De skadelige lettproduktene

0
108

Norske myndigheter motarbeider nordmenns helse ved å forby sunne naturmidler. I stedet favoriseres industrien og norske media sensurerer det bort fra nyhetsbildet. Denne artikkelen tar for seg hva aspartam er, hvor vi finner det, om den har farlige bivirkninger, hva myndighetene gjør og om vi har sunne alternativer.


De skadelige lettproduktene




Norske myndigheter motarbeider nordmenns helse ved å forby sunne naturmidler. I stedet favoriseres industrien og norske media sensurerer det bort fra nyhetsbildet.


Denne artikkelen tar for seg hva aspartam er, hvor vi finner det, om den har farlige bivirkninger, hva myndighetene gjør og om vi har sunne alternativer.


Kilde: Nyhetsspeilet.no av [Frank Aune].


Stevia kan erstatte aspartem


Stevia er en naturlig urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer. Mattilsynet forbyr urten.


Lightprodukter og aspartam


Prøver du å leve sunt ved å redusere sukkermengden? Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker?


Hvis noe av dette kan stemme for deg eller noen du kjenner, har du interessant lesing foran deg. Kunstige søtningsmidler finnes i mange tusen produkter, og folks inntrykk er gjerne at ”så lenge det ikke er sukker, så er det sunt”. Vel, sannheten er annerledes.


Her er (nok) et eksempel på at norske myndigheter overser naturlige forsiktighetsprinsipp, og tillater helseskadelige varer på bekostning av vår helse.


Hvorfor vi elsker sukker


Hvem liker ikke søte matvarer? Da menneskene var samlere og jegere, visste vi at hvis noe smakte søtt, var det som regel trygt å spise. Kroppen sa til oss at vi skulle spise mye av det, og denne programmeringen har vi fortsatt innebygd i oss: Spis søtt når det er tilgjengelig.


I tillegg har vi en enorm matindustri som får oss til å tro at hvert måltid skal være en fest. Maten skal alltid smake godt, det holder ikke at maten kanskje bare er sunn, og av og til ”nøytral” i smaken. De har fått deg til å tro at du skal kose deg, du skal nyte, ”det er lov å la seg friste”. Vi inntar enorme mengder sukker hvert år gjennom det vi spiser. Det kan være brus, godteri, meieriprodukter, brød, kjøtt, osv. Skjult og synlig sukker finner vi overalt.


På verdensbasis produseres ca 115 millioner tonn sukker hvert år. (Mercola 2006, s. 7) Det kan vi kalle å ha sansen for noe søtt.


Ikke bare hyggelig


Sukker har noen problemer vi har blitt oppmerksomme på etter hvert. Sukker gir økt insulinproduksjon, og bidrar til overvekt, diabetes og hjertesykdommer.


Sukker tømmer deg for viktige mineraler. Det stjeler kalsium fra deg, og kroppen må ta fra beinbygningen for å bruke til de viktige funksjonene dette mineralet har. Det er ikke like bra å bare tilføre ekstra kalsium via kosttilskudd for å kompensere, for kroppens mineralbalanse er allerede forstyrret og tar da ikke opp alt kalsiumet du prøver å tilføre som et slags ”plaster på såret”.


Det er ikke nødvendigvis fornuftig å la barna fråtse i sukkerholdige matvarer, med tanke på at de er i vekst, mens sukkeret frarøver kalsium fra beina.


Sukker forstyrrer hormonene dine. Kort sagt: De gode hormonene som sørger for fettforbrenning, fornying av hud, hår, negler, beinbygning og vedlikehold av muskulatur og hele kroppens gode prosesser, går ned, mens hormoner med en del mindre gunstige virkninger øker. Eksempler er fettlagring og tæring på muskulaturen. Nedbryting er et nøkkelord.


Sukker kan gi matallergier. Sukker svekker immunforsvaret ditt. Sukker øker kreftrisikoen.
Vi kjenner til mange ulemper ved å bruke sukker. Derfor har markedet for kunstige søtningsmidler blitt enormt.


Kunstige søtningsmidler er ikke svaret


Folk ønsker å være sunne, og prøver å unngå sukker ved å innta lettprodukter av ymse slag. Det viser seg å kanskje ikke være det klokeste valget likevel.
Det finnes flere søtningsmidler, men vi konsentrerer oss om aspartam som er mest kjent, og sier også litt om sukralose, eller Splenda. Begge produktene ble anbefalt som trygt å spise av Mattilsynet under en pressekonferanse i 2007.


