HJERNERYSTELSE – Er du i tvil, ta en hvil!

0
148

Hjernerystelse er en av de vanligste hodeskadene i idrett. For å stille diagnosen hjernerystelse er det avgjørende om utøveren har vært bevisstløs eller har hatt hukommelsestap i skadeøyeblikket.











Hjernerystelse er en av de vanligste hodeskadene i idrett. For å stille diagnosen hjernerystelse har det tidligere vært avgjørende om utøveren har vært bevisstløs eller har hatt hukommelsestap for skadeøyeblikket.


Basert på ny forskning og internasjonal konsensus er kriteriene for å stille diagnosen hjernerystelse endret. Det samme gjelder håndteringen i etterkant av skaden og når utøveren er klar til å begynne med trening og konkurranser.


Hva er en hjernerystelse?




  • Skaden skyldes et ytre støt mot hode, ansikt, nakke eller andre deler av kroppen, som utsetter hode/ hjernen for en akselerasjonskraft. Det er altså ikke bare et støt direkte mot hodet som kan føre til hjernerystelse.


  • Skaden fører til en umiddelbar, men forbigående forstyrrelse i hjernefunksjonen. Dette kan føre til ulike symptomer som f. eks. hodepine ogredusert hukommelse, redusert oppmerksomhet og dårligere evne til å bearbeide informasjon.


  • Selv om hjernens funksjon er påvirket er det ingen synlige skader på hjernevevet dersom man tar f. eks. CT- eller MR-undersøkelse av hodet.

Selv om besvimelse etter skaden ikke er et absolutt krav for å stille diagnosen, forekommer bevissthetstap. Det er en viss sammenheng mellom varigheten av bevissthetstapet og skadens alvorlighetsgrad. Noen har også en periode med hukommelsestap etter skaden, og dette har også vist seg å ha sammenheng med hvor lang tid det tar å komme seg etter skaden.


Hvordan stilles diagnosen?









Det er en stor utfordring for helsepersonell, trenere, foreldre og utøvere. Definisjonen på hjernerystelse betyr at det ikke alltid er mulig å stille diagnosen før senere; når man ser tilbake på hvordan det gikk med utøveren.


Nye og enklediagnoseverktøy som balansetesten og Lomme-SCAT2 til høyre skal hjelpe helsepersonell med å ta hånd om utøveren.



SCAT2brukes til å vurdere og dokumentere symptomer og tegn på hjernerystelse.SCAT2 er mye mer omfattende enn Lomme-SCAT2-versjonen som vil være tildtrekkelig for bruk for de fleste av oss.


VIKTIG: Utøvere med hjernerystelse skal holdes under oppsikt hele tiden det første døgnet og vurderes av lege før de starter trening igjen. En tommelfingerregel er derfor at en utøver som har fått et støt mot hodet ikke skal gå tilbake til idrettsaktiviteten dersom vedkommende har en eller flere symptomer på hjernerystelse; ”Er du i tvil, la utøveren få en hvil!”












Symptomer og tegn på hjernerystelse
Tegn på hjernerystelse er at utøver ikke vet f. eks. hvilken omgang det er, hvem hun/han spiller mot, stillingen i kampen, at hun/han er forvirret, ikke husker hva som har skjedd, hvor hun/han befinner seg eller hun/han har vært bevisstløs.


Typiske symptomer er hodepine, svimmelhet, kvalme, ustøhet, dårlig balanse, følelse av å se stjerner/lys, øresus, dobbeltsyn. Typiske tegn er dårlig koordinasjon, bevissthetstap, kramper, langsom tale, endret personlighet, unormale følelsesutbrudd, lett å distrahere, kvalme/brekninger, glassaktig/stirrende blikk, forvirring, nedsatt prestasjonsevne.


Behandling
Ved sikre symptomer og tegn på hjernerystelse og også når du er i tvil etter et slag mot hode, skal utøveren avslutte all aktivitet, hvile og overvåkes. Dersom symptomene eller tegn på hodeskade tiltar eller vedvarer, bør utøveren undersøkes på sykehus snarest mulig.


Bildeundersøkelser av hodet (CT, MR, annet) for å utelukke at det er synlig blødning eller skade på nervevev gjøres hos alle som har vært bevisstløse eller har hukommelsestap for perioden forut for skaden. Hvis utøveren blir sendt hjem må han observeres (vekkes et par ganger i løpet av natten) i minst ett døgn.












SYMPTOMENE KAN VÆRE MANGE: Selv om det
ikke er fremtredende smerte, kan det likevel
være underliggende hjernerystelse.
Symptomene vil vanligvis gi seg i løpet av få dager, selv om det hos noen tar flere uker eller noen ganger måneder før de er helt bra. Mellom 5% og 10% av pasientene vil fortsatt oppleve plager, blant annet i form av hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og irritabilitet, i mer enn 3 måneder etter skaden. For de fleste avtar disse plagene med tiden.


Tilbake til idrett
Retningslinjer for når utøver kan gå tilbake til trening og idrettsaktivitet er basert på en stegvis prosess, hvor utøver systematisk tas fra et aktivitetsnivå til det neste etter hvert som vedkommende blir symptomfri på forrige nivå:


– Ingen aktivitet eller trening, full hvile. Når symptomfri, gå til neste nivå.
– Lett aerob trening som gange eller sykling på ergometersykkel.
– Idrettsspesifikk aerob trening (f.eks. løping for en fotballspiller, skøyteløpfor en hockeyspiller)
– Idrettsspesifikke øvelser uten kontakt
– Full trening uten restriksjoner
– Kamp/konkurranse


Hvis en utøver opplever å få tilbake symptomer når hun/han går til neste nivå, går han/hun tilbake til forrige nivå som ikke ga symptomer og venter i 24 timer før han/hun igjen forsøker seg på neste nivå.


Utøvere som tidligere har hatt en hjernerystelse og har blitt helt friske, har ikke økt sjanse for å få en ny hjernerystelse som følge av at hjernen er mer utsatt eller sårbar. Derimot kan gjentatte hjernerystelser henge sammen med idrettsutøverens risikovilje under utøvelse av idretten f. eks. alpinist, hodespill i fotball