Bruskskader kan oppstå i hofteleddet, særlig hos idrettsutøvere og andre som driver med uttalt fysisk aktivitet. Skadene gjør at små bruskfliker kommer i klem inne i hofteleddet, noe som kan utløse skarpe smerter og noen ganger låsninger i hoften.

Hva er bruskskader i hofteleddet?

   
Artikkelen er hentet fra nhi.no.
 

Forandringer eller skader på brusken i hofteleddet gjør at bruskbiter kan komme i klem i forbindelse med bøyning og rotasjon i hoften. Slike skader er i nyere tid funnet å være en vanlig årsak til hoftesmerter1,2. På fagspråket brukes ofte betegnelsen hofte impingement, en betegnelse som forteller at noe kommer i klem inne i hofteleddet.

   
HOFTESMERTER: Plager som dette
skyldes ofte, og er belastnings-
skader. I noen tilfeller har det
dannet seg brusk i leddene.
 

Hofteleddet er et kuleledd som består av leddkule (lårbeinshodet) og leddskål (acetabulum). Leddflatene til lårbeinshodet og acetabulum er kledd med leddbrusk. Hofteleddet har en betydelig bevegelighet i alle plan og stabiliseres av leddkapselen, omgivende muskler, bruskskålen som kler den benede leddskålen og en bruskkant (labrum) som forlenger bruskskålen og stikker noen millimeter ut over den beinede kanten av hofteskålen. Labrum gjør dermed leddskålen dypere, gjør leddet stødigere og beskytter leddet3.

Bruskskade i hofteleddet er en tilstand som rammer yngre mennesker, kanskje særlig idrettsutøvere4. Utviklingen av bruskskade i hofteleddet kan starte i ungdomstiden eller i tidlig voksen alder.

Hva forårsaker bruskskade i hofteleddet?

   
HOFTELEDDENE ER ROBUSTE: Til tross
for at dette er store ledd som normalt
tåler mye belastning, så opptrer skader
i dette omårdeet likevel inntil hyppig.
 

Bruskskade oppstår i grenseflaten mellom lårbeinshodet og kanten på bruskskålen. Det skilles mellom to hovedtyper skader: Skader på labrumbrusken og skader eller forandringer på lårbeinshodet. Slike bruskskader fører til at små fliker av brusk stikker ut og kan komme i klem – derav navnet impingement eller innklemming. Det er en tilsvarende skade som oppstår i kneleddet ved meniskskade.

Tilstanden utvikler seg vanligvis gradvis. Skadene på leddbrusken i hofteleddet kan begrense pasientens evne til å trene og forårsaker smerter ved daglige aktiviteter5. Disse bruskskadene kan også være en tidlig årsak til hofteleddsslitasje1,5,6.

Enkelte personer har fra naturens side blitt utstyrt med en labrum som stikker litt lengre frem enn hos andre personer. En slik utstående bruskkant er utsatt for skader7,8.

Hva er symptomene på bruskskade i hoften?

Tegn på bruskskade i hofteleddet er episoder med plutselige smerter9 i hofteleddet som over tid kan utvikle seg til mer sammenhengende kroniske smerter, nedsatt bevegelighet og eventuelt tidlig utvikling av hofteleddsslitasje10.

   

VED BRUSKDANNELSE KAN LÅSING SKJE:
Dersom det danner seg brusk i leddene,
kan det oppstå såkalte låsinger. Dett er
gjerne et resultat av at deler/biter med
brusk legger seg inne i leddet og/eller
mellom leddflatene.

DA NØVENDIG MED OPERASJON:
Operasjon vil være nødvendig for å
utbedre en slk eventuell tilstand, hvor
brusk har dannet seg og/eller brusk-
biter har komt inn i leddet/leddene.

 

 

Pasienter med bruskskader i hoften klager over smerter fortil og til siden i hoften ofte i form av plutselige, stikkende smerter ved bevegelser, eventuelt ledsaget av et klikk og følelse av låsning9. Skarp smerte kan oppstå når pasienten snur eller dreier på hoften, særlig mot den smertefulle siden. Smerten øker langsomt over tid og forverres gjerne ved langvarig sitting, når en reiser seg fra en stol, når en skal sette seg inn i eller klyve ut av en bil eller når en lener seg forover.

Hvordan stilles diagnosen?

Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden. Ved legeundersøkelsen kan en test av hoftens rotasjonsevne utløse de smertene pasienten kjenner til vanlig. Røntgenbilder kan gi mistanke om tilstanden11, men MR-undersøkelse med innsprøyting av kontrastvæske i hofteleddet er den beste undersøkelsen12,13,14

Hvordan behandles bruskskade i hoften?

   
I MANGE TILFELLER ER DET IKKE BRUSK:
Ofte kan smertene i hoften skyldes kun
belastningsrelaterte smerter fra skader/
overbelastning av bindevevsstrukturer.
Da kan det være god hjelp i fysikalsk
behandling.
 

Det finnes Det finnes ingen studier av ikke-kirurgisk behandling2. I noen tilfeller kan det være aktuelt å prøve fysioterapi i starten. Medikamentell behandling kan kun lindre plagene. Ved manglende effekt av slike tiltak og ved tiltakende besvær anbefales kirurgi i form av artroskopisk behandling.

