Kampen for å bekjempe doping

0
223

NIF har alltid hatt som mål å være i førersetet internasjonalt og nasjonalt for å bekjempe doping i idretten. Norge var det første landet i verden som startet med dopingkontroller systematisk.











To dopingsaker rystet grunnvollene i norsk idrett under OL i Sydney.I enkelte medier er norske idrettsledere blitt beskyldt for å gi for sterk støtte til de dopingtatte utøverne. De som vet hva NIFs anti-doping arbeid står for, de vet også at de prinsippene som er bygd opp gjennom 25 år, er bunnsolid og faller ikke som et korthus når to utøvere tester positivt.


Vi var den første nasjonen til å innføre tester utenom konkurranser, såkalte «out of competition tests». Dette var med på å gi Norge en rolle som pådriver i den internasjonale kampen mot doping. Denne posisjonen har Norge hatt i alle år etterpå, og vi har høstet betydelig anerkjennelse for anti-doping arbeidet.












KRAFTIG KOST: grunnlaget for at doping i idretten er
forbudt, er at doping er helseskadelig. Idretten er
ment å være sunn. Man forsøker å tilnærme seg en
idealfigur på hva man ønsker idretten skal være.
Norge spilte en viktig rolle i utviklingen av internasjonal standard
Senest under helgens kongress for GAISF (General Assembly for International Sports Federations), der alle internasjonale særforbund var samlet, ble Norges bidrag i anti-doping arbeidet trukket frem av styreformannen i WADA (World Anti-Doping Agency), Dick Pound, som også er visepresident i IOC. Bakgrunnen var innføringen av en internasjonal standard for gjennomføring av dopingkontroller.


Denne standarden har sitt utspring fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, med bidrag fra Det NorskeVeritas og IADA (International Anti-Doping Arrangement), finansiert av staten. Det er prosedyrene og kravene fra denne standarden som blir gjeldende internasjonalt inn i det nye årtusenet.












WADAs rolle
WADA ble etablert i 1999 etter initiativ fra IOC, da man erkjente at idretten alene ikke strekker til i kampen mot doping. Organisasjonen ble stiftet i et samspill mellom idretten og offentlige myndigheter. Fordi Norge er et anerkjent land i anti-doping spørsmål, og fordi vi er strategisk viktige i det internasjonale arbeidet mot doping, har vi fått betydelig ansvar i denne organisasjonen. Senest i forbindelse med OL i Sydney, der NIF fikk stille med en uavhengig anti-doping observatør under lekene.
NIF sitter også i et konsortium bestående av representanter fra anti-doping organisasjonene i Canada og Australia. Denne gruppen hadde ansvaret for gjennomføringen av «out of competition tests» i forkant av OL. Det ble tatt 2093 tester i 82 land fra utøvere i 27 ulike idretter.












DOPING I IDRETTEN: Det som gjør
doping forkastelig innenfor idretten, er
bruddet på spillereglene. For en idretts-
utøver er doping juks, og juks vil vi ikke
ha.
Jobber hardt for å holde rent i eget hus
Norge har spilt en banebrytende rolle i utviklingen av testmetoder for å avsløre EPO og testosteron-doping. Dette arbeidet resulterte blant annet i at det for aller første gang i olympisk sammenheng ble gjennomført EPO-tester av utøverne i Sydney. Dette forskningsprosjektet blir nå videreført.


Det er viktig for NIF å få internasjonal anerkjennelse for anti-doping arbeidet, men vi jobber naturligvis også hardt for å holde rent i vårt eget hus. Anti-doping arbeidet her hjemme er høyt prioritert, det er systematisk, har høy kvalitet, er forankret juridisk i idrettens lovverk og politisk i Idrettsstyret.
Vi gjennomfører relativt sett flere dopingkontroller i Norge enn noe annet land i verden (cirka 2700 i år). Av disse testene er omlag 70 prosent tester utenom konkurranser, og alle 2700 er uanmeldte. Dette i motsetning til en rekke andre land, som også forhåndsmelder dopingtester. NIFs holdning er at alle tester skal gjennomføres uanmeldt. Det er kun da anti-doping arbeidet har den ønskede effekten.












MOT AMERIKANSKE TILSTANDER: Per i dag er
dopingen juks som idretten straffer med
utestengelse fra konkurransene. I USA er
imidlertid lovverket koblet inn. Dopingmidlene er
ulovlige, og bruken slås ned på med bøter og
fengselsstraff. Doping er i USA blitt kriminelt.
Uanmeldte tester er også et krav i den nye internasjonale WADA-standarden, som er initiert av Norge. Foreløpig er det kun 12 land som tilfredstiller kravene til denne høye standarden. Norge var det første landet i verden som ble sertifisert i henhold til ISO-IADA standarden. Kravene er knyttet til planlegging, utvelgelse/innkalling, forberedelse/gjennomføring, oppbevaring/forsendelse av prøver, analyse, håndtering av prøveresultat og håndtering av mulige brudd på dopingbestemmelsene. NIF praktiserer dette kvalitetssystemet for dopingkontroller. Hensikten er å hindre feil og avvik i kontrollvirksomheten slik at rettssikkerheten til utøverne ivaretas.


