Fysiologisk betydning av puls

0
270

Pulsen din henger nøye sammen med treningsinnsatsen din og treningstilstanen din. Forståelse av pulsen kan være svært viktig for mange utøvere.















PULSEN kan fortelle deg mye om hvordan du trener, og
hvordan kroppen reagerer og påvirkes av treningen din.
Arbeidende muskler krever tilførsel av oksygen som fraktes i blod bundet til hemoglobin.



Et normalt menneske har mellom 5 og 7 liter blod i kroppen og hjertets oppgave er å pumpe blodet rundt. Jo hardere man arbeider, desto større krav stilles til hjertets arbeid som skal imøtekomme musklenes oksygenkrav. Minuttvolumet (MV) angir hvor mye blod som pumpes ut per minutt. I hvile er dette ca 5-7 liter, tilsvarende den blodmengde du har i kroppen, mens ved maksimal aktivitet kan det komme opp i 35 – 40 liter per minutt. Minuttvolumet avhenger av slagvolum (SV), den mengde blod hjertet pumper ut per slag, og hjertefrekvensen (HF) altså hvor fort hjertet slår. Sammenhengen mellom disse 3 faktorene er gitt ved.



Minuttvolum = slagvolum · hjertefrekvens













Mengden blod som pumpes ut per minutt kan endres ved å endre hjertefrekvens, slagvolum eller en kombinasjon av begge. Et høyt minuttvolum er med andre ord en viktig egenskap for å prestere bra i utholdenhetsidretter. Den største forskjellen mellom trente og utrente utøvere finner vi i hjertets slagvolum som øker ved trening. Et stort slagvolum innebærer at hjertefrekvensen kan ligge lavere ved en bestemt belastning og spare hjertet for en del slag.



Hjertefrekvensen kalles også for puls og måles over arterier (pulsårer). Denne gjenspeiler hjertets arbeid. Måling av puls kan derfor være et nyttig hjelpemiddel for å styre belastningen i treningen. Man kan måle pulsen manuelt med stoppeklokke, ved å føle seg fram på en arterie i halsgropen / håndleddet eller mer nøyaktig ved bruk av pulsklokke.



Det er to ytterpunkter som er viktig å kjenne til for å kunne styre treningsintensiteten og registrere fremgang. Det finnes en øvre grense for hvor fort hjertet kan slå – den maksimale hjertefrekvensen (HFmaks).



Den maksimale hjertefrekvensen er i stor












PULSEN kan måles i fingertuppen, hvilket
er vanlig på sykehus. Legen og mange
idrettsutøvere sjekker ofte pulsen på
håndleddet, mens andre kjenner etter på
halsen eller ved å simpelthen legge flate
hånden over hjertet rett under brystet.
Pulsmålere er i dag et vanlig trenings-
verktøy de fleste treningsinteresserte har
hørt om.


grad er bestemt av alder, arv og genetikk og påvirkes ikke i så stor grad av trening. Den maksimale hjertefrekvensen kan måles ganske nøyaktig ved en test til utmattelse. Det er imidlertid ikke tilrådelig at alle utfører denne testen. Utøvere som ikke ønsker å ta seg maksimalt ut eller som har hjerteproblemer, kan bruke en indirekte metode som sier 220-alder. En person på 20 år vil dermed ha ca 200 i maksimal hjertefrekvens (220 – 20 = 200). Denne beregningen har flere feilkilder som følge av individuelle variasjoner, men kan fungere som ei grei rettesnor. Den maksimale hjertefrekvensen sier ingenting om treningsform slik at å sammenligne HFmaks mellom to personer har liten hensikt. Men dersom man kjenner sin maksimale hjertefrekvens kan man beregne % ut fra denne, på lik linje som ved styrketrening, og dermed styre intensitetsnivået.



I den motsatte enden av skalaen finner vi hvilepulsen. Hvilepulsen er den hjertefrekvensen du har i hvile og kan si mye om din fysiske form. Den måles best om morgenen mens du ligger i senga eller under søvn dersom du har pulsklokke som registrerer pulsen kontinuerlig. Jo mer du beveger deg desto mer blir dette resultatet påvirket slik at den bør måles mens du er helt i ro. En lav hvilepuls indikerer at kroppen får tilstrekkelig oksygen med minimalt arbeide. Svært godt trente utøvere kan komme ned under 30 slag per minutt, mens normalbefolkningen gjerne ligger mellom 50 – 60 slag per minutt i hvile.