Kan trening påvirke intelligensen? Studier viser at fysisk aktivitet påvirker våre matematiske evner.

Trening også for










Hodet vårt er ikke en enkel maskin. Vi er mye
mer enn det. Men kunnskap, innsikt og
forbedringer kan programmeres i hjernen.
Nøkkelordet er trening.
hodet













”et intellektuelt og sosialt utbytte av ulike typer fysisk aktivitet”.


Forskning indikerer at trening ikke bare er sunt, men også kan gjøre deg mer intelligent.


I tillegg til at trening øker utskillelsen av såkalte endorfiner, så stimuleres dannelsen av nye forbindelser blant nerveceller i hjernen og veksten av nye celler.


Annen forskning understreker den sterke sammenhengen mellom trening og høyere mental funksjon. Det er mulig at trening utløser en primal “flykt eller kamp” respons i oss, og dermed stimulerer hjernen, slik som det gjorde for jegerne da de jaget deres bytte, eller ble jaget av rovdyr. Eller det kan være at den det er den økte blodtilstrømningen til hjernen som gir effekten.






















Det du setter hatten på kan trenes. En sunn
sjel i et sunt legeme. Hjernekapasiteten og
dens funksjoner viser seg å bli bedre når
kroppen får være i fysisk aktivitet.
Man er ikke lenger i tvil om at den nye celleveksten finner i stedene i hjernen hvor vi har sentere for læring, hukommelse etc.. For ikke så lenge siden trodde nevrologer at hjernen sluttet og produsere nye nerveceller etter fødselen.


Forskere visste at synapsene, forbindelsene mellom nervecellene som er nødvendig for å sende minner og tanker, forandrer og utvikler seg, gjennom livsløpet. Nerveceller, derimot ble redusert i samme tidsrom.


I løpet av de siste få årene har forskere på institusjoner i USA og andre land snudd denne forestillingen, om hjernecelleutvikling, helt om. De har ved forsøk funnet nydannelser av nerveceller også hos eldre objekter. Og aktivitetsnivået har en signifikant virkning på hvor mange nye celler som dannes. Denne nydannelsen vil f.eks. kunne påvirke din evne til å forstå ting og finne løsninger på forskjellige problemstillinger.












– Alle på kontoret skal ut og leke i dag,
står det! Full aktivitet, fart og moro.
Det blir effektive arbeidsfolk av sånt!
En studie over 4 år ved Albion College i Michigan USA, viste at barn som deltok i regelmessig fysisk aktivitet( ballspill, hoppe tau etc), fikk en betydelig forbedring av sine resultater på matematikkprøver. Lærere ved skolen rapporterte også at de fysisk aktive barna bedret sitt sosiale og følelsesmessige ”repertoar”.


En annen undersøkelse fra Beckmann-instituttet for avansert vitenskap og teknologi ved universitetet i Illinois viste også en sammenheng mellom forbedret hjernekapasitet og aerob trening bl.a.


124 objekter fra 60 til 75 år ble delt inn i 2 grupper som enten skulle drive med lett styrketrening eller rask gange.












AKTIVITET: La kropp og sinn blomstre. Meningen er at du skal virvle opp støv, ikke samle det på hodet. Opp av stolen, full fart, blodet bruser og smilet kommer!
Begge gruppene og spesielt de som bedrev rask gange viste tydelig bedring i forskjellige oppgaver som krevde at de skilte viktig informasjon fra ubetydelig informasjon. Dette er egenskaper som vanligvis svekkes naturlig som en følge av aldring.


Disse undersøkelsene og andre forsøk gjort på aper indikerer altså et intellektuelt og sosialt utbytte av ulike typer fysisk aktivitet.


Denne relativt nye informasjonen kan vise seg og bli et nyttig verktøy i å utfylle argumentasjonen for å sette fysisk aktivitet på dagsordenen både blant unge og eldre og i samfunnet forøvrig. Det har i de senere år fremkommet mange faresignaler som viser at man ikke må undervurdere betydningen av at mennesket er skapt til aktivitet.