Lightproduktindustrien lager ofte blandinger av kunstige søtningsmidler, og kombinasjonen av disse er det ikke forsket på. Vanlige folk blander Splenda i morgenkaffen, så Sweet’n Low i kaffen på jobb, så tygger de tyggegummi gjennom dagen og tar seg en lightbrus. Vi vet lite om effektene av å blande kunstige søtningsmidler.


Historien til aspartam


Aspartam ble oppdaget i 1965. Det er også kjent under navnene NutraSweet og Equal, og dominerte markedet inntil Splenda kom på slutten av 1990-tallet. NutraSweet er solgt i over 100 land, er i over 6000 produkter, og blir brukt av over 250 millioner mennesker.


Sjefen for Searles Nutrasweet Division sa i 1984 at aspartam var det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Som du vil se, har aspartam hatt alt annet enn god vitenskaplig uttesting fra produsentenes side, på veien mot finansiell suksess.


Det har vært flere klager til FDA over aspartamreaksjoner enn alle andre tilsetningsstoffer til sammen (med unntak av Olestra). Dr. H. J. Roberts sier i ”Aspartame Disease: An Ignored Epidemic” at i 1988, var 80% av klagene angående tilsetningsstoffer i mat, om aspartamprodukter.


For hele historien, les The Ecologist sin rapport fra september 2005 Aspartame, the shocking story of the world’s bestselling sweetener eller last ned en kopi av magasinets grundige artikkel i Word-format (19,7 MB).


Oppdagelsen av aspartam


Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.


I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.


Aspartam blir nektet godkjennelse


Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med og fraværet av langtidsstudier på mennesker gjorde at det ble stanset.


Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.


Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.


De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.


Sikkerheten og troverdigheten til Searles aspartamdata ble umiddelbart satt spørsmål til. Etterforskninger utfordret nøyaktigheten av studiene, så endelig godkjennelse ble utsatt. I 1977 ble Searle som første matprodusent i historien kriminaletterforsket etter anmodning av FDA.


Lyssky avtaler


Mens Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp, og fikk seg jobb hos Searle i stedet, noe som forsinket etterforskningene nok til at myndighetene av formaliteter måtte avlyse etterforskningen. Skinner har blant annet i etterkant vært Chief of Staff for president G. W. Bush.


I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet, og konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.


Donald Rumsfeld får aspartam godkjent


Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede “vaksinen” mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.


I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen “dukke”, og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.


Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. “Dukke”-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.


Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)


Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.


Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at “gode frakt-og salgsrutiner” skulle løse problemet.


Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren? Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.


Klagene kommer inn


Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.


Konklusjonen fra CDC var at “Videre undersøkelser var nødvendige”. Ber du selv om rapporten nå, er det lagt til i omtalen at “Det var milde klager….viser ikke bevis for alvorlige….helseproblemer tilknyttet bruk av aspartam”. Rapporten viser at folk som sluttet med aspartam snart var kvitt plagene sine.


FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam. EU mottar massevis av klager på produktet også. Er det ikke fint å vite at Mattilsynet ikke ser ut til å bry seg om vår helse, men heller tar hensyn til de som har aspartam i produktene sine?


Hvem betaler for studiene?


Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon.


I tillegg er studiene gjort på ren aspartam, noe vi aldri får i oss uansett. Det er ikke forsket på nedbrutt aspartam, for eksempel i en oppvarmet Coca-Cola Light i en varm bil eller som har stått i en butikkhylle i månedsvis.


Hvorfor er aspartam så farlig?


Noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam fyller sentralnervesystemet ditt og er giftig for nervesystemet. Det ikke gunstig for helsa. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.


Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, altså tresprit, noe de færreste ønsker å drikke. I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg.


En uheldig sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.


Følgende er direkte koblet til aspartam-holdige produkter:



  • Multippel sklerose
  • Parkinsons (skjelvesyke)
  • Alzheimers
  • Fibromyalgi
  • Leddbetennelse
  • Sensitivitet mot en rekke kjemikalier
  • Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
  • Nedsatt konsentrasjonsevne
  • Panikksykdom, depresjon og andre psykiske sykdommer
  • Lupus
  • Diabetes og diabetiske komplikasjoner
  • Fødselsdefekter
  • Lymfekreft
  • Hjernesvulst

Dette er ifølge rapporten fra The Ecologist vi henviste til tidligere i denne artikkelen.


Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.


Hjernen


Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.


Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.


Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?


Hjernesvulster


Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.


Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.


Gravide og ammende kvinner


Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.


Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.


Hodepine og migrene


Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.


Angst og depresjon


Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.


Gikt og benskjørhet


Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.


Epilepsi


US Air Force og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Klar tale fra militæret!


