SPØRSMÅL & SVAR: En attenåring trener for å bygge opp musklene sine, og han har framgang, men det blir likevel aldri stort nok.











Se deg ikke i speilet for ofte, for da begynner det
å lyve for deg. Du vil tilvennes endringene som
skjer og dermed ikke se forskjell. Samme hvor
stor og diger du er i ferd med å bli, så føler du
deg likevel liten.
Spørsmål:
Jeg er en gutt på 18 som har blitt 13 kg tyngre på 4 mnd, og veier nå ca. 80 kg. Jeg har trent en stund, og jeg ser fremgang, men jeg blir rett og slett aldri fornøyd. Jeg ser på meg selv enda som en “pingle” som er liten og tynn. Det kan godt hende at jeg har Megareksi (omvendt av anoreksi). Men har du noen tips for hvordan jeg kan få mer muskelmasse på kortest tid mulig?


Svar:
Muskelmassen øker jevnt og trutt sammen med økende maksimal muskelstyrke og treningsgrunnlaget ditt. Det finnes ikke noen triks, bare systematisk riktig trening som opprettholdes over tid. Det tar uansett tips og triks flere år å bygge opp en muskuløs fysikk.


At du aldri blir stor nok, er et problem som gjenspeiler hele verdens Blir-aldri-god-nok, og det Går-aldri-fort-nok, Må-lenger og Må-ha-mer. I livet kommer vi aldri i mål. Derfor hører man ofte livet beskrevet som en reise. Tilfredsstillelsen er en imidlertidig sak. Og som blant annet Johnny Cash (min favorittversjon), synger i Desperado: Freedom is yust some people talking.


Om ditt selvsyn og oppfatning strekker seg til å bli en diagnose, skal jeg ikke mene noe om. Jeg kan bare si at problemstillingen din er en mange har og lever med. Erfaringsmessig så tror jeg du vil kunne få et mer avslappet forhold til deg selv etterhvert som du blir eldre. Etter 30 år oppgir man gjerne litt mer av selvpresset på utseende, og begynner å nyte livet og maten litt mer, og voilà, derav 30åringer med litt, litt, mage 🙂 Alle er jo egentlig helt gode nok, men så er det dette med å være litt bedre enn de andre da. Der ligger trolig mye av problemet med selvoppfatningen og selvvurderingen vår.