DOPING: Moralen

0
48

HVA ER MORALEN? En hel verden dreier seg omkring det å vinne. Mennesket drives mot å konkurrere og kjempe for å være bedre enn sine medmennesker.












MEDFØDT KONKURRANSEINSTINKT: Med årene
blir det ikke mindre viktig å vinne, og voksne
mennesker velger voksnes handlinger, ofte på
kollisjonskurs med ens innebygde syn og moral.


En hel verden dreier seg omkring det å vinne.

Menneskehjernes «basisprogram» er laget på sådan måte at mennesket via impulser og drifter drives mot å konkurrere og kjempe for å være bedre enn sine medmennesker. Genial som konstruksjonen er, så straffes, eller belønnes vi utfra i hvilken grad vi selv mener å lykkes med dette. Seier gir glede og positive følelser, mens nederlag og tap innfrir negative følelser og smerte.












Å DØ FOR GULLET: Overraskende mange utøvere
var villige til å gå en tidlig død i møte, som
betaling for å nå toppen innenfor sin idrett.


Viktigheten av å vinne
Gjennom mange aktiviteter og hendelser ser vi hvor sterk denne kraften er. Tydelig ser vi det i ulike sammenhenger der mennesker risikerer sitt eget liv gjennom direkte handling for å oppnå gull, glitter og ære. Mennesker utsetter seg for livsfare for å oppnå, og innfri sine seire. En undersøkelse viste at blant idrettsutøvere på elitenivå, var det en høy andel som sa seg enig i at de gjerne kunne dø om fem år, dersom de nå fikk vinne olympisk gull og bli verdensmester. Det skulle vel sånn omtrent plassere holdningen. «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta». Det sier alle som ikke vant, og de som prøver å motarbeide sin egen natur, slik mennesket alltid har gjort for at samfunnet skal kunne fungere. Vi er alltid i dragning mellom vår fornuft, moral og etikk, og våre drifter, ønsker og følelser. Utfra menneskenaturen burde heller uttrykket lyde: «Det viktigste er ikke å delta, men å vinne.»













SÅ LENGE DOPING IKKE ER TILLATT: Juks. Det er
juks å bryte spillereglene. Og juks er moralsk
forkastelig. Både utøvere og publikum forventer at
alle skal innfinne seg med- og innrette seg etter
spillets regler.




Skaderisikoen
Innenfor idretten eksisterer det idag et moralsk dilemma kalt doping. Dette er preparater som man mener er så skadelige og farlige for utøveren at man har innført forbud mot å bruke dem. Gjennom tradisjon og holdninger har argumentet mot doping vært de helseskadelige effektene, noe som utøverne ikke bryr seg med i særlig grad- det kan sammenlignes med å fortelle en racerbilfører at den høye farten er farlig. Det er vel lite sannsynlig at han setter ned farten eller slutter å kjøre av den grunn. Dessuten vet han at det er farlig fra før, men er villig til å ta risikoen. Det eksisterer fire problemstillinger:

1. Konkurransedriften i seg selv.
2.Om toppidrett skal regnes som sunt.
3. Holdningene.
4. Reglene.














TOPPIDRETT ER NEPPE SUNT: Når det stilles
maksimale krav til optimal ytelse, så sier
det seg selv at det florerer med både fysiske
og psykiske skader. Organismen kan under
press overbelastes og skades. Over tid kan
utøvere slite seg ut og ende med både
tretthetsbrudd og utbrenthet.


Toppidretten har aldri hatt som formål å
vinne i sunnhet. Toppidrettens evige mål er
for den enkelte å vinne. å vinne krever i dag
mye mer enn det å være sunn tillater.


Den førstnevnte konkurransedriften er ikke så mye å gjøre med. Nødvendig for menneskets videre eksistens er den også. Den kan betraktes som et nødvendig og uløselig problem for noen- og som gleden for andre. Punkt nummer 2 setter søkelyset på et sentralt tema; skal vi mene at toppidrett er sunt? Mange mener at det er det ikke. Men holdningene kan vi gjøre noe med., og det er en stor debatt med sterke meninger. Skal doping være tillatt? Hvorfor? Hvorfor ikke? La oss argumentere først for at doping skal være tillatt:

1. Dopingens skadevirkninger er mindre farlige enn påstått. 2. Utøveren har selv ansvar for sitt liv og den risiko han eller hun måtte velge å utsette seg selv for. 3. Det er den eneste måten å få rettferdighet og like vilkår for alle konkurransedeltakere på. 4. En legalisering av doping kan bedre kontrollen med utøvernes helse.












ER DET FORSKJELL? Om man tar en pille
eller legger seg i trykkkammer (høydehus),
er det noen forskjell på det? Er ikke begge
deler kusntige metoder for å bli bedre?


Argumenter for og imot
Dette ser jo svært moralsk ut? Men hva ville de etterfølgende konsekvensene av dette være? Ville dopingbruken spre seg, bli mer intens og enda farligere? Eller ville situasjonen bedre seg? Hva så og hvem vet? Den internasjonalt anerkjente svenske idrettsfilosofen Claudio Marcello Tamburrini mener at doping bør tillates. Han sier at argumentene for dopingforbudet bygger på misforståelser og fordommer, og at alle mennesker utsetter seg for risiko, men må selv ta ansvaret for sine egne handlinger.

På den andre siden så finnes det motsvarende argumenter, som:

1. Doping er farlig
2. Doping har ikke noe å gjøre med idrett og sunnhet
3. Doping er juks













INTET PLASTER PÅ SÅRET: Blir profesjonelle
utøvere tatt for doping, blir de utestengt fra
idretten. Med andre ord mister de sitt leve-
brød. Her er det ingen fallskjermer. Det er
således en beinhard og alvorlig kamp
mellom idrettsutøverne og antidoping. Vi
snakker altså om alvorlige inngrep i
utøvernes liv og framtid.


Alle disse argumentene stemmer? Doping kan uten tvil være helseskadelig, ja i noen tilfeller kan bruk ende med dødsfall, og doping har ingenting med sunnhet å gjøre, men har eliteidrett noe med sunnhet å gjøre? Det finnes nok av både utøvere og idrettsleger som kan fortelle at toppidrett er skadelig for kroppen, og det finnes utøvere som har blitt invalidiserte av rovdrift på kroppen. Men at doping er juks, det er et argument som er vanntett. Doping er juks fordi at de som doper seg bryter spillereglene. Sammenlign det gjerne med en fotballspiller som plukker opp ballen med hendene og løper i mål med den. Han ødelegger spillet fordi han ikke følger reglene. Men nå er det nå engang slik at fotballspilleren ville ha blitt sett, og det er således ingen overhengende fare for at noe slikt skulle bli et tilbakevendende problem, men dopingen arter seg anerledes: Doping kan ikke sees med det blotte øye, og da er det straks verre.

En ting er sikkert: Profesjonelle utøvere på elitenivå vil fortsette å bruke lovlige og ulovlige midler og metoder for å komme øverst på pallen. På linje med utvikling av bedre dopingtester, utvikles også de metoder og midler som gjør det mulig for utøveren å bruke doping uten å bli tatt.