BELASTNINGSSKADER: Slik blir du frisk på rekordtid!

Belastningsskader blir ofte langvarige, men det kan du unngå! Her er den sikre løsningen på hvordan du raskest mulig blir frisk igjen!

7
DØGN

Hvile for belastningsskader
En belastningsskade er en skade som sitter i bindevevet. Bindevevet er kroppens tauvverk, musklenes kraftoverføringsstag. Når du knytter hånden din, skjer dette som følge av at musklene i underarmen trekker seg sammen. Dette drar i senene som går frem i fingrene dine, noe som resulterer i at hånden din knyttes. Senene framme i fingrene dine og bakover armen, er laget av bindevev. Men også i selve muskelen er det lag av tynt bindevev. Det ligger også bindevev som hinner rundt bein og muskler. Brusk og menisker (bruskplater i kne), er også en type bindevev.

Hvordan påvirker belastning bindevev?
Når du beveger en muskel, så oppstår det belastning. Belastningen fører til nedbryting og slitasje, men kroppen jobber kontinuerlig for å opprettholde et positivt overskudd i bindevevet. Så fort kroppen registrerer at belastningen av

	Strekking og uttøying av belastningsskader må unngås. Tøying legger mer belastning og slitasje på bindevet, og kan medføre at skaden forverrer seg.Bare bevegelse, lett massasje og gniende bevegelser er bra. Det øker blodsirkulasjoneni skadestedet.

bindevevet er større enn vanlig og overskuddet reduseres, så vil kroppen sette i gang en oppbyggende prosess der den forsterker bindevevet. Dette gjør etter hvert bindevet sterkere, seigere og mer utholdende. Styrkeøkningen og den økte tåleevnen i bindevevet er en forsvarsmekanisme som kroppen tar i bruk for at belastningen ikke skal skade kroppen.

Hvordan oppstår en skade i bindevevet?
Ved at du belaster for mye på for kort tid. Bindevevet klarer bare å tilpasse seg litt og litt mer. Dersom bindevevet ikke rekker å hvile ut før du belaster igjen, vil ikke bindevevet bli sterkere. Belastningen vil så føre til at bindevevet i stedet for å bygges opp, brytes ned, miste kreftene sine og bli svakere. Når bindevevets tålestyrke er brukt opp, overskuddet er borte, da oppstår det smerte. Du har nå en belastningsskade. En belastningsskade er overtrenet bindevev.

	Ikke alle smerter er belastningsskader. Leger og fysioterapeuter og andre fag- personer kan hjelpe deg å finne ut hva smertene kommer av. En belastnings- skade er: Smerte som blir verre av økende fysisk aktivitet, og som deretter blir mindre smertefull av å hvile mer.

Hva betyr smerten?
Kroppen varsler deg med smerten at du har fått en skade, og dermed ikke må belaste skadeområdet noe mer. Smerten prøver også å motivere deg og fortelle deg at skadestedet skal holdes i ro og hviles.

Så lenge det finnes den minste smerte som følge av overbelastning i skadestedet, betyr det at skadeområdet er overtrenet. Smerten forteller at hele overskuddet mangler, og at all belastning kun vil virke hemmende på innhentingsprosessen. Fortsettes aktiviteten og smertene trosses, betyr det at skadestedet umulig kan bli bra igjen. Smerten er garantien for at skadestedet kun kan bli verre eller forbli like dårlig. Belastning mot smerte kan føre til at vevet i alvorligere grad brytes ned, at smertene øker, og at det kan begynne å skje forkalkninger og leddforandringer i smertestedet.

Kroppen bygger seg kun opp når overskuddet er på plass
Ved hvile av skadestedet er ofte total avlastning nødvendig (for eksempel krever et dårlig kne veldig ofte krykker for at smertestedet skal få skikkelig hvile og dermed tid og anledning til å gro sammen igjen). Belastningsskader flest er kroniske kun på grunn av at skadestedet ikke får nok god nok hvile til å reparere seg, innhente sitt overskudd, og dermed begynne å bli sterkere og mer utholdende.

	HOLD SKADESTEDET I RO: Mennesker trenger ofte krykker når en fot skal avlastes, men du har kanskje sett hunder som har vondt i et av benene sine? De løfter opp benet og går påde tre andre. Slik blir hundene bra igjen på kort tid. Dyrkan også pådra seg belastningsskader.De reagerer instinktivt riktig.

