SPØRSMÅL & SVAR: Kan trening brukes til å forebygge skader? Og hvordan skal man da evt. trene?











Spørsmål:
Vi har et prosjekt på skolen og lurte på om du/dere kunne svare på følgende spørsmål? Hvordan forebygge/lindre skade ved trening i akillesen, leggen, låret, hoften, lysken, kneet og ryggen? Vi håper på et raskt svar og kansje litt detaljert hvis du/dere får til det.


Svar:
Muskler, bindevev og sener kan forebygges mot skader ved at man trener og utvikler større styrke og utholdenhet i disse. Treningsgrunnlaget er det som gjør at kroppen tåler å bli brukt. Jo bedre treningsgrunnlaget er, jo bedre trente du er, jo mer tåler du, og jo mer belastning skal det til før en belastningsskade oppstår.


Det er spesielt trening som foregår over lang tid, som utvikler bindevevet, sener, muskelfester, senefester, og altså da også akillesen som du spesifikt nevner. Rolig trening som belaster noenlunde lite, men som utføres daglig og gjerne i flere timer om gangen. Det legger et godt grunnlag for slitesterkt bindevev.













HOLD DEG I AKTIVITET: Fysisk aktivitet er rene
beskyttelsen av helsa. Det er mangt og mye du
kan gå deg frisk av. Trening styrker kroppen og
beskytter mot at du så lett får skader som du
ellers kunne ha pådratt deg.


Likevel ser man at svært godt uthvilt muskulatur, hvor det også er å finne maksimal formtopp i forhold til sprint og maksimal kraftutøvelse, i noen tilfeller kan resultere i overrivninger ved hurtige, eksplosive og maksimale kraftutfoldelser. Det hender fra tid til annen at sprintere får overrivninger helt eller delvis, av akillessener.


Anabole steroider kan være et innslag som øker muskelstyrken betydelig mer, og kan således i kombinasjon med bindevev som skulle hatt bedre treningsgrunnlag, lettere medføre overrivninger og alvorlige, akutte vevsskader.


Trening er ikke noe innslag som leger eller helbreder belastningsskader. Det er kun hvile som er den riktige behandlingen når belastningsskadet vev skal restituere seg og gjenoppbygge seg.


Hos godt trente utøvere kan stillesitte føre til hvilesmerter i skadestedet, hvilket betyr at vevet er vant til så mye aktivitet at total hvile fører til at blodsirkulasjonen og vevets stoffskifte hemmes, og det bygger seg opp melkesyre. Er dette tilfellet, så kan det være at utøveren vil finne den beste restitusjonen i å bedrive lett aktvitet. Denne aktiviteten skal ikke være belastende, men kun være av sådan karakter at blodsirkulasjonen fungerer optimalt, og at det derved ikke er tilstedeværende hvilesmerter.