Middelaldrende menn som har vært for lite fysisk aktive, kan leve like lenge som sine sprekere jevnaldrende – dersom de begynner å trene.

   

ALDRI FOR SENT Å LEGGE OM: Begynner du å trene,
vil du kunne legge opp til et sunnere liv, som
gjerne vil medføre økt livskvalitet og ikke minst
flere leveår.

 

 

 

 

– Vi er glade for å kunne presentere forskningsresultater som kan bidra til bedre folkehelse, sier forsker Liisa Byberg ved Uppsala universitet i Sverige.

Hun ledet forskergruppen som har påvist at økt fysisk aktivitet i voksen alder har stor betydning for å redusere dødeligheten blant middelaldrende menn. Resultatene ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal.

Omfattende studie

2205 menn fra Uppsala-området er blitt fulgt i over 35 år i en langtidsstudie. Sammen med kollegene har forsker Liisa Byberg analysert disse dataene og sett på forandringer i aktivitetsnivået. Studien startet når mennene var 50 år gamle.

     
 
 

Nesten halvparten av mennene som deltok i undersøkelsen var i høy aktivitet, det vil si minst tre timer med trening eller tungt hagearbeid i uka. En tredjedel var middels aktive, noe som tilsvarer jevnlige gå- og sykkelturer, og resten hadde en slapp livsstil med lite fysisk aktivitet.

Til å begynne med var det ikke overraskende høyest dødelighet blant dem som var i lav aktivitet og lavest blant dem som var i høy aktivitet.

   
 
 

Tar ti år å innhente seg

Men en del av mennene endret livsstilen og gikk fra å være fysisk inaktive til å være fysisk aktive som 50-åringer. Etter fem år var det faktisk ingen reduksjon i dødeligheten, til tross for økt fysisk aktivitet. Men etter ti år hadde disse mennene en like lav dødsrate som de som hadde vært aktive hele tiden.

   
40 ÅR ELLER MER: Du kan relativt raskt komme
deg i form og nyte godt av en trent og sunn
kropp. Det er aldri for sent å sette i gang med
trening!
 

– Med våre pålitelige forskningsmetoder, kan vi påvise en tydeligere sammenheng mellom trening og dødelighet, uavhengig av overvekt, sykdomstilstander og andre livsstilsfaktorer. I studien har vi også tatt hensyn til forandringer i både levevaner og helse under oppfølgingsperioden, opplyser Byberg.

Like stor helsegevinst som røykeslutt

Et liv uten fysisk aktivitet innebærer økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og kreft.

– Vi kan vise at økt fysisk aktivitet påvirker dødeligheten like mye som røykeslutt, forteller hun.

Så mange som halvparten av middelaldrende menn i vestlige land mosjonerer ikke jevnlig. De svenske forskere har påvist at trening også reduserer dødeligheten vesentlig hos menn som begynner å trene først i 50-årsalderen.

   

START ROLIG MED LITEN TRENINGSMENGDE: Husk
at treningen kun er ment å være et stimuli som
fører til at kroppen setter i gang med å bygge opp
sin styrke og utholdenhet.

Start gjerne med gåturer på en halvtimes tid, som
du etterhvert utvider slik at du går en halvtime tre
dager i uken. Neste mål kan derfra være å komme
opp i en treningsmengde på en time gåing per
dag.

Når du kan gå 1-2 timer per dag, kan du velge å
legge opp til løpstrening (jogging). Start på noen
få minutter og bygg gradvis opp treningsmengden.

 

 

 

 

 

Tren tre timer i uka

Forskningsartikkelen konkluderer derfor med at tiltak for å øke fysisk aktivitet også er viktig for middelaldrende og eldre menn. Det er ikke mer enn 3 timer i uken som skal til for å oppnå denne effekten.

– I dag fokuserer mye av forskningen på å finne risikofaktorer til ulike sykdommer. Vi viser til en livsstilsfaktor som man kan gjøres noe med, sier en fornøyd Liisa Byberg ved Uppsala universitet til Pasienthåndboka.

 

 

Referanser

  1. Byberg L, Melhus H, Gedeborg R, et al. Total mortality after changes in leisure time physical activity in 50 year old men: 35 year follow-up of population based cohort. BMJ 2009; 338: b688.

Artikkelen er hentet fra www.pasienthandboka.no