Hvor lang hvile?
Erfaringene til trim.no viser at bindevevet fra å være overtrenet (overskuddet mangler), bruker syv dager (7 døgn) på å innhente seg helt og bygge opp bindevevets overskudd fullstendig. Først når denne innhentingen og oppbyggingen er på topp etter 7 døgn med helt fullstendig smertefri/symptomsfri/fri for ubehag som følge av overbelastning, kan og skal belastning startes. 7 døgn etter at skadestedet ikke lenger finnes smerte i, må treningen startes, for nå vil bindevevet svare positivt på belastningen og utvikle større utholdenhet og styrke. Mer hvile vil bare gjøre det uthvilte og tidligere skadestedet svakere, så her må altså belastningen startes opp igjen.

	Medisiner, sykehus og operasjoner er de siste alternativer. Som oftest er dette unødvendige tiltak. Kroppen ordner som regel perfekt opp selv, bare den får sjansen.

Start ikke belastningen så fort smertene er borte fra skadestedet!
Dette er selve den store nøkkelentil hvorfordu kan ha store problemer med å bli frisk fra skaden din, og at det gjerne tar lang tid å bli bra igjen. Man har ofte trodd at man skal trene og belaste så fort man ikke har vondt i skadestedet. Men slik er det ikke! For i det øyeblikket skadestedet ditt er smertefritt, så er det ikke uthvilt. Det er faktisk helt utkjørt. Bindevevet vil fra det smertefrie øyeblikket bygge opp rundt 14% av det positive treningsgrunnlaget sitt per døgn. Du når 100% restitusjon (uthvilt, innhentet, overskudd helt oppbygd), etter en uke med god nok hvile (i noen tilfeller må skadestedet holdes helt i ro). Først da, kun da, aldri annet enn da, skal belastningen startes. For først her og kun her, vil bindevevet respondere positivt på belastningen og starte sin oppbygging.

Å hele tiden belaste slik at du kjenner litt smerte hver dag, betyr at kroppen aldri får sjansen til å bygge seg opp. Belastningen holder skadestedet som et konstant åpent sår. Det blir som med et hvilket som helst sår som ikke får fred. Det gror ikke. Så hvil, hvil godt nok og lenge nok, så starter du belastningen forsiktig på et passe nivå når tiden er der.

	Belastningsskader var utbredt allerede for tre tusen år siden. Det viser arkeologiske funn fra Egypt. Forskjellen på da og nå, er nivået. Arbeidsfolki gamle dager måtte jobbe mye hardere og lenger med kroppen før en skade oppsto. I dag tåler ikke folk lenger så mye bevegelse før det oppstår smerter og skader.

Hvor lang tid tar det?
De fleste belastningsskader innebærer at du ved total avlastning (total hvile uten bruk og belastning av smerte/skadeområde), vil kjenne smerte som gradvis avtar til ubehag som gradvis avtar inntil du ikke kjenner noe lenger. Smerter og ubehag vil ved full senebetennelse kunne bestå av en betydelig smertefull akuttperiode på 2 uker, deretter 2 uker med smerter som ikke holder deg våken om natta, og deretter 2 uker med smerte på et så lavt nivå at de kan omtales som ubehag. Men dette er som sagt en full senebetennelse vi snakker om, da må man tenke seg at det kan kreve inntil 6 ukers total hvile.

Men de fleste belastningsskader er i området rundt ubehag/svak tidvis smerte. Det betyr at de fleste kun vil trenge opptil 2 ukers hvile før bindevevet er reparert og klar for belastning igjen. Minimum hviletid er som nevnt 1 uke.

	BEHOLD SMILET: Smerter er veldig negativt, så sørg for at du ikke går med konstante smerter. Hvile er det magiske nøkkel- ordet for skader.

