HJERNEDOPING: Nevrokosmetikk er et relativt nytt begrep som innebærer at friske og normale mennesker tar medisiner som vanligvis er beregnet for syke – ikke for å ruse seg, men for å prestere bedre mentalt.

   
HVOR GÅR GRENSEN? Vi inntar i dag store mengder
med helsekost og kosttilskudd. Medisiner mot
smerter får vi rett over disk. Burde man også kunne
benytte medisiner for å forbedre seg og yte mer?
 

Hvis det hadde eksistert en pille som fjernet eksamensangsten, ville du tatt den? I en dansk spørreundersøkelse fra 2003 svarte 43% at det var helt i orden.

Den “magiske” pillen finnes faktisk, men er opprinnelig utviklet for pasienter med høyt blodtrykk og er reseptbelagt.

Den tilhører medikamentgruppen betablokkere, og er på grunn av sine egenskaper blitt utbredt i enkelte yrkesgrupper som jobber under press. Medisiner mot høyt blodtrykk har vist seg å være effektive mot stress og nervøsitet hos friske mennesker. Og dette vet noen å utnytte.

Hjernedoping

Nevrokosmetikk er et relativt nytt begrep som innebærer at friske og normale mennesker tar medisiner som vanligvis er beregnet for syke – ikke for å ruse seg, men for å prestere bedre mentalt. Begrepene nevrokosmetikk og kosmetisk nevrologi spiller på parallellen til kosmetisk kirurgi. Nevrokosmetikk sammenlignes også med doping i idretten og er på populært vis omtalt som doping for hjernen.

   
 
 

Enormt marked

Det er forventet at legemiddelindustrien legger store ressurser i utviklingen av såkalte livsstilsmedisiner fordi markedet for friske personer har et mye større potensiale enn markedet for syke.

Professor Petter Uldall jobber som overlege på barneavdelingen ved Rigshospitalet i København. Hjernesykdommer som epilepsi er et av hans fagfelt. Uldall er også medforfatter på kapittelet om nevrokosmetikk i boken Hjernen – før, nu og i fremtiden. Professoren tror vi får se mer av denne typen medisiner i framtiden.

– Jeg tror flere friske mennesker kommer til å bruke medisiner for å kvitte seg med menneskelige egenskaper som angst, nervøsitet og konsentrasjonssvikt, sier Uldall til Pasienthåndboka.

   
HVORFOR IKKE? Når man kan benytte medisiner mot
smerte, hvorfor kan man ikke benytte medisiner som
øker innlæringsevne, hukommelse og psykisk
prestasjonsevne?
 

Gir et kjemisk fortrinn

Det finnes allerede forskjellige piller som skjerper konsentrasjonen din, får deg til tenke kjappere og huske bedre. Men disse legemidlene er egentlig tiltenkt folk med sykdommer som skyldes kjemiske ubalanser i hjernen. Medisiner mot ADHD, narkolepsi, høyt blodtrykk og Alzheimers sykdom påvirker denne ubalansen. Men for friske mennesker kan de ha prestasjonsfremmede egenskaper. ADHD-medisiner, som er beregnet for pasienter med konsentrasjonsvansker, kan dermed øke konsentrasjonsevnen hos friske mennesker.

   

SENTRALSTIMULERENDE ER ALLEREDE I DAG HER:
Mens trailersjåfører i USA tar speed (amfetamin),
for å holde seg våkne, så bruker studenter amf.
for å bedre lesing og læring. I Asia er bruk av
sentralstimulerende utbredt blant
bygningsarbeidere og arbeidere forøvrig. På stoffet
kan de jobbe raskere, mer og lenger, og de
fungerer bedre på jobb.

Medisiner for forbedring av seg selv
Hvordan skal verden være? Skal medisiner være
forbeholdt de syke, eller bør de friske kunne få
bruke medikamenter for å forbedre seg?

 

 

Pille mot eksamensnerver

Du kan ta betablokkere, som demper pulsen og motvirker økt blodtrykk i stressende og angstfylte situasjoner, for eksempel før en viktig eksamen. Eller du kan ta ADHD-medisinen Ritalin for å skjerpe konsentrasjonen når du leser pensum. I USA har over 10% av studentene på et tidspunkt inntatt sentralstimulerende midler for å forbedre eksamenskarakterene sine.

En studie gjort på 60 frivillige deltakere viste at narkolepsi-medisinen Modafinil hadde en positiv virkning når deltakerne skulle gjøre krevende arbeidsoppgaver. I studien kan man blant annet lese at Modafinil forbedret reaksjonstiden til deltakerne, gjorde de mer årvåkne, oppmerksomme og energiske.

Både Ritalin og Modafinil er amfetaminliknende medisiner.

Livsstilsmedisin

Livsstilsmedisiner og nevrokosmetikk omhandler forbedringer av normale menneskers prestasjoner og deres psykiske velvære. Legemidlene Viagra og Cialis, som både øker sexlysten og evnen til å få ereksjon, er eksempler på dette. Også antidepressiva, eller lykkepiller på folkemunne, regnes som livsstilsmedisiner.

   

LIVSSTILMEDISINER TEGNER TIL Å BLI STORT:
Det er ikke bare Hollywood som i stor stil bruker
plastisk kirurgi, dop og medikamenter. Nei, i
våre dager vil stadig flere forbedre seg selv med
både lovlige og ulovlige metoder.

Legemiddelfirmaene ser for seg et enormt
marked, og de slår seg ikke til ro med å
kun selge medisiner til de som er syke.
Nei, de ønsker å selge medisiner til alle.

 

Dette åpner for etiske dilemmaer. Men Uldall mener den store diskusjonen kommer når livsstilsmedisiner blir allemannseie.

– I starten skriver leger ut medisiner til folk med milde sykdomstegn – for eksempel en 50-åring med huskevansker, men uten tegn til Alzheimers sykdom. Den store diskusjonen kommer når medisiner selges reseptfritt over disk.

Risikosport

Nylig ble det kjent at flere legemiddelfirmaer har planer om å lansere såkalte livsstilsmedisiner som får deg til å huske bedre. Medisinen er egentlig utviklet for Alzheimers sykdom, den vanligste varianten av demens. Men en mildere versjon tilpasset friske mennesker skal kunne selges reseptfritt over disk om noen år, ifølge The Sunday Times.

Professor og overlege Petter Uldall presiserer at vi ikke aner noen ting om langtidsbivirkningene av å bruke legemidler på denne måten.

   
 
 

– Det kan by på mange problemer (blant annet avhengighet og rus, journ. anm.). Man kan neppe overføre bivirkninger fra syke med Altzheimers sykdom til friske, sier han.

Referanser

  1. Ellemann K, Uldall P. Neurokosmetik: Hjernen – før, nu og i fremtiden. Hjerneforum 2008; 107-18.
  2. Uldall P. Vores børn fylder sig med medicin – gjør det noget?. Ugeskr Læger 2009; 171: 23.
  3. Babcock Q, Byrne T. Student perceptions of methylphenidate abuse at a public liberal arts college. J Am College Health 2000;49:143–145.
  4. Turner DC, Robbins TW, Clark L, et. al. Cognitive enhancing effects of modafinil in healthy volunteers. Psychopharmacology 2003; 165: 260-9.

Artikkelen er hentet fra pasienthandboka.no.