Behovet for hviletiden er et resultat av den aktiviteten som utføres, og i forhold til ditt treningsgrunnlag. Her vises dette enkelt og eksempelvis











Kristin beveger seg lett og behagelig.
Musklene har overskudd og hun bare
leker seg bortover veien. Det kjennes
godt og morsomt å trene.Hun puster
lett oghuner passe varm og fin, og
svetter omtrent ikke.


Kristin er i god form. Per er i dårlig form.


De to drar på joggetur sammen. Begge løper den samme distansen på 3 kilometer.Kristin som er i god form, får en puls på 130 hjerteslag per minutt, og blir ikke andpusten og svett omtrent. Mens Per som er i dårlig form, han ligger på 170 hjerteslag per minutt, og puster tungt og svetter masse.Kristin leker seg lett i mål, mens Per sliter seg totalt ut for å i det hele tatt klare å fullføre de tre kilometerne de løper.

Kristinhar såvidt fått en liten treningseffekt. Hun føler seg omtrent akkurat like sprek etter joggeturen. 12 timer senere er hun helt uthvilt og kan trene igjen.Kristin trener så lett som dette hele tiden, og trener 2 økter per dag, som blir 14 lette økter i uka. Hun trener kun lett og bygger sakte opp lenger og lenger kilometerantall. Med litt hardere trening, vilKristin sitt hvilebehov kunne øke til ett døgn, og hunkan da trene kun 1 økt per dag for at innhentingen skal stemme overens med økning av treningen uke for uke.














Per kan ha blitt så stresset av treningen at han ikke
får sove natten etter den harde treningsøkten sin.
Eller han blir svært søvning og sovner i sterk tretthet.
Etter noen ukers trening er han plaget av slapphet,
trøtthet, uopplagthet, stress, redusert immunforsvar,
forkjølelser, nervøsitet, økt eller senket hjerterytme
og tidvise anfall med hodepine, ofte under trening
eller rett etter. Han har konsentrasjonsvansker og
mangler motivasjon. Han lever og trener på vilje.
Per derimot, han har tatt ut alt. Han verker og er svimmel, kvalm og føler seg utmattet og elendig. Det tar lang tid før pulsen hans roer seg ned, og utover kvelden er han fremdeles utmattet og føler seg tom. Morgenen etter er han sår og stiv i magen og leggene, og beina er som bly. Det tar gjerne 4-5 dager før gangsperra gir seg, og først etter en uke begynner han å føle seg noenlunde frisk og rask igjen. Den lille treningsturen var enorm i forhold til treningsgrunnlaget hans og treningstilstanden hans, hvilket gjorde at økta var en “Mount-everest-bestigning” for viljesterke Per, som beit tenna sammen og banket kroppen mens den skrek tilbake med blod, svette, smerte og tårer at DETTE VIL IKKE JEG, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG. Men Per lyttet ikke. Han skulle!













TRENINGSGLEDE: Kristin får et godt
og positivt utbytte av treningen sin
fordi hun kun trener når det føles
godt., lett og bra, og hun presser
seg ikke. Hun nyter kilometerne
som kroppen koser seg med, og
leker seg gjennom. En uthvilt kropp
gir glede og velbehag som respons
på fysisk aktivitet på riktig nivå.
Kristinsine økter er så lette og pene at de krever fra bare noen få timers hvile og opptil en dag eller så, han trener alltid når det føles positivt, lett og godt, og treningen han går dermed framover hele tiden.


Per tar seg ut og sliter, presser på og banker kroppen. Treningen hans, om den ikke bryter ned treningslysten og viljen først, svekker kroppen gradvis, og etter 3-5 uker bryter musklenes overskudd sammen og han blir overtrent. Ifra det øyeblikket det skjer (musklene blir negative), så er all trening til ingen nytte.


Pers trening krever fra 1-2 ukers hvile mellom hver økt, og det store spørsmålet er om det er overtrening eller belastningsskader som kommer først,e ller om det blir begge deler. En del med middels godt treningsgrunnlag som overtrener, befinner seg ofte i et middelsjikt der overtreningen fører til null framgang, men også til at det ikke utvikler seg belastningsskader. For i og med at disse utøverne ikke blir sterkere, så bare gjentar de samme økta uke etter uke, med det resultatet at bindevevet ikke blir presset noe lenger.


Det er typisk lettere å få belastningsskader av utholdenhetstrening framfor styrketrening. Det krever som regel mange repetisjoner og arbeid over lengre tid for at bindevevet skal skades, og det er utholdenhetstreningens eksakte innhold. Muskeltrening/styrke/kroppsbygging, legger mer trykk på muskelens sammentrekningsevne framfor bindevevets (tauverkets) slitestyrke, og utvikler derfor lite slitestyrke i bindevevet i forhold til muskelkraften og størrelsen. Dette er grunnen til at store og sterke kroppsbyggere har stor risiko for å rive over muskelvev og muskelfester. Det er viktig å ha et godt treningsgrunnlag i bindevevet. derfor er trening som gjør deg utholdende og seig kroppens beste medisin. Et godt treningsgrunnlag holder deg frisk og gjør at du kan spise godt med mat uten å legge på deg.