Kortison ikke bra ved belastningsskader

0
123

KORTISONSPRØYTE i betente sener og muskelfester. Unngå det! Det viser seg at at hormonet kortison har ødeleggende effekt på vevsskader. Du blir dårligere!











FYSIOLOGI/MEDISIN1950 (fra
venstre): Edward Calvin Kendall,
Tadeus Reichstein og Philip
Showalter Hench.


1950 fikk de tre forskerne Kendall, Reichstein og Hench, Nobelprisen for å ha fremstilt det syntetiske hormonet Kortison.


”Vidundermedisinen” som i ettertid er blitt benyttet i behandling av skader relatert til fysisk overbelastning, revmatiske lidelser, astma, allergi, enkelte typer kreft, eksem og psoriasis. Forskere mener nå å ha beviser som tyder på at kortison kan være årsaken eller en av årsakene til at slike lidelser oppstår og vedvarer.












Hormonet kortisol har blitt benyttet ved intravenøs bruk, tabletter, sprøyter, spray og salver for å dempe betennelse, hevelse og smerte. mens astmatikere og en del andre pasienter har nytte av kortison, så må folk med belastningsskader holde seg langt unna kortison. For skadene blir forverret av dette preparatet!


I ”the Journal of Bone and Joint Surgery”, vises det til at standardbehandlingen med å sette sprøyter med kortison i sener, muskelfester og leddbånd forsinker kroppens evne til å reparere skaden, samt at styrken i vevet blir nedsatt. Et studie viste at kortisoninjeksjoner svekket muskelfester og sener i opptil 84 døgn og gjorde bindevevet ekstra sårbart for forverring av skaden i opp til flere måneder etter at kortisonpreparatet var blitt brukt.











I Paris var forskere fra Europa og USA samlet rundt ”den internasjonale forsamling av forskere innen Kortisol og anti-Kortisol (IARCA), og de diskuterte de nye funnene som viser hormonet Kortisol sin negative virkning. Etter årelang og utbredt bruk av slike preparater på syke mennesker, konkluderer forskerne med at: ”Vi har kommet til en dramatisk forandring av vår forståelse for hvordan Kortisol påvirker den menneskelige kroppen”.

Forskere presenterte bevismateriale som tydet på at høye verdier av Kortisol var hovedgrunnen, eller en av hovedgrunnene, til opprettholdelse og forverring av en rekke sykdomstilstander som kreft, Aids, kroniske smertefulle tilstander som ved revmatiske lidelser, psoriasis og en rekke flere. Forskerne kaster seg nå over det siste innen ny viten; anti-kortisol-medisiner; stoffer som hindrer Kortisol sin virkning i kroppen.












Alfred Sapse.


”Bivirkningene ved bruk av Kortisol i behandling av enkelte sykdommer er identiske til de symptomer som viser seg ved Aids”
Dr. Alfred Sapse
(Direktør for forskning, ”steroidogenesis Inhibitors”, Las Vegas USA).

I Kanada rapporteres det om skader og ødelagte ledd i hofter, skuldre og armer som følge av bruk av kortisonprodukter. Det utføres opptil 5000 hofteoperasjoner i året, hvor hovedårsaken kan være bruk av kortison, og kirurgene er i opprør på grunn av det de ser.

I USA og Canada er det for tiden et voksende antall mennesker, som er blitt skadet av kortisonbruk, som saksøker legene sine for å ha brukt kortison på dem uten å ha hatt god nok kjennskap til virkningene, samt å ha gitt altfor dårlig pasientinformasjon. Stadig flere av sakene vinnes av pasientene og i noen tilfeller dreier det seg om erstatninger på hundretusenvis av dollar.











Penger er et sentralt begrep i
bransjen som lager medikamenter.
Men på andre siden står folk som
ønsker hjelp så sterkt, at de gjerne
lar seg villig lure, hvis det bare
hjelper. Kortison lurer imidlertid ikke
kroppen. Kortison fører alltid til
nedbrytning og større
vevsødeleggelse.
Et Latinsk ordspråk sier: Mundus vult decipi ergo decipiatur. Menneskene vil bedras, derfor skal de bedras. Dette er en passende åpning ved omtale av dagens bruk av anti-inflammatoriske medikamenter innenfor behandling av belastningsskader og smerter. Medisinene har dokumenterte bivirkninger som er svært alvorlige; de kan medføre invalidisering og død. Man kan på dette tidspunktet spørre seg hvorfor man i det hele tatt benytter disse preparatene? Svaret må da selvfølgelig være at de positive effektene veier opp for bivirkningene. Den videre forfølgelse vil være å granske de positive effektene nøye for å kunne bedømme om effektene er av sådan størrelse og kvalitet at bivirkningene kan aksepteres.

Forskningsresultater viser at både kortison og antiinnflammatoriske preparater kan redusere kroppens evne til å reparere skade. Dette skjer på to måter:



  • Fysiologisk ved å hemme hensiktsmessig aktivitet i cellene, og i verste fall reversere innhenting og oppbygging.
  • Indirekte; fjerner smerten- noe som kan føre til større fysisk aktivitet som igjen kan påvirke skaden i negativ retning.
I Norge dør 150 mennesker hvert år av anti-inflammatoriske tabletter, og rundt 15.000 får magesår. Kilde: Norsk revmