AKTiViTETSSPERRE

0
81

FRA MANiSK TiL APATISK: Alle mennesker kan fra tid til annen oppleve aktivitetssperre i en eller annen form og i en eller annen grad. Blir aktivitetssperren ille nok, så blir den til en lidelse. Aktivitetssperre burde være en diagnose.

AKTiViTETSSPERRE










FRA MANiSK TiL APATISK: Alle mennesker kan fra tid til annen oppleve aktivitetssperre i en eller annen form og i en eller annen grad. Blir aktivitetssperren ille nok, så blir den til en lidelse. Aktivitetssperre burde være en diagnose.


All aktivitet, enten psykisk eller fysisk, kan hos friske mennesker oppleves som sunn, positiv, godartet og noe som gir økt energi og livsglede. Mennesker liker i stor utstrekning å ha noe å gjøre på, da stillesitte ofte og raskt medfører negative følelser og konsekvenser. Uansett hva slags aktivitet man snakker om, så kan aktiviteten føre til flere forskjellige resultat og virkninger.


Hvor mye aktiviteten gir eller tar
Aktivitet kan føre til positivt utbytte i form av økt energi (psykisk overskudd), økt motivasjon, økt velvære, at det er moro, tilfredshet og lykke. I hvilken grad disse positive resultatene av aktivitet gir, det vil kunne variere fra den ene til den andre, og i ulik grad og omfang.












KREFTENE STJELES: Aktiviteten tar
fra deg energien, og det tar ikke
lange tiden før du er så utmattet
at du ikke orker mer.
Den positive effekten av aktivitet, kan endre seg fra det positive til det negative. Aktiviteten blir da ikke lenger energigivende, moro, motiverende eller tilfredsstillende. Aktiviteten blir kjedelig, tung, et ork, og noe som medfører redusert psykisk utbytte (energi/psykisk overskudd). Alle mennesker vil fra tid til annen oppleve omtalte aktivitetssperre, tilstanden er således noe som opptrer som noe både naturlig og normalt. Men dersom graden av aktivitetssperre blir så alvorlig at den setter gjeldende menneske i en situasjon der all aktivitet medfører betydelig svekkelse av mentalt overskudd (psykisk overskudd/energi), så vil aktivitetssperren bli en lidelse. I ytterste konsekvens kan pasienten med sin lidelse (aktivitetssperre), bli helt eller delvis apatisk.


Hva skjer dersom man presser seg opp imot aktivitetssperren?
Det er mulig å trosse aktivitetssperren inntil en viss grad, men etter hvert vil aktivitetssperren medføre så negative konsekvenser at pasienten ikke orker å kjempe imot lidelsen som kan drenere/redusere det psykiske overskuddet i den grad at det oppstår psykose.


· Aktivitetssperren kan betraktes som både fysisk og/eller psykisk.


· Så fort lidelsen aktivitetssperre medfører at hjernens psykiske overskudd reduseres i den grad at det oppstår psykose, så er graden av lidelsen aktivitetssperre å regne som alvorlig og inntil invalidiserende.


Det er altså graden av aktivitetssperre hos den enkelte, som avgjør hvorvidt personen er å regne som syk eller frisk. I de tilfeller der graden av aktivitetssperre er av sykelig karakter, så kan lege administrere medisinsk hjelp i form av sentralstimulerende stoffer. Aktivitetssperre er per i dag ingen klassifisert diagnose, sykdom eller lidelse, og det vil kunne være vanskelig å få medikamentell hjelp. Bruk av sentralstimulerende stoffer som amfetamin, er sett ned på og klassifisert og omtalt som både «rusmiddel» og «narkotika». Leger vil derfor i mange tilfeller, vegre seg mot å gi en slik type medikamentell behandling til pasienter som lider av aktivitetssperre.