Belastningsskader rammer hver 5. nordmann i 2000. Plagene øker i takt med befolkningens økende inaktivitet. Sitter du mye i ro, så MÅ du etterhvert sitte i ro.




  • Belastningsskader rammer hver 5. nordmann i 2000. Plagene øker i takt med befolkningens økende inaktivitet. Sitter du mye i ro, så MÅ du etterhvert sitte i ro. Ligger du lenge nok, klarer du ikke å reise deg.
  • Belastningslidelser er den hyppigst









    UNDERSØKELSER OG BEHANDLING: Det
    finnes et dårlig tilbud hva angår
    belastningslidelser. Mens man kommer
    et stykke på vei for å finne ut hva slags
    smerter/skader det er man har, så er
    kunnskapen om riktig behandling på
    bunnivå.
    forekommende grunnen til sykefravær i arbeidslivet.

  • Nesten femti prosent av alle langtidsfravær skyldes belastningsskader.
  • Mer enn hundre tusen nordmenn lever med smerter og skader som er funksjonsnedsettende.
  • Hundretusenvis opplever slike plager i perioder.
  • For samfunnet er kostnaden enorm. Belastningslidelser er den største utgiftsposten på helsebudsjettet.
  • Årlig koster belastningsskader over tjue milliarder kroner i form av utgifter, behandling, trygd og tapt produksjon.
  • 21% av alle uføretrygdede er blitt det pga. belastningsskader.
  • 20 nordmenn uføretrygdes daglig på grunn av belastningslidelser

Hvorfor belastningsskader?
Kroppen vår er bygd slik at den alltid forsøker å tilpasse seg det den utsettes for. Dette gjør den hovedsaklig for å:



  • Spare på- og utnytte energien sin mest mulig effektivt. Kroppen vil derfor ved inaktivitet redusere nivå av styrke og utholdenhet inntil disse igjen er tilpasset den belastningen som påføres. Kroppen ser ingen hensikt i å være sterkere eskøynn den trenger å være.
  • Beskytte seg mot skade. Aktivitet som overgår det kroppen er vant til er skadelig, og kroppen søker å forsvare seg ved å øke sin styrke og utholdenhet slik at den større belastningen utjevnes til det tålbare.











LEGER OG FYSIOTERAPEUTER VIL HJELPE: Det er
ikke verken vilje eller lyst det står på. Men hva
gjør man når man ikke vet hva man skal gjøre?
Trim.no jobber per i dag fulltid med distribusjon
av de nyutviklede behandlingsoppleggene for
belastningsskader og revmatisme (1998). Tips
folk du kjenner og hjelp oss å bekjempe de
økende belastningslidelsene!
Predi
sponerende inaktivitet
Inaktivitet fører ikke direkte til belastningsskader, men predisponerer på den måten at den enkelte stiller svakere i forhold til å kunne tåle dagligdagse belastninger. F.eks. kan langtids sengeleie være så svekkende at det blir for mye bare å stå oppreist, eller en tur på fjellet kan ende med betennelse i begge knærne. Et stillesittende liv kan ikke bare byttes ut med en aktiv livvstil, vi snakker om en relativ lang og gradvis omstillingsprosess.


Overbelastning
Men også folk som lever et aktivt liv med mye fysisk aktivitet rammes av belastningsrelaterte smerter og skader. Her er det ikke snakk om inaktivitet som innfallsvinkel, men overbelastning av kroppens evne til å tilpasse seg økende fysisk aktivitet. Kroppen kan kun klare en mindre økning av gangen. Det er en prosess som krever tid og riktig forhold mellom belastning og hvile. Når belastningen blir for stor og kroppen får for lite hvile, overbelastes










