevegelsene om og om igjen; på denne måten lagres bevegelsene slik at de kan utføres korrekt uten at utøveren trenger å rette oppmerksomheten mot utførelsen. Men dette er som på de andre stadiene en aktiv prosess hvor det er av største betydning at utøveren legger sin oppmerksomhet i hver en eneste gjentagelse, og treneren/miljøet må hele tiden komme med tilbakemeldinger og jobbe sammen med utøveren for å skjerpe oppmerksomheten og bevisstheten. Dette er helt avgjørende for hvor raskt, hvor effektivt og hvor feilfri teknikkene automatiseres.

5. Tilpasningsstadiet
På dette stadiet er det tilpasning av den automatiserte teknikken i forhold til ulike forhold som gjelder. For en bokser vil det innebære å bokse mot motstandere med forskjellig størrelse, stil, strategi og taktikk, men også en tilvenning til publikum, situasjoner og opplevelser; alt dette dreier seg om at utøveren må bli trygg i de forskjellige situasjonene slik at energi og fokus kan rettes med full styrke mot konkurransen.

Metoder for å lære teknikk
Det finnes forskjellige måter å lære seg teknikk på, og som oftest er en kombinasjon av alle det beste. Instruksjonsmetoden går ut på å vise utøveren visuelt gjennom at treneren demonstrerer og/eller andre utøvere viser måten en skal bevege seg på. Video kan nevnes som en svært god måte for tilbakemelding til utøveren; ved å filme denne under utførelse av teknikker, kan treneren bruke dette til å vise utøveren hva som er feil.

Problemmetoden går ut på å gi utøveren oppgaver som denne selv må finne løsninger på. Dette er en metode som er svært kreativ for utøveren, og som kan øke motivasjonen og det lystbetonte i treningen. Denne metoden involverer og aktiverer utøverens egen tenking i høy grad, noe som ofte ikke er tilfelle ved de andre formene for læring, og slik sett så er problemmetoden det som ligner mest på lek- når barn leker prøver og feiler de- og finner fram til de mest effektive måter å gjøre ting på, og det er teknikktrening.

Hel- og del-metoden innebærer å enten trene hele bevegelsen i ett, eller dele den opp i flere deler og/eller trene spesielt på enkelte detaljer. Generelt kan man si at hel-metoden er god når det gjelder svært enkle bevegelser, mens del-metoden blir mer og mer nødvendig ettersom bevgelsemønsteret blir større og mer komplisert. Del-metoden må brukes sammen med hel-metoden i et hensiktsmessig samspill, fordi at utøveren ikke automatisk setter sammen de oppstykkede bevegelsene til en feilfri helhet. Av den grunn vil det ofte være nyttig å først vise hele bevegelsen, så dele opp innlæringen av den, for til slutt å la utøveren arbeide litt med å sette dem sammen.

Tilbakemelding er et viktig kriterium for å utvikle god teknikk. Uten et kritisk øye er det ikke mulig å forbedre sine prestasjoner. I begynnelsen av læring av bevegelser kan det være nyttig å utføre dem sakte og kontrollert, og så øke tempoet etterhvert som bevegelsen begynner å sitte. Det er viktig å vite at den endelige målsetningen for treningen er å trene så likt opp mot den egentlige aktiviteten som mulig. Del på Facebook



Av John Gunnar Oppheim
Publisert 2001-02-02 21:29:50
3 siste fra ekspertene
Kresen på mat?
bill.merk. 15åring ønsker fin kropp
Hvor mye treningsgrunnlag mistes uke for uke ved inaktivitet?

5 siste innlegg i forumet
Dårlig form etter trening.
Sitter fast! Vil få bort magefettet.. Trenger hjelp..
Sv: Dopinglisten, kosttilskudd
Sv: Dopinglisten, kosttilskudd
Sv: Dopinglisten, kosttilskudd

Fakta om trening
Introduksjon
Oppvarming
Trening av utholdenhet
Trening av styrke
Trening av hurtighet
Trening av tyøelighet
Trening av teknikk
Trening av koordinasjon
Formtopping
Tilpassing ved trening
Treningsplanlegging
Føle på kroppen

Kontrollere trening:
Telle gjentagelser
Måle tid
Pulsmåling
Treningsdagbok

Trening (10 siste)

Kopirett © Trim.no AS, 6789 LOEN. Org. nr. 884 940 672 MVA. E-post: kundeservice@trim.no, redaksjonen@trim.no Ansvarlig redaktør: John Gunnar Oppheim.

Om Trim.no AS | Betingelser for bruk | Annonseringsinformasjon | Vær varsom plakaten | Redaktørplakaten