Hvorfor maksimal innsats passer utøvere dårligere i dag enn før, og hva du kan gjøre

0
41

HVORFOR KUNNE KROPPSBYGGERE TRENE MER FØR? I løpet av de siste tretti årene har treningspraksisen innen kroppsbygging forandret seg vesentlig.













MYE TYNGRE OG MER FYSISK ARBEID:
Folk før i tiden hadde jevnt over et
mye bedre treningsgrunnlag. Det
gjorde at de kunne trene tøft og ofte.
Kroppsbyggere i 1970 trente som regel hver muskelgruppe tre ganger i uken. På åttitallet var vanlig praksis redusert til trening av hver muskelgruppe to ganger i uken. fra nittitallet og utover til nå, så har praksisen endret seg og blitt redusert til kun èn trening per uke per muskelgruppe. Vi ser altså en utvikling der utøverne har måttet gå ned på treningsmengden, og da særlig volumet i treningen. Kroppsbyggeres hardtrening hva innsatsen angår, den har holdt seg ganske så stabil på full peis for de fleste.


Det som har skjedd, er at befolkningens generelle treningsgrunnlag har dalet lenger og lenger nedover etter hvert som samfunnet vårt har gått fra den industrielle tiden og over til vår tids stillesittende informasjonssamfunn. Med andre ord så hadde folk før i tiden et mye større treningsgrunnlag, ja de var mye mer fysisk aktive, og arbeidsoppgavene var tyngre og tøffere. Og grunnregelen for all trening er: Jo større treningsgrunnlaget er, jo bedre tåler man og kan tilpasse seg hard innsats. Så mens utøvere generelt fikk framgang med tre tunge økter i uka på syttitallet, så erfarte åttitallets utøvere at tre harde økter i uka ble for mye. De måtte redusere til to. Og så kom nittiårene og det ble enda mer stillesitte og inaktivitet, og kroppsbyggerne erfarte igjen at nå ble det for mye med to økter også, og dermed gikk frekvensen jevnt over ned på èn økt per uke per muskelgruppe. Nå er vi komt til 2010, og inaktivitet og fedme har blitt våre to store og potensielle fiender. Folk sitter seg syke. Og hva med kroppsbyggerne? Jo, de er i ferd med å oppdage at èn økt per uke per muskelgruppe også blir for mye. Det har blitt nødvendig å syklusbasere treningen og/eller periodisere.












Syttitallets discorytmer og flower
power. Det var imidlertid også en
æra der den fysiske poweren i folk
jevnt over var mye større enn den
er i dag. Det var ABBA, det var
groupies, og narkoen fløt fritt. Og
disse hersens hippiene var altså
jevnt over i mye bedre form enn vi
i dag er. Hm.
Det er lett og fort gjort å blåse ut lyset
muskulaturens overskudd er en skjør greie når utøveren ikke har noe særlig bra treningsgrunnlag. I løpet av så lite som to-tre økter, så kan overskuddet være brukt opp og muskulaturen går over i overtreningsmodus. det betyr at du klarer å slite og pine deg til å holde nivået på treningsvektene, men du øker ikke en millimeter. Mer muskelmasse blir det heller ikke.


Du har tre valg:


1.Du kan redusere treningsfrekvensen ytterligere, og da til 10 hviledøgn (en overtrent muskel vil ved hvile bli positiv og treningsklar i løpet av ti gode nok hviledøgn). Men en slik lav treningshyppighet kan ikke anbefales, da den er den reneste invitasjon til skader. Dette kommer som følge av at bindevevet og muskelvevet ikke har samme restitusjonsbehov og restitusjonstid. Med ti hviledøgn havner du i en situasjon der du riskerer å gradvis gjøre muskelvevet sterkere mens bindevevet blir svakere.


2.Du kan periodisere treningen din eller kjøre en syklus. Den mest vanlige og som oftest best fubgerende syklusen, er å trene tre økter på tre uker hvorav hvermuskelgruppe trenes èn gang per uke, og så holder man uke 4 som hvileuke. Dette opplegget gjør det mulig for deg som trener maks, hardt å få en jevn, sikker og stabil økning fra treningen din. I løpet av de tre treningsukene går du over i overtrening, som så blir hvilt ut med den ekstra hvileuken.


3.Du kan redusere innsatsen din på trening: En utøver jeg fungerte som trener for gjennom en periode på åtte år, fikk seg en interessant kunnskap. I syv år trente han knallhardt, og fremgangen seg sakte framover. Men i det åttende året, så reduserte han innsatsen til rundt 70%. Han rapporterte etter dette året at dette var det beste og mest framgangsrike treningsåret han noensinne hadde hatt.