Å spise seg mer enn mett

0
57

SPISER DU FORT OG MYE: Da risikerer du å bli overvektig. Gi deg tid med maten og finn roen.

   
 
 

En forskningsstudie fra Japan prøver å finne sammenhengen mellom matvanene våre og overvekt. Spis sakte og stopp i tide, er budskapet.

Resultatet i seg selv er kanskje ikke overraskende:
Mennesker som hiver kjapt innpå og aldri slutter måltidet før de er litt mer enn mett, øker sjansen for å bli overvektig.

Men studien fra Japan som er publisert i British Journal of Medicine (BMJ), kan også fortelle oss noe om hva som kan gjøres med et av verdens største helseproblem, nemlig overvekt.

Fort og mye

Maruyama og hans kolleger ved Osakauniversitetet har sett på hva matvanene våre har å si ved overvekt. De har spurt over 3200 mennesker i Japan om de selv mener de spiser fort under måltidet og om de spiser etter at de er mett.

Forskere har funnet ut at det er kombinasjonen av nettopp disse to aspektene: spise fort og spise etter at man er mett som er typisk for overvektige mennesker. En person som enten bare spiser fort eller bare spiser etter at hun er mett, har mindre sjanse for å bli overvektig.

   
MYE SØTT OG MYE FETT: Dette gir mye smak
og matglede. Amerikanerne er det levende
eksempelet på hvordan denne typen mat
sammen med inaktivitet, kan medføre. I dag
ser vi at Norge legger seg etter etter samme
linjen. Den vestlige verden er stadig fetere.
 

Endrede matrutiner

Den ideelle måten å spise på, er at kroppen kontrollerer energiinntaket selv. Appetitten bør regulere det man spiser, og vekten kan på den måten holde seg på et normalt nivå.

Men slik fungerer det ikke alltid for alle.

Ifølge lederartikkelen i BMJ, vet vi ikke hva som gjør at vi spiser fort og hvorfor vi spiser etter at vi er mett. Men en av grunnene kan være at måten mange organiserer måltidene sine på er endret.

Færre familier spiser sammen, flere spiser mens de gjør noe annet – som å se på tv – og flere spiser «fast food» mens de er i farten. I tillegg blir billig mat med mye energi gjerne servert i store porsjoner, og dette kan være grunnen til at mange spiser etter at de er mette.

Lederen skriver at mennesker er lite flinke til å regulere energiinntaket sitt selv. Det som kanskje heller regulerer matinntaket vårt, er om det er mat igjen på fatet – ikke om vi faktisk er mett.

Det vi spiser henger derfor sammen med det vi blir servert.

   

FYSISK AKTIVITET OG TRENING: Det har vist seg å
være svært viktig at du rører på deg! Trening er
første og beste medisin mot fedme. En person
som er fysisk aktiv og forbrenner «mye» kalorier,
vil ha vanskeligere for å legge på seg. Den fysisk
aktive personen vil kunne spise relativt mye, men
likevel ikke legge på seg.

MATGLEDEN: I mangel på glede i livet, kan ofte folk
ty til maten for å finne glede, trøst og velbehag.
Dette åpner raskt for spising uten at kroppen
trenger maten. Dette vil fort kunne føre til at
kroppen begynner å lagre kalorier i form av fett på
kroppen.

 

Tenk på barna

Dette er igjen viktig å tenke på når foreldre gir barna sine mat. Spesielt fordi det kan være vanskelig for barn å regulere energiinntaket sitt selv.

Lederartikkelen i BMJ refererer til en studie gjort i førskolen: 85 prosent av barna opplevde at foreldrene har prøvd å få dem til å spise mer enn de egentlig vil ha.

Dermed kan det tyde på at barnekroppens egen evne til å regulere hvor mye energi den trenger, blir overprøvd av foreldrenes iver etter at barnet skal spise.

Artikkelforfatteren skriver at ved hjelp av kognitiv terapi kan folk få hjelp til å slutte å spise mer enn de egentlig har behov for. I tillegg er det viktig at pasienter som må ned i vekt er fysisk aktiv hver dag for å få orden på energibalansen i kroppen.

Kan påvirke selv

     
 
 

Studien er også omtalt i svenske Läkartidningen av Kristina Elfhag, lege ved overvektsenheten ved Karolinska Universitetssjukehus. Svakheten med denne studien er ifølge Elfhag at informasjonen om matvanene er selvrapportert og dermed i høy grad subjektiv. Ellers mener hun kunnskap om denne type matvaner er interessante.

   

Artikkelen er skrevet av
Marthe Lein, journalist.

 

Dette åpner muligheter for å se på matvanene og endre måten vi spiser på for å regulere vekten. Det betyr at mennesker selv kan påvirke sin situasjon, skriver hun.

Referanser

  1. Maruyama K, Sato S, et al. The joint impact on being overweight of self reported behaviours of eating quickly and eating until full: cross sectional survey. BMJ 2008; 337: a 1926.

Artikkelen er hentet fra pasienthandboka.no.