Alzheimers, Parkinsons og MS


Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter da aspartam fremskynder prosessen.


Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok “Excitotoxins: The Taste That Kills”, at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.


Vanlige bivirkninger


Reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.


Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap og kløe.


Maurgift


Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam. Ifølge The Ecologist så har også aspartam stått på Pentagons liste over kjemiske stridsmidler.


cocacolazero

Tips: Ønsker du å unngå aspartam eller sukralose så se etter disse ordene bak på produktet. Du vil bli overrasket over hvor mange produkter som inneholder disse kunstige søtningsstoffene.


Sukralose: Pengeinteresser viktigst?


Søtningsstoffet sukralose har en rekke likheter med aspartam. Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del “tåkeprat” i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Det er ikke påvist noen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.


Ikke testet på mennesker


Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.


Splenda


Splenda er merkenavnet til sukralose og finnes i over 4500 produkter, blant annet i Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.


Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.


Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: “1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside”.


Tvilsomt opphav


1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.


Det kan være interessant å vite at “New Yorker” meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: “Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene…Men det bare skremmer meg.”


Irrasjonell? Tja, det får vi se på. Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).


“Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar”


Dette er slagordet McNeil Nutritionals bruker for å få folk til å tro at det er naturlig og trygt. Men etter den kjemiske behandlingen, er sukralose alt annet enn sukker. Intet i naturen ligner på det en gang. Navnet skal forvirre folk: De tenker ofte på “sukrose” når de hører “sukralose”.


Selskapet annonserer til og med i medisinske magasiner for å påvirke legene i form av anbefalinger til sine pasienter. Det minner om annonser tidlig på 1900-tallet som ba leger om å anbefale røyking til sine pasienter.


Fordi Splenda og sukralose er så nye produkter, er ikke bivirkningene like kjente her som for aspartam, selv om de er der.


Klor


Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.


Sikkerhetsprøver


Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.


Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.


Gravide


Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.
Det kan være verdt å være klar over.


Splenda – 99% sukker


Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).


De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg “sukkerfri” og “kalorifri” så lenge pakkene er små nok. Dette er vesentlig informasjon for eksempelvis diabetikere.


Vanligste bivirkninger fra sukralose


Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè, brystmerter, smerter i ledd, anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger og depresjon.


Produsenten påstår at det ikke er bivirkninger, men bevisene tilsier det motsatte.


Stevia er en naturlig søt urt som kan erstatte sukker eller 
kunstige søtningsstoffer i en rekke mat- og  drikkevarer.

Stevia er en naturlig søt urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer i en rekke mat- og drikkevarer.


Det sunne alternativet: Stevia


Denne grønne urten Stevia rebaudiana demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og vanndrivende. For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.


Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke skjoldbruskkjertelen og binyrene. Den kan hjelpe med å dekke søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.


Stevia har vist seg å motvirke tannråte, tretthet, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, hjerteklapp og sug etter alkohol, tobakk og andre stimuli.


Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”.


Bruk og smak


Den tradisjonelle måten å bruke stevia på, er å la noen blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel.


Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker.


Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom200 og300 ganger høyere enn for hvitt sukker.


Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av andre kunstige søtningsstoffer.


Gunstig for blodsukkeret


Noe av det som gjør stevia så interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoffer er helt uten kalorier, og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.


De innfødte i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig, og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker.


Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du holde et øye med blodsukkerverdiene dine slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.


Minst én studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarere virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.


Brukt i hundrevis av år


Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.


I en studie utført i 1982 ble mer enn 110 Stevia-arter testet for sin søthet. Stevia rebaudiana ble funnet å være den søteste, selv om 18 andre arter også ble funnet å framvise en søt smak.


Industrien presset på for å forby Stevia


I USA oppnådde stevia på 1980-tallet stor popularitet som et naturlig søtningsstoff, og ble brukt i en rekke produkter. Men i 1991 erklærte FDA (Food and Drug Administration) at stevia ikke var egnet som tilsetning til mat. Mange mener at dette skjedde fordi urten utgjør et naturlig, kraftig, billig og ikke patenterbart søtstoff, og derfor kunne være truende for farmasøytisk fremstilte søtstoff som mannitol, sorbitol og xylitol. Det var i alle fall etter press fra et stort næringsmiddelfirma at dette forbudet kom. I 1995 ble det lempet litt på restriksjonene slik at stevia nå kan selges som et kosttilskudd, men det er fremdeles ikke tillatt som ingrediens i fabrikkfremstilte matvarer verken i USA eller Europa.