Med det samme du starter avlastningen og hvilen, så vil du kunne oppleve at smertene forverrer seg. Dette er et godt tegn som forteller deg at hvilen virkelig er riktig og nødvendig. Belastning og fysisk aktivitet er i seg selv bedøvende og smertedempende. Ved hvile og av å la skadestedet få ro, så vil skadens reelle smerter gi seg til kjenne. Dette er grunnen til at folk med belastningsskader og revmatikere ofte kjenner smertene verst om morgenen. Man føler gjerne dette som stivhet. Kroppen har fått hvile og ro flere timer mens man har sovet, og innhentingen og reparasjonsprosessene har så vidt begynt å virke skikkelig. Men med morgenen kommer en ny dag med arbeid, og ute av senga så river belastningen ned det lille kroppen i løpet av natten klarte å bygge opp. Belastningen fører til økt blodsirkulasjon og høyere temperatur i vevet, noe som får stivheten til å avta og smertene til å bli mindre eller forsvinne helt. Mange opplever dette som positivt og bra. Ja, sier de, de må holde seg i bevegelse. Faktum er at denne bevegelsen er det 100% sikre som gjør at skadene og smertene vedvarer og ikke blir bra igjen.

Faren ved inaktivitet
Det er ikke bra å være i ro for lenge. Kroppen er til for å brukes. Mens skadestedet ditt må være i ro, så har du massevis av andre muskler som gjerne er uthvilte og har behov for belastning. Dette er grunnen til at hvileperioder må utføres konsekvent, rasjonelt og sikkert, for at man deretter straks gjenopptar den daglige belastningen på et litt lavere nivå enn utgangspunktet, og så kommer i gang med oppbyggende belastning. Lange perioder med inaktivitet og/eller ufullstendige og halvhjertede hvileperioder kan føre til

	MALINGSJOBB: Den klassiske jobben som man får belastningsskader av. Hardt, uvant arbeid, der bevegelsene er de samme hele tiden og med masse gjentagelser. Skuldre, rygg og nakke er svært utsatt.

at skadestedet ikke blir uthvilt og trenbart, samtidig som resten av kroppen i stadig større grad forfaller. Dette er en rundgang av belastningsskader og inaktivitet som er svært uheldig. Dette er en ond sirkel som kan starte med en enkel belastningsskade, og deretter utvikle seg til stadig flere belastningsskader inntil man ender opp som ufør, revmatiker og/eller rullestolbruker. I slike tilfeller kan veien opp igjen til å bli frisk igjen, bli lang og vanskelig. Man bør derfor ta en belastningsskade på alvor med en gang den oppstår. Da vil skaden være lett å bli kvitt, og på et absolutt minimum av tid.

Leger og fysioterapeuter kan ikke vite dette
Leger og fysioterapeuter har per i dag ikke kjennskap til bindevevets fysiologi. De kjenner ikke til de kritisk nødvendige 7 døgn hvile fra den siste smerten forsvinner, til bindevevet kan trenes. Derfor rådes det ofte av helsepersonell og fagpersoner, til å trene helt opptil smertegrensen daglig, hvilket altså er fullstendig galt. Verken leger, fysioterapeuter eller annet medisinsk fagpersonell kan i noen grad klandres for å ikke vite dette. Det er umulig å forske seg fram til disse opplysningene, for alt som har med følelser å gjøre, er ikke via forskningen mulig å forholde seg til. Følelser kan ikke påvises, de

	Musesyken er i dag en velkjent type belastnings- skader. Over 145.000 nordmenn har slike plager. Fingrene er ekstra vanskelige å avlaste, og det kreves ofte at man hviler en håndom gangen.

kan bare erfares. Derfor er disse opplysningene angående bindevevets respons på fysisk belastning, noe som kun kan komme fra pasienter selv. Undertegnede har hatt et sted mellom kanskje 50-150 belastningsskader. Bindevevets virkemåte i forhold til overbelastning har således blitt kartlagt gjennom årelang prøve- og feile-metode.

Heftet Belastningsskader tar for seg denne artikkelens innhold i bredere og mer grundig omfang. Heftet anbefales på det absolutt sterkeste! Du finner det på www.trim.no, avdeling Programmer og hefter. Heftet kan lastes ned på epost. Du får heftet tilsendt så fort du sender inn din bestilling. Det eneste du må passe på, er at epostkontoen din aksepterer filvedlegg og kan motta filvedlegg av relativt stor størrelse (dog mindre enn 30 megabyte).

Gi dem heftet BELASTNINGSSKADER!
Alle som har en belastningsskade, og alle som jobber med belastningsskader, MÅ HA DENNE KUNNSKAPEN OM DE 7 DAGENE! Det er selve nøkkelinformasjonen til å forstå når det skal hviles og når det skal belastes.Klikk her og bestill