Glykemisk indeks, lav-karbo eller hva virker egentlig?

0
101

BRUNE BØNNER ELLER DRUESUKKER? Vi tar en nærmere kikk på kroppen og kostholdet, og hva slags mat som virker best.





















Det har vært et sterkt fokus på glykemisk indeks de senere årene.Noen har hele tiden hevdet at maten man spiser bør ha et så tregt opptak som mulig. Men trenger egentlig det å være så viktig?


Mens man tidligere prøvde å ekskludere fettet fra kostholdet, så ser man i dag på dette med langt mildere øyne. Forskningen har vist oss at fettet er kroppens venn, og at vi trenger en hel del av det sunne fettet. Det mettede fettet er heller ikke ansett som så ille som man tidligere gjerne ville ha det til. Så hamburgen var en stund slett ikke så dum den. Men nå skyller lav-karbo-bølgen inn over oss, og da blir burgerens hvite brød det som nå er den nye forbannelsen. For hvitt, fint brød er fullt av lettopptagelige karbohydrater. Og du trenger ikke drivstoff på tanken når du ikke skal ut og fly. Karbohydrater er for folk i farten. Men hamburger uten brød, er det noe godt da?


Det første du bør ha kjennskap til er at maten som kommer ned i magen ikke bare består av en ting, men gjerne en blanding av flere matsorter som blandes sammen. Alt på middagsfatet blir til en blandingsgrøt nede i magesekken. Derfor vil det riktige tallet på den glykemiske indeksen ikke være det gjeldende tall for en spesiell matvare, men for hele blandingen og sammensetningen av det måltidet du inntar. Spiser du et stort måltid med mye fett, så vil ikke søtpotetene tas opp så raskt som de ville ellers. Hele måltidet blandes i magen sammen til en grøt, som så går videre nedover tynntarmen. Opptaket av sukker begynner imidlertid allerede i munnhulen, og kan tas opp meget raskt fra maten du spiser. Fett er det som glir lettest ned, men samtidig det mest tungt fordøyelige du kan ha i deg. Fett inneholder gram for gram den høyeste konsentrasjon av kalorier.












BRUNE BØNNER BRYTES NED SAKTE, noe som
fort medfører at kroppen ikke klarer å bryte
ned maten skikkelig. Gjenværende kalorier
som passer videre ned i tykktarmen, skaper
liv og røre. Sur metangass. Eller gjødselgass
om du vil. Slike problemer kan også oppstå
ved for høyt matinntak.
Dersom du kun spiser mat som tas opp- og brytes ned svært sakte, som for eksempel brune bønner, så finner du ut at det kanskje heller ikke er tingen. Du får mye tarmgass og du blir gående lenge før du blir sulten igjen. Dette trenger ikke være noe pluss i forhold til verken matvaner, matglede eller gjøremål som trening og arbeid. Kommer du veldig lavt med din glykemiske indeks (kostholdet i snitt), kan det være at du får problemer med fordøyelsen i form av mye luft. Lav glykemisk indeks kombinert med store måltider, er ikke til å anbefale dersom du har lyst å spise 3-4 måltider per dag.


Spiser du mat med raskere opptak, er dette slett ikke noe problem så lenge du avpasser matinntaket i forhold til sultfølelsen. Så lenge du venter med å spise til du er sulten og ikke stapper deg, såvil ikke noen matvarer medføre noe vektøkning i form av underhudsfett.


Det har liten hensikt å innta ”treg mat” dersom du holder på med knallharde treningsøkter. Da trenger kroppen kanskje en rask karbohydrat-topp før treningen starter, og etterpå trenger den rask tilførsel av kjappe karbohydrater den raskt kan få over i blodstrømmen. Ligger det noen brune bønner å ruger i tarmen da, så gjør ikke det oppgaven noe enklere for kroppen.


Derfor kan man konkludere med at man ikke bør sette opp kostholdet sitt blindt etter noen slags indeks, men heller se på sine behov vedrørende kostholdet, i forhold til den type arbeid, trening og fysisk aktivitet som utføres, sammen med antall måltider, frekvens og formål.












