Eliteidrettsutøvere har større forekomst av astma, bronkial hyperreaktivitet og luftveissymptomer enn normalbefolkningen.

Av Merethe Johannessen, journalist

   
Informasjonen er utviklet i samarbeid
med Antidoping Norge
1
 

I industrialiserte land har 7-10% av den voksne befolkning astma, og forekomsten har vært stigende de siste årtier. I internasjonale studier har man påvist at eliteidrettsutøvere har større forekomst av astma, bronkial hyperreaktivitet og luftveissymptomer enn normalbefolkningen. Årsaken til denne høye forekomsten av astma blant eliteidrettsutøvere er fortsatt uklar, men studiene tyder på at årsaken er å finne i utøvernes pustemønster, treningsmiljø og treningsmengde2,3,4,5.

 

Astmamedisiner er på dopinglisten

 

 

   
 
 

Studier har vist at forbruket av antiastmatisk medisin er høyt hos eliteidrettsutøvere. Flere av disse antiastmatiske medikamentene er på World Anti-Doping Agency (WADA)’s liste over forbudte stoffer. WADAs dopingregler gjelder over hele verden. I Norge er det Antidoping Norge som håndhever disse reglene.

Norske topputøvere som bruker beta2-agonister og/eller glukokortikoider til inhalasjon, og som deltar i konkurranser i regi av internasjonale idrettsorganisasjoner, må sette seg inn i regelverket for sitt internasjonale forbund. Alle organisasjoner som har tilsluttet seg World Anti-Doping Code forplikter seg til å ha regler knyttet til medisinske fritak (Therapeutic Use Exemption (ATUE)-sertifikat).

 

Medisinsk fritak fra dopinglisten

 

 

   
 
 

Kun utøvere som er definert som internasjonale topputøvere skal sende inn forenklet fritak for bruk av inhalasjonsmidlene beta2-stimulatorer og kortikosteroider. Det er viktig at disse avklarer hvilke regler som gjelder for sitt internasjonale særforbund. Det kan være krav om at egne skjema skal benyttes. Kopi kan sendes til Antidoping Norge.

For alle andre er det viktig å sørge for at legemiddelbruken blir dokumentert i legejournalen. Ved en positiv dopingprøve vil utøver da bli bedt om å sende inn melding om forenklet fritak og/eller legge frem dokumentasjon for legemiddelbruken.

Se for øvrig regler om medisinsk fritak på www.antidoping.no

 

Astmadiagnosen

 

 

   
UREN LUFT: Astmatikere vil kunne reagere
hurtigere og kraftigere på uren luft enn folk
uten astma. Kald luft (kulde), kan også
påvirke i negativ retning.
 

I utgangspunktet kan alle leger utstede et forenklet fritak for astmamedisiner. Bruk av Beta-2-agonister er fra 1.1.2006 ikke lenger bare begrenset til behandling av astma eller treningsfremkalt astma/bronkial forsnevring. Det er nå opp til behandlende leges vurdering å bruke disse stoffene også ved andre medisinske tilstander der de er indisert.

Dersom du har fått skriftlig beskjed om at du er satt på egen prioritert utøverliste av Antidoping Norge, og du har fått diagnose som tilsier bruk av beta-2 agonister, må du gjennomgå en lungefunksjonsundersøkelse (spirometri og PEF) hos spesialist, med diagrammer som viser diagnose. Denne undersøkelsen skal gjennomføres minst hvert tredje år. Utøver skal følges opp i forhold til medisinering og allmenntilstand.

Korrekt diagnose er viktig, ikke bare i forbindelse med søknad om medisinsk fritak. Det er også viktig for å sikre utøveren best mulig behandling. Erfaring fra undersøkelser tyder på at mange idrettsutøvere er underbehandlet6,7 og av den grunn forhindres fra å nå toppresultater. Motsatt er det enkelte som får antiastmatisk behandling uten å ha astma8,9.

 

Dansk studie

 

 

   
 
 

I en dansk studie1 fant man at det i 2005 ble utstedt 694 sertifikater av Anti Doping Danmark. Av disse omhandlet 445 antiastmatisk medisin. Vel halvparten av sertifikatene ble utstedt til utøvere innenfor sykling, svømming, fotball, roing og håndball. Behovet er som ventet størst i utholdenhetsidretter. At fotball- og håndballspillere kom med på “topp 5-listen”, har sannsynligvis sin forklaring i at det er store idretter med mange utøvere10. I følge Antidoping Norge, viser tall fra 2004 til 2005, at det er fotball, ski, sykkel og friidrett som har flest registrerte fritakssaker. Disse fire forbundene hadde mer enn 50 prosent av alle sakene. Disse idrettene er for øvrig blant de største særforbundene i norsk idrett, og vil derfor naturlig ha en stor andel av totalen.

 

Referanser

 

  1. Lund TK, Pedersen L, Backer V. Forbruget af antiastmatisk medicin blandt danske sportsfolk. Ugeskr Læger 2007; 169: 4355. Ugeskrift
  2. Helenius IJ, Tikkanen HO, Sarna S et al. Asthma and increased bronchial responsiveness in elite athletes: atopy and sport event as risk factors. J Allergy Clin Immunol 1998; 101: 646-52. PubMed
  3. Helenius IJ, Tikkanen HO, Haahtela T. Association between type of training and risk of asthma in elite athletes. Thorax 1997; 52: 157-60. PubMed
  4. Langdeau JB, Turcotte H, Bowie DM et al. Airway hyperresponsiveness in elite athletes. Am J Respir Crit Care Med 2000; 161: 1479-84. PubMed
  5. Karjalainen EM, Laitinen A, Sue-Chu M et al. Evidence of airway inflammation and remodelling in ski athletes with and without bronchial hyperresponsiveness to methacholine. Am J Respir Crit Care Med 2000; 161: 2086-91. PubMed
  6. Anderson SD, Sue-Chu M, Perry CP et al. Bronchial challenges in athletes applying to inhaled a beta2-agonist at the 2004 Summer Olympics. J Allergy Clin Immunol 2006; 117: 767-73. PubMed
  7. Alaranta A, Alaranta H, Palmu P et al. Asthma medication in Finnish Olympic athletes: no signs of inhaled beta2-agonist overuse. Med Sci Sports Exerc 2004; 36: 919-24. PubMed
  8. Rundell KW, Im J, Mayers LB et al. Self-reported symptoms and exercise-induced asthma in the elite athlete. Med Sci Sports Exerc 2001; 33: 208-13. PubMed
  9. Holzer K, Anderson SD, Douglass J. Exercise in elite summer athletes: Challenges for diagnosis. J Allergy Clin Immunol 2002; 110: 374-80. PubMed
  10. Corrigan B, Kazlauskas R. Medication use in athletes selected for doping control at the Sydney Olympics (2000). Clin J Sport Med 2003; 13: 33-40. PubMed

 

Artikkelen er hentet fra nhi.no.