NIF har gjennom WADA fått et sterkt kvalitetsstempel på testrutinene ved dopingkontroller. Etter Sydney-OL er det etterlyst klarere systemer for hvordan toppidrettsutøvere skal forholde seg til kosttilskudd. Fra NIFs side har det vært faste rutiner for informasjon og oppfølging lenge før OL i Sydney. Anti-doping avdelingen i NIF har som fast prosedyre hvert år å tilby møte med særforbundenes landslagsutøvere. På disse møtene informeres om nye erfaringer i anti-doping arbeidet, hva som står på dopinglisten og hvilke forsiktighetsregler man må ta som toppidrettsutøver. Uten unntak kommer det på disse møtene spørsmål fra utøverne om hva de kan spise av kosttilskudd og naturpreparater. Fra NIFs side frarådes alltid bruk av kosttilskudd. Og det blir alltid understreket at de utøverne som likevel velger å benytte slike tilskudd, gjør det på eget ansvar.













HELSEFAREN STERKT OVERDREVET: Anaboldoping
er på mange måter fanen dopingproblematikken
seiler under. «Anabole steroider» er nærmest en
skrekkbetegnelse. Faktum er imidlertid at
anabole steroider er en relativ trygg medisin. Men
siden spillereglene tilsier at doping ikke skal
brukes, så er det riktig å reagere mot utøverne
innenfor idretten. Man skal selvfølgelig følge
spillets spilleregler. I idretten er doping juks.


I disse møtene blir det også henvist til «Utøverhåndbok anti-doping». Dette er et veiledningshefte som alle norske utøvere, som avlegger dopingtest i Norge, får i hånden. Var jeg toppidrettsutøver ville jeg brukt noen minutter på å lese heftet. Her står det uttrykkelig; «Naturpreparater og kosttilskudd kan inneholde forbindelser som står på dopinglisten. Det tilrådes derfor sterkt å ikke anvende slike produkter i idrettssammenheng.» Det har vært hevdet at kosttilskudd bør forbys. NIF mener bestemt at dette ikke er veien å gå, og det er heller ingenting som tyder på at man innenfor andre land og IOC går i denne retningen. Pr. i dag finnes det 150 stoffer på dopinglisten. Skulle man satt naturpreparater og kosttilskudd på denne listen, ville den inneholdt tusenvis av preparatnavn. Dette ville naturligvis være umulig å forholde seg til og å kontrollere.


bruk av kosttilskudd
Samtidig har innstillingen vært å avklare så mye som mulig, innhente mest mulig informasjon og bidra til å ivareta utøvernes rettssikkerhet. NIF skal ikke ta stilling til skyldspørsmålet, men har som mål gjennom etablerte rutiner å få mest mulig fakta på bordet før en sak fremmes for domsutvalget.


I bunn ligger at alle dopingsaker går gjennom de samme prosedyrer. Etter en positiv prøve behandles saken av den uavhengige ekspertgruppen for anti-doping saker (som består av en jurist og to medisinere), som gir anbefaling til arbeidutvalget i NIF (arbeidsutvalget representerer idrettsstyret). Arbeidsutvalget bestemmer på grunnlag av anbefalingen fra ekspertgruppen for anti-doping saker om saken skal anmeldes til domsutvalget eller ikke. Dette er alltid prosedyren.












BLIR DOPING EN POLITISAK? Skal idrettsutøverne
bli kriminelle for å nå toppen? Hvor utbredt er
doping egentlig, og skal fortsette å forby det i
idretten? Og hva er doping og hva er det ikke?
Doping er et vanskelig tema med mange sider.
Uansett hva utøveren putter i seg, så må vedkommende ta konsekvensen av at det er funnet et forbudt stoff i hans urin. Utøveren må innse at han kan ha hatt en fordel i konkurransen, og ta konsekvensene av sine egne handlinger. Reglene er helt klare, og utøverne vet hva de kan vente om de tester positivt. De har selv ansvar for å være 100 prosent sikre på at det de spiser ikke inneholder noe ulovlig.


Dersom man kunne komme unna med å si at man ikke visste, ja da ville det undergrave hele anti-doping arbeidet.

Norge er i front i verden i anti-doping arbeidet takket være et grunnsolid samarbeid mellom staten og idretten. Vi sitter i de viktigste internasjonale fora, vi utfører flere tester enn de fleste i verden etter de strengeste kvalitetskrav, og vi har en tett dialog med utøvere, trenere og særforbund. NIFs holdninger i anti-doping spørsmål er velkjente i det norske toppidrettsmiljøet. Vi har kommet meget langt i anti-doping arbeidet, men ønsker å ta nye steg sammen med myndighetene. Dette fremhevet kulturminister Ellen Horn i sin pressemelding på fredag; «Jeg er opptatt av at myndighetene og idretten må ha et nært og tillitsfullt samarbeid på dette området. Det har vi i dag, og det ønsker vi å ha også i fremtiden». Dette er vi helt enige med Kulturdepartementet i, og vi ser fram til å utvikle dette samarbeidet videre. I andre land er det stor mangel på samkjøring mellom myndigheter, anti-doping organisasjoner og idrettsforbund. Styrken i det norske anti-doping arbeidet er at idretten går hånd i hånd med staten. Det gir håp for fremtiden.