Ved artroskopi føres et kikkhullsrør med lyskilde gjennom hud og muskulatur og inn i leddet. Undersøkelsen vil kunne avdekke bruskskader og disse kan repareres gjennom skopet. Studier har vist at behandlingen er effektiv hos 75-93%15,16,17. Det er lite komplikasjoner forbundet med inngrepet.

Etter operasjon vil en idrettsutøver vanligvis kunne være tilbake i full aktivitet etter 4-6 uker9.

Hvordan er prognosen?

Tilstanden utvikler seg vanligvis gradvis og skadene på leddbrusken kan tilta, noe som kan begrense pasientens evne til å trene og forårsaker smerter ved daglige aktiviteter5. Prognosen etter operasjon er som beskrevet over, god. Dersom det er oppstått slitasjeforandringer i leddet, reduserer det sannsynligheten for et godt resultat15,18.

   
 
 

Det er antydet at artroskopisk behandling av slike bruskskader kan forhindre eller forsinke utvikling av hofteleddsslitasje, men det gjenstår å bli vist i oppfølgingsstudier2.

Bruskskader i hofteleddet

  • Skader kan oppstå på leddbrusken i hofteleddet.
  • Bruskskadene gjør leddoverflaten ujevn og små bruskbiter kan komme i klem og utløse skarpe smerter ved bøyning og innoverrotasjon i hofteleddet.
  • Diagnosen bekreftes ved MR.
  • Artroskopisk behandling er vellykket hos de aller fleste.

Referanser

  1. Ganz R, Parvizi J, Beck M, Leunig M, Nützli H, Siebenrock KA. Femoroacetabular impingement: a cause for osteoarthritis of the hip. Clin Orthop Relat Res 2003; (417): 112-20.
  2. Kuhlman GS, Domb BG. Hip impingement: Identifying and treating a common cause of hip pain. Am Fam Physician 2009; 80: 1429-34. AFP
  3. Seldes RM, Tan V, Hunt J, Katz M, Winiarsky R, Fitzgerald RH Jr. Anatomy, histologic features, and vascularity of the adult acetabular labrum. Clin Orthop Relat Res 2001; (382): 232-40.
  4. Ochoa LM, Dawson L, Patzkowski JC, Hsu JR. Radiographic Prevalence of femoroacetabular impingement in a young population with hip complaints is high. Clin Orthop Relat Res 2010; Jan 27. [Epub ahead of print]: .
  5. Beck M, Kalhor M, Leunig M, Ganz R. Hip morphology influences the pattern of damage to the acetabular cartilage: femoroacetabular impingement as a cause of early osteoarthritis of the hip. J Bone Joint Surg Br 2005; 87: 1012-8. PubMed
  6. McCarthy JC, Noble PC, Schuck MR, Wright J, Lee J. The Otto E. Aufranc Award: The role of labral lesions to development of early degenerative hip disease. Clin Orthop Relat Res 2001; (393): 25-37
  7. Wenger DE, Kendell KR, Miner MR, Trousdale RT. Acetabular labral tears rarely occur in the absence of bony abnormalities. Clin Orthop Relat Res 2004; (426): 145-50.
  8. Ito K, Minka MA II, Leunig M, Werlen S, Ganz R. Femoroacetabular impingement and the cam-effect. A MRI-based quantitative anatomical study of the femoral head-neck offset. J Bone Joint Surg Br 2001; 83: 171-6. PubMed
  9. Grøntvedt T. I Idrettsskader: Bahr R, Mæhlum S (red.). Akutte bekken-, lyske- og hofteskader. Oslo: Gazettebok, 2002.
  10. Jude CM, Modarresi S. Radiologic evaluation of the painful hip in adults. UpToDate, last updated June 9, 2008.
  11. Meyer DC, Beck M, Ellis T, Ganz R, Leunig M. Comparison of six radiographic projections to assess femoral head/neck asphericity. Clin Orthop Relat Res 2006; 445: 181-5. PubMed
  12. Bredella MA, Stoller DW. MR imaging of femoroacetabular impingement. Magn Reson Imaging Clin N Am 2005; 13: 653. PubMed
  13. Toomayan GA, Holman WR, Major NM, Kozlowicz SM, Vail TP. Sensitivity of MR arthrography in the evaluation of acetabular labral tears. AJR Am J Roentgenol 2006; 186: 449-3. PubMed
  14. Czerny C, Hofmann S, Neuhold A, et al. Lesions of the acetabular labrum: accuracy of MR imaging and MR arthrography in detection and staging. Radiology 1996; 200: 225-30. Radiology
  15. Philippon M, Schenker M, Briggs K, Kuppersmith D. Femoroacetabular impingement in 45 professional athletes: associated pathologies and return to sport following arthroscopic decompression. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2007; 15: 908-14. PubMed
  16. Larson CM, Giveans MR. Arthroscopic management of femoroacetabular impingement: early outcomes measures. Arthroscopy 2008; 24: 540-6. PubMed
  17. Ilizaliturri VM Jr, Orozco-Rodriguez L, Acosta-Rodriguez E, Camacho-Galindo J. Arthroscopic treatment of cam-type femoroacetabular impingement: preliminary report at 2 years minimum follow-up. J Arthroplasty 2008; 23: 226-34. PubMed
  18. Stähelin L, Stähelin T, Jolles BM, Herzog RF. Arthroscopic offset restoration in femoroacetabular cam impingement: accuracy and early clinical outcome. Arthroscopy 2008; 24: 51-7. PubMed

Artikkelen er hentet fra NHI.no.