BRØDMATEN ER DEN SOLIDE KARBOHYDRATKILDEN
Skal du ned på karbohydratene, så må du i det
minste skjære brødskivene dine litt tynnere enn
du pleier.
Lav-karbo
Det er uten tvil fungerende å kutte ned på inntaket av karbohydrater og heller spise proteiner og fett. Blant idrettsutøvere er ikke dette noen nyhet slik det synes å være innen slanketrenden fra USA som nå skyller inn over Norge. Utholdenhetsutøvere har i en årrekke praktisert et kosthold bestående av ekstra mye karbohydrater, helt opptil 80% av kaloriinntaket har blitt konsumert som karbohydrater. Samtidig har styrkeidrettsutøvere praktisert inntak av kalorier der proteinene har utgjort over 60% av det totale kaloriantallet. Så fra idrettens side har man lenge spist i forhold til hva slags aktivitet man er i, og hvilke resultater man ønsker å oppnå.


Det synes logisk at behovet for drivstoff (karbohydrater) går ned når man er mer i ro. Men det er samtidig et faktum at også behovet for proteiner og fett synker ved økende stillesitting. Men det er på det rene at man kan spise en del mer mat uten å legge på seg, når man inntar kaloriene i form av proteiner og fett i stedet for som karbohydrater. Grunnen til dette er at kroppen er nødt til å omforme proteinene før de










DE LIVSVIKTIGE NÆRINGSEMNENE sukker
og salt er blitt velstandssamfunnets bitre
fiender. Fysisk aktivitet er løsningen, men
det synes vanskelig å få folk til å bevege
seg mer.
kan lagres som fett. Denne prosessen har man funnet ut kan forbruke så mye som 25% av hele kalorimengden i proteinene, i selve omformingsprosessen. Det vil si at du ved å kutte ned på karbohydratene og øke proteinene, kanskje kan spise rundt tilsvarende 1-2 brødskiver med pålegg mer per dag, men likevel ikke legge på deg. Tilsvarende altså. For du kutter ut brødskivene og spiser bare mer pålegg.


Personlig alternerer jeg mitt eget kosthold i forhold til slanking. Med slankeopplegget PLUSS gjennomgår jeg først en lagringsperiode der jeg spiser så mye jeg orker i 1-2 uker. I denne perioden spiser jeg mye karbohydrater. Jeg sparer meg heller ikke for fett og proteiner, og spiser dermed helt normalt. Vanlig mat uten noen modifikasjoner. Kanskje ekstra tykke brødskiver.


I den etterfølgende slankeperioden reduserer jeg matinntaket mitt til rundt halvparten av dagsbehovet kroppen trenger for å opprettholde samme kroppsvekt. Nå kutter jeg ut det meste av karbohydrater, og koser meg heller med alt pålegget i kjøeskapet. For meg fungerer strikt småspising. Mikromåltider. Jeg finner fram litt variert pålegg som jeg tar med meg vekk fra kjøleskapet før jeg begynner å spise. Ikke småspis direkte fra kjøleskapet! Fingrene og lysten løper foran fornuften og bestemmelsen. Før du aner ord av det, har du spist alt for mye.












EGG ER GULL: Et par stekte eller kokte egg til frokost uten
skiver til, er en god start på dagen for en på slankekur. Uten
påfyll av drivstoff, må kroppen ta i bruk reservetanken sin, og
det er underhudsfettet.
Med slike bittesmå måltider kan jeg ligge på 6-7 måltider per dag. Siden man ikke kan gå for tilfredsstillelse gjennom matmengden, men må holde tilbake denne, så gjelder det å nyte de små bitene i fulle åndedrag. Sørg for å være rolig og i fred når du nyter dine små måltider. Med hodet fullt av stress og tanker som jager, er det ikke mye glede å hente ut av maten.


Glykemisk indeks blir noe som med høyt proteininntak og dertil tilhørende fettinntak, reduseres og legger seg lavere ned. Høy glykemisk indeks som betyr raskt opptak, er som regel produktet av raske karbohdrater som i sjokolade, sukker og fint brød. Jeg har aldri vært opptatt av glykemisk indeks, da aktivitetsnivået til enhver tid bestemmer hvilket indeksnivå som passer best.