Hvorfor brukes ikke anabole steroider?

0
185

SVARTMALT OG TABUBELAGT: Dagens bruk av anabole steroider gir det resultatet at helsevesenet minimerer AAS som medisinsk behandling.

Hvorfor brukes ikke anabole steroider?


SVARTMALT OG TABUBELAGT: Dagens bruk av anabole steroider gir det resultatet at helsevesenet minimerer AAS som medisinsk behandling.


Det er trolig det at anabole steroider så i det grundigste er svartmalt i dagens Norge, at AAS (Anabole Androgene Steroider) ikke benyttes hos pasienter med belastningsskader og/eller revmatisme. Man vet at både hos pasienter med belastningsskader og revmatisme, så eksisterer det vevsskade/vevsnedbrytning, og den riktige medisinske behandlingen skulle således være medisiner som forbedret, øket og påhjalp disse vevsskadene slik at disse kunne gro bedre og raskere. Slike medisiner finnes. De går under samlebetegnelsen anabole steroider. Men de benyttes ikke.


Medisiner er til for de syke
Artikkelen må ikke oppfattes som å være forfremmende for bruk av AAS innen idrett og/eller hos friske mennesker. AAS er en medikamenttype som foruten sin positive virkning på vevsoppbygging, kan ha en rekke bivirkninger. Friske mennesker kan ikke rådføres til å gå på medisiner. Medisiner er til for de syke.


Svartmalingen
Det ekstremt negative synet på medikamentgruppen AAS, kommer trolig fra tilknytningen til juks innenfor idretten. Det ene oppslaget etter det andre har oppført anabole steroider som styggedommen utøverne har puttet i seg. Bedre har det ikke blitt av at omtalte anabole steroider også flittig har blitt benyttet av skumle dørvakter, kriminelle og samfunnets ”avskum” og outsidere. Og på toppen av det hele så ser det ut til at stadig flere ungdommer velger å ta i bruk anabole steroider. Dette har i samlet sum trolig ført til at helsevesenet og legene trekker seg fra å skrive ut og benytte anabole steroider som medikamentell behandling ved belastningsskader og revmatisme.


Effekten av media og folketro kunne man lett observere da sovemedisinen/det beroligende middelet, rohypnol ble slått opp stort av pressen som det eksisterende og oppdukkende motedopet hos ungdom. I løpet av kort tid ble det allment kjent at rohypnol var rusmiddel og narkotika, og at dette greiene her spredte rundt seg med elendighet. Narkotika! Det gikk ikke lang tid før det meldtes om at nå tok apotekene rohypnol ut av sine hyller. De ville ikke lenger føre dette greiene her. Narkotika! Rohypnol ble avregistrert som legemiddel i Norge. Det betyr at det ikke skrives ut til pasienter lenger. Og rohypnol var på begynnelsen av 1990-tallet det mest solgte søvnmiddelet i Norge. Ok, dårlig rykte, vel, takk og farvel.


Begrepet som nærmere er banneord
Begrepet anabole steroider er så til de grader svartmalt og negativt fokusert på og omtalt og trodd om, at det er nærmest rene banneordet. Legestanden og medisinprodusentene har stadig måttet komme opp med andre og nye navn på de samme stoffene. Ta for eksempel amfetamin. Dette stoffet er viden kjent som rusmiddel og narkotika, og det klinger ikke akkurat positivt i ørene hos de fleste. Saken er den at amfetamin brukes som medisin hos en del mennesker som lider av ADHD. Men står det ”amfetamin” på legemiddelet? Å nei, det heter så pent ”Dexedrin”. Og legen han visker det er ren amfetamin.


En del leger har nok trolig i sitt stille sinn tenkt både en eller flere ganger, at bruk av anabole steroider kunne ha vært en positiv og god behandling av pasienter med belastningsskader og revmatisme, men hvem våger å gi seg ut på den behandlingsformen?


Hva er fakta?
Fakta er at anabole steroider i svært sjelden grad medfører dødsfall og alvorlige bivirkninger. Det er komplett umulig å ta overdose, og tryggheten er vel mer eller mindre stadfestet av tusenvis på tusenvis av brukere som de siste sytti årene har skuflet i seg så høye doseringer at det er til å bli skremt av. De mulige bivirkningene tilsier at trolig er disse medisinene de tryggeste som finnes i dag.


Fakta er det også at de medisinene som i dag brukes hos revmatikere og pasienter med belastningsskader, ikke er påhjelpende med pasientenes vevsskader. Verken smertestillende eller de såkalte antiinflammatoriske medikamentene, fører til noen forbedring av pasientenes skader. Disse medikamentene er i dag brukt hyppig og i stor utstrekning, og de er potensielt livsfarlige. I Norge estimerer man med 150 årlige dødsfall og rundt 15.000 magesår. Dette får anabole steroider til å framstå som gulrotsaft og helsekost i forhold.