Gå deg frisk!

0
92

Effekten av en virkelig lang spasertur, opp til fem-seks timer, var overraskende stor for forskerne. Gåing er knallbra!

















Gå deg frisk!


En rekke nye undersøkelser hevder at det er store helsemessige gevinster å hente hvis du bare går deg en tur.


The Journal of the American Medical Association bringer en undersøkelse foretatt av Jennifer Weuve fra Harvard og hennes kolleger. Weuve har undersøkt ikke mindre enn 18 766 kvinner. Kvinnene var mellom 70 og 81 år gamle da undersøkelsen begynte i 1986 med en spørreskjemaundersøkelse.


Mellom 1995 og 2001 ble oppmerksomhet, hukommelse og andre kognitive funksjoner undersøkt gjennom to telefonintervjuer med omtrent to års mellomrom.


En spasertur styrket hjernen
De fant en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og gode hjernefunksjoner.


Kvinner som spaserte mer enn halvannen time i uken hadde høyere score på testene enn kvinner som gikk mindre enn 40 minutter i uken. De mest aktive kvinnene hadde 20 prosent mindre sjanse for at hjernefunksjonene ble svekket, om man sammenlignet dem med de minst aktive kvinnene.












BYGD FOR Å VÆRE OPPREIST: Bygd for å gå. For
at kroppen skal virke, må den brukes. Use it or
lose it.
– Mer fysisk aktivitet tilsvarer omtrent det å være tre år yngre i alder, og å ha 20 prosent mindre sjanse for kognitive svekkelser, skriver forskerne.


Menn trenger også å bevege seg
The Journal of the American Medical Association bringer også en undersøkelse av eldre menn og gåturer.


Robert D Abbott og kolleger fra University of Virginia School of Medicine undersøkte 2 257 menn mellom 71 og 93 år.


Distansen disse mennene gikk ble kartlagt mellom 1991 og 1993. Dette ble fulgt opp av to nevrologiske undersøkelser, den ene mellom 1994 og 1996, og den andre mellom 1997 og 1999.


Sitt stille – og hjernen svikter
Det viste seg at de som gikk minst, mindre enn 400 meter om dagen, hadde 80 prosent større sjanse for demens enn de som gikk mer enn 3,2 kilometer om dagen (to miles).


Denne sammenhengen viste seg også om man kontrollerte for andre faktorer, som at det å gå lite kunne være forårsaket av dårligere fysisk funksjon på grunn av preklinisk demens.


– Selv om bildet er sammensatt, tyder denne og tidligere undersøkelser på at spasering og en aktiv livsstil er forbundet med en redusert risk for demens, konkluderer rapporten.












Kan være bakenforliggende variable
Nå skal det sies at såkalte bakenforliggende variabler kan ha sitt å si.


For eksempel kan høyere sosiale sjikt ha en mer mentalt utfordrende yrkeskarriere bak seg, og mer utfordrende interesser som pensjonister, noe som kan føre til redusert risiko for demens.


Høyere sosiale sjikt kan også ha en større interesse for å ta vare på seg selv i flere sammenhenger, inkludert det å spasere mer. Kontrollerer man ikke for den typen bakenforliggende variable, vil man finne at spaserturer hjelper mot det meste. Inkludert fattigdom.


Overraskende effekt av én lang tur
Syddansk Universitet er også på vei med en undersøkelse om effekten av å gå, og den gjelder både langtidseffekter og kortidseffekter som alle vil oppnå, uavhengig av bakgrunn.


«Effekten av en virkelig lang spasertur, opp til fem-seks timer, var overraskende stor for forskerne»


– Deltagerne fikk lov til å spise hva de ville, og likevel var vekttapet deres ganske betydelig. Forbrenningen fortsatte i mer enn et døgn etter at deltagerne var kommet hjem, sier Klavs Madsen til Jyllands-Posten.


– Deltagere som gikk slike lange turer seks dager etter hverandre, tok av 1,4 kilo fett i gjennomsnitt, sier Madsen til forskning.no.


















Daglig bevegelse hjelper mot det meste
Dessuten kan en spasertur på 1,5 kilometer om dagen stoppe den svekkelsen av skjelettet som ellers skjer med stillesittende mennesker. Er man litt mer aktiv, kan man til og med styrke skjelettet.


Meget stillesittende mennesker risikerer en halvering av skjelettets vekt frem til de er 70 år gamle, og da kan man jo tenke seg risikoen for bruddskader.


– En lengre vandretur i rolig tempo med lett forhøyet puls ser ut til å forbedre kretsløpet i musklene, og muskelcellene ser ut til å forbrenne blodsukker og de forskjellige fettstoffene bedre, sier Madsen.


Mosjon hjelper mot sukkersyke
Dermed nedsettes risikoen for sukkersyke.


I noen tilfeller er det til og med mulig å dempe sukkersyken, for de som allerede har fått den, om man bare fortsetter å være fysisk aktiv.












MILITÆRSTØVLER: Har trolig norgesrekorden i bein-
hinnebetennelse. Sørg for at du kler på føttene dine
ordentlig. Det fortjener både du og apostlene dine.
– Man trenger ikke å vandre i noe spesielt høyt tempo. Man skal bare tilpasse tempoet til sin alder, vekt og aktuelle kondisjon, sier Klavs Madsen.


Referanser:
Physical Activity, Including Walking, and Cognitive Function in Older Women (abstract), Jennifer Weuve m. fl., The Journal of the American Medical Association Vol. 292 No. 12 1454-1461, 22/29 september 2004


Walking and Dementia in Physically Capable Elderly Men (abstract) , Robert D. Abbott m.fl., The Journal of the American Medical Association Vol. 292 No. 12 1447-1453, 22/29 september 2004


Lenker:
Physical activity, including walking, associated with better mental functioning in older women


Walking associated with reduced risk of dementia in older men


Artikkelen er hentet fra www.forskning.no.