DEN VIKTIGE SAMTALEN: God kommunikasjon er viktig
for en vellykket behandling. Pasientens opplysninger
er det eneste behandleren har å forholde seg til når det
gjelder behandling av belastningsskader.
tilpasningeevnen. Etterhvert som overskuddet forsvinner begynner belastningen å føre til slitasje i muskulaturen. Det oppstår skade og kroppen varsler oss med smerte. Men nå er det slik at det er flere og forskjellige forhold som innvirker på kroppens tåleevne ovenfor den fysiske aktiviteten og økning av denne:



  • Sykdom
  • Kosthold
  • Psykiske forhold
  • Medisiner
  • Rusmidler
  • Miljøforhold











AVLESE DATA: Så lenge det ikke
finnes muligheter for å måle
smerte, treningstilstand og frad
av skade i vevet, så har pasienten
kun sine egne følelser å tolke.
Med opplæring kan pasienten med
effektivt ta i bruk følelsene som
verdens beste og mest nøyaktige
rapporteringsverktøy. Det er verre
for helsepersonell, de må forholde
seg til det pasienter klarer å
formidle muntelig. Å sette ord på
følelser er ikke alltid like enkelt. Et
annet problem som potensielt vil
dukke opp for pasienten, er om
man blir trodd eller ikke. Ofte ser
man kommunikasjonsproblemer
mellom pasient og behandler.
For å forstå hvorfor det er slik er det nødvendig at en kjenner til hvordan kroppens tilpasningsevne fungerer. Kroppens idealtilstand som den alltid søker å opprettholde, er en tilstand der den har et visst overskudd i forhold til det den er tilpasset. Dette overskuddet eksisterer mellom annet i immunforsvaret, de psykiske funksjoner og de fysiske vevstyper og organ. Fysisk økende aktivitet fører til at overskuddet reduseres. I etterkant ved hvile prøver kroppen å bygge opp igjen dette overskuddet pluss litt til. Slik øker vår styrke og utholdenhet. Men alle andre faktorer som griper inn i, og reduserer dette overskuddet vil også være avgjørende for hva vi tåler av fysisk aktivitet. Sykdom eller et kosthold med for lav kalorimengde er begge faktorer som ikke bare kan føre til at vi tåler en økning av aktivitet dårligere. De kan faktisk medføre at vi ikke tåler vår vante aktivitet eller enda mindre.


Litt om psykisk belastning
Psykisk belastning er også reduserende når det gjelde vårt generelle overskudd. I størst grad vil slike problemer innvirke på vår mentale ytelse, men det er nærliggende å tro at det
også vil virke noe reduserende på kroppens evne til å tåle fysisk belastning og økning av denne.












DU MÅ RØRE PÅ DEG! Du kan hvile deg til du blir helt
utslitt, kjempetrøtt og nedfor. Aktivitet er medisin for
body & soul. Sett deg ned og sleng beina på bordet
når du kjenner kroppen trenger å være i ro og hvile.
I enkelte tilfeller kan det oppstå sterke spenninger i en eller flere muskler, som kan være utmattende og medføre belastningsskader. Utmattelse av muskulatur som følge av psykiske spenninger, er noe man oftest ser i skulder- og nakkemuskulatur, men i teorien kan muskelspenningene sette seg hvor som helst. I det senere har man i noen tilfeller brukt nervegiften Botax toxin for å redusere muskelspenningen. Dette kan hjelpe muskulaturen til å slappe av i den grad at smertene forsvinner og overskuddet og treningseffekten vender tilbake.


En annenvariant av sammenheng mellom psykiske problemer og belastningsskader, er at psykiske problemer som depresjoner kan medføre inaktivitet, som i sin tur disponerer for senere belastningsrelaterte plager.

Belastningsskader og samfunnets tilbud
Selv om belastningslidelser er hyppigste årsak til sykefravær i arbeidslivet, årsak til store smerter for den enkelte og store utgifter for samfunnet, har samfunnet fortsatt ikke priortert forebyggingsarbeidet og behandlingstilbudet på tilfredsstillende vis. Forskningen har vist liten interesse for emnet.