Virker uttøyning mot stølhet eller som forebygging av skader?

Hjelper det å tøye ut før og etter trening?


Diskusjonen om uttøyning i forbindelse med trening har noen effekt har pågått i flere år og konklusjonene har vært motstridende. Noen mener det hjelper, mens andre mener det ikke hjelper. Det de fleste er enige om er at det “gjør godt”. Ser vi på den vitenskapelige litteraturen om uttøyning så manglet, helt frem til denne studien, systematiske undersøkelser av begrunnelsene for de varierende konklusjonene.









Vi tøyer fordi vi tror det hjelper mot ett eller annet og fordi det kjennes godt


De fleste av oss tøyer fordi vi tror at uttøyning



  • forkorter restitusjonstiden etter hard trening
  • gjør oss mindre støle i dagene etter trening
  • bedrer prestasjonsevnen
  • gir bedre blodsirkulasjon
  • reduserer skaderisiko
  • opprettholder eller forbedrer bevegelsesutslag
  • gir avspenning av musklatur
  • gir bedre kroppsholdning
  • etc

Vi skiller mellom tøyning og bevegelighetstrening









Uttøying har ingen effekt på muskelstølhet

I boken “Treningslære, Gjerset et al. 2002 s. 177” står det:


– “Ved bevegelighetstrening er målet å bedre bevegelsesutslaget, og det gjør vi når vi tøyer muskler og bindevev som er knyttet til det aktuelle leddet så mye at vi får en varig forlengelse av vevet. Som treningsmetode kaller vi dette bevegelighetstrening.”


– “Vi tøyer også musklene uten at hensikten er å bedre bevegelsesutslagene. Du kan tøye for å forberede musklene på den aktiviteten som skal komme (oppvarming), eller etter at du har trent for å øke blodgjennomstrømningen i musklene og på den måte påskynde restitusjonen, eller du gjør det for å vedlikeholde leddutslagene. Som treningsmetode kaller vi dette tøyning.”


Tøyning, stølhet og skaderisiko


Når det gjelder “tøyning” var stølhet og skaderisiko de sentrale spørsmålene i en undersøkelse fra 2002. Rob D Herbert og Michael Gabriel ved “School of Physiotherapy, University of Sydney” publiserte en studie i 2002 som analyserte tidligere studier om dette emnet. http://www.bmj.com/cgi/reprint_abr/325/7362/468.pdf


Hensikten med studien var å finne ut om uttøyning før eller og etter styrketrening hadde noen effekt. Spørsmålene de stilte seg var:



  1. Hjelper tøyning før eller etter trening mot muskelstølhet?
  2. Er tøyning skadeforebyggende?

Studien konkluderer med at



  1. Utttøyning før og etter trening hjelper ikke for å forhindre muskelstølhet.
  2. Uttøyning før trening reduserer ikke risikoen for skader.

Metoden de benyttet var å gå igjennom alle tilgjengelige tidligere studier fra 1966 og analysere konklusjoner og begrunnelser. De fant fem studier som hadde tilstrekkelig vitenskapelig metodisk kvalitet og konklusjonene fra desse fem studiene var sammenfallende:


Uttøyning har ingen effekt på stølhet


Ingen av studiene vise noen effekt på stølhet 24, 48 eller 72 timer etter en hard treningsøkt. Muskelstølhet øker gradvis i timene etter trening og når sitt maksimum etter omlag 48 timer. Det som skjer er at muskelproteiner ødelegges og det vanlige er at slik stølhet bare forekommer de første gangene man bruker en ny øvelse.


Nye studier har vist at om man gjennomfører den første treningsøkten i en ny øvelse med lette vekter så unngår man muskelstølhet når man for eksempel to dager senere trener med tyngre vekter.


Det hjelper sannsynligvis ikke å tøye for å forebygge skader


Konklusjonene deres er entydige i forhold til de musklene som ble trent og tøyet i de analyserte studiene, men de påpeker at de dermed ikke kan si med sikkerhet at uttøyning vil virke skadeforebyggende ved uttøyning av andre muskler og i andre idretter. I de studiene de analyserte var forsøkene gjort på amerikanske rekrutter som gjennomførte uttøyning på leggmusklaturen før fysisk trening i de 12 første ukene av rekruttperioden. Studiene viste at risikoen for skader i ankel og legg var den samme som for en kontrollgruppe som ikke utførte utttøyning.