Fri kosttilskudd! Staten må legge vekk revolveren

0
221

FRIERE TILSKUDD – STRENGERE PÅ LEGEMIDDEL: Tilskudd er mat og maten styrer vi selv. Pass heller på hva som kommer ut på resepten.

Fordelene med kosttilskudd for å fremme helse og motvirke sykdom, er dokumentert i vitenskapelige studier.











DAG POLESZYNSKI. Redaktør
i bladet Mat & Helse.
Denne artikkelen bygger på artikler skrevet av DAG POLESZYNSKI. Han har studert temaet i snart 20 år, som forsker for FN-universitetet i Tokyo, via ernæringsstudier ved Universitetet i Oslo og i forbindelse med en doktoravhandling finansiert av Norges Forskningsråd. Han har deltatt på utallige konferanser om terapeutisk bruk av kosttilskudd i Vest-Europa og Nord-Amerika.

I USA skjedde det nærmest en revolusjon i synet på kosttilskudd, etter at millioner av amerikanere i 1992 organiserte seg i forbrukergrupper for å sikre fritt forbrukervalg. En særlig aktiv gruppe var Citizens for Health, som bidro til at president Bill Clinton 25. oktober 1994 undertegnet en ny lov om kosttilskudd: «Dietary Supplement Health and Education Act». Loven sier at «betydningen av ernæring og fordelene med kosttilskudd for å fremme helse og motvirke sykdom er dokumentert i vitenskapelige studier» og at «forebyggende helsetiltak, inkludert utdannelse, god ernæring og tilpasset bruk av sikre tilskudd vil begrense utbredelsen av kroniske sykdommer og redusere langsiktige helsekostnader». Den definerer alle former for konsentrater av mat som kosttilskudd, inkludert aminosyrer, enzymer, DHEA og melatonin (reseptpliktig i Norge). Loven beskytter mot et reguleringsivrig FDA (tilsvarer Statens Helsetilsyn, SNT og SLK) gjennom en «bestefarsklausul» som beskytter alle produkter som var på markedet da loven ble vedtatt. For at FDA skal forby et nytt produkt, må det kunne bevises fare for sikkerhet eller helse. I Norge er det nærmest omvendt: Forbrukerne må bevise at tilskudd ikke kan skade før helsevesenet vurderer å tillate salg.











KOSTTILSKUDD har påviseliG blitt
funnet som fungerende i flere
sammenhenger. Men skepsisen fra
myndighetene går nærmest i
retning av at de ønsker å «sikre
seg funn fra åstedet».
Til tross for at det er publisert titusenvis av artikler om sammenhenger mellom ernæring, kosttilskudd og helse, finnes bare et fåtall virkningsfulle kosttilskudd på det norske markedet. Helsemyndighetene har klassifisert aminosyrer, vitaminer, mineraler, enzymer, fysiologiske tarmbakterier, urter og mange fytokjemikalier som legemidler. Helsedirektoratet fastsatte i 1986 et vilkårlig unntak for fritt salg av mindre doseringer (ikke terapeutiske mengder) av vitaminer og mineraler, men det er forbudt å opplyse folk om deres potensielle helsevirkninger. Av denne grunn er det nylig dannet en norsk organisasjon etter mønster av Citizens for Health: Fritt Helsevalg vil arbeide for å øke forbrukernes valgfrihet på helsemarkedet og vil prioritere arbeidet med å liberalisere alt salg av kosttilskudd.

Paradoksalt nok hjemler EØS-avtalen nå import av kosttilskudd og medisiner til privat bruk fra hele EØS-området. Det er en uverdig situasjon for norske forbrukere at de ikke får kjøpe slike varer her hjemme. Derfor mener Fritt Helsevalg at Stortinget bør vedta en ny lov etter mønster av den amerikanske loven om kosttilskudd. På lang sikt kan innføring av en slik lov vise seg viktigere for folkehelsen enn om vi øker utgiftene i helsevesenet eller rasjonaliserer driften ytterligere. Poenget måtte være å lære folk egenomsorg med effektive kosttilskudd, som også ble tatt i bruk på sykehus og av private leger. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ville på sikt kunne bli betydelig, ettersom kosttilskudd er langt billigere enn patenterte legemidler.