SPØRSMÅL & SVAR: Jeg går tur hver dag og har gjort det i 2 måneder. Jeg går for det meste av turen i skogen. Etter hver tur, gjerne på kvelden, får jeg smerter i høyre kneet. Det er ikke vondt når jeg går.











KNESKADER: Dette er belastningsskader som lett
blir kroniske plager. Knærne utgjør ledd som
utsettes for mye og hyppig belastning. Så fort du
står oppreist, hviler hele kroppstyngden på disse
leddene. Skader blir kroniske da den daglige
belastningen fører til at vevet ikke reparerer seg.
Spørsmål:
Jeg går tur hver dag og har gjort det i 2 mnd. Går for det meste av turen i skogen. Etter hver tur, gjerne på kvelden, får jeg smerter i høyre kneet. Det er ikke vondt når jeg går. Kan det være en overgang eller bør jeg vurdere å sykle i stedet? Jeg går fort og gjerne mye i motbakker for mest effekt muskelmessig.


Svar:
Det er typisk at smertene i et belastningsskadet vevsområde, avtar og kan forsvinne helt. Dette har trolig sammenheng med kroppens økende vevstemperatur under aktiviteten, økt blodgjennomstrømning, og kanskje til og med en mindre økning av endorfiner.


Smertene kommer så vanligvis tilbake etterhvert som kroppen har fått satt seg ned og hvile, og temperatur og blodgjennomstrømning reduseres.


Det typiske og mest karakteristiske symptomet på at du har en faktisk vevsskade i bindevevet, er at dette kjennes ekstra godt om morgenen. Vanligvis da med stivhet, og et begrenset og sentrert område der vevssmerten kjennes godt. Ute av senga og med bevegelse, så kan disse smertene avta og reduseres igjen.


Dette er beskrivelsen av hvordan en smerte- og skadetilstand kronifiseres og opprettholdes. Pasienten selv tror at aktiviteten er bra, fordi smerten da føles mindre, men det egentlige resultatet er at kroppen aldri får hvile nok og være tilstrekkelig i fred, til å gjenoppbygge vevet i smerteområdet, få på plass overskuddet og tilpasse seg denne daglige aktiviteten slik at vevet er skadefritt og blir sterkere.
¨
Så pasienten opplever noe mindre smerter i nuet, men bakdelen er at i stedet for å bli frisk på et par uker, så blir pasienten gående med _litt_ smerter i femten-tjue år. Litt smerter over lang tid kan slite livskvaliteten i grøfta. kroniske smerter er en tøff kamp, så gjør tidlig det som er nødvendig for å bli ikke bare litt bedre, men helt bra.