I Norge ble det totalforbud mot salg av stevia som både kosttilskudd og næringsmiddel sommeren 2004. Stevia er allikevel mulig å få kjøpt, men ikke til menneskebruk. For å etterkomme forbrukernes ønsker, selger enkelte forhandlere nå så ren steviaekstrakt som de klarer å få tak i. Det koster litt, men når man vet hvor lite som trengs, vil det ikke gjøre stort utslag på husholdningsbudsjettet.


Sikkert i bruk


Innholdsstoffet steviosid i stevia rebaudiana passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig sikkert å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.


Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler.


EU forbyr stevia


EU-kommisjonen har bestemt at urtenStevia skal væreforbudt å omsette i EU og i Norge. Deres påstand er at man ved vitenskapelig anerkjente metoder ikke har klart å bevise at Stevia er ufarlig. Forbudet kommer til tross for at det er mange land som har benyttet Stevia i utstrakt grad i flere tiår uten at det har blitt rapportert om bivirkninger.


Det hvite sukkerets negative virkninger har i mange år vært kjent, og tidligere generalsekretær i WHO, Gro Harlem Brundtland, gikk til frontalangrep mot Coca Cola for det voldsomme sukkerinnholdet i deres drikk.


Et perspektiv på forbudspolitikken


I avisene kan man stadig vekk lese om ”sukkerbomber” i barnemat. Kan vi forvente et forbud mot hvitt sukker? Sigaretter er vitenskapelig bevist helseskadelig og kreftfremkallende. Her har myndighetene kun valgt å pålegge produsenten å sette på en advarsel på pakningen.


En skulle gjerne sett resultatet av toksikologi-rapporten om sukker dersom sukker hadde vært testet like intensivt som Stevia.


Syntetiske søtningsmidler har fri markedstilgang


Etter flere anmodninger fra forskjellige firma har Den Vitenskapelige Komité for næringsmidler i EU avvist å anerkjenne bruk av Stevia. Stevia er et naturlig søtningsmiddel basert på en ekstrakt av planten Stevia Rebaudiana som har vært anvendt i flere årtier i mange land. Denne avgjørelsen skaper bekymring hos forbrukerne, som nærer alvorlig tvil om de evalueringskriterier som anvendes av dem som har myndighet til å treffe avgjørelsene. Denne bekymringen er berettiget fordi forbrukerne ikke er klar over de begrunnelser som ligger til grunn for tillatelsen til for eksempel utstrakt bruk av det kunstigesøtemiddelet aspartam.På tross av tallrike meldinger om alvorlige bivirkninger er det ikke gjort noe for å forby aspartam.


Mattilsynet innrømmer at sukralose (Splenda) ikke en gang var testet på mennesker per 2006, men likevel valgte de å gi dem grønt lys.


Forskjellsbehandling: Money talks


Forbrukerne får derfor det inntrykk at det anvendes to vekter og to forskjellige mål når det skal gis tillatelse til bruk av næringsmidler. Mektige konsern innenfor landbruk og farmasi ser ut til å nå frem med sine søknader på en helt annen måte enn små og mellomstore virksomheter.


Forskjellsbehandlingen medfører i dag i praksis til at effektive, sunne og virksomme urter og produkterforsvinner som en følge av dette. Forbudet mot bruk av Stevia, til og med som kosttilskudd, er et stygt eksempel.


Det er en kjensgjerning at forbrukernes helse og interesser gang på gang blir satt til side til fordel for de mektige næringsmiddel- og medisinfirmaenes interesser.


Du trenger derimot ikke la deg lide under myndighetenes vanskjøtsel. Vær bevisst på produktene du kjøper og sjekk at de ikke inneholder aspartam eller sukralose. Gå til anskaffelse av stevia som en naturlig erstatning for sukker og kunstige søtningsstoffer. La folk rundt deg få samme viten slik at alle får mulighet til å være bevisst på sine valg for å bevare eller fortrinnsvis gjenopprette sin helse.


Kilder


Mittegetvalg.blogspot.com.
Varsleren.com.
Stevia.no.
NRK.no – Sukker eller stevia? (Schrödingers katt).
Rolv.no/urtemedisin.
VG.no – Sjokkrapport avslører sukkerbløff.
VG.no – Ufarlig sukkererstatning forbudt i Norge.
VG.no – 8 av 10 er skeptiske til kunstig søtstoff.
Networkmarketing.no.
The Truth about aspartame, MSG and exitotoxins (.pdf).
We become silent (Google video).


I nettbutikken Altshop.no får du kjøpt stevia.


Kilde: Nyhetsspeilet.no av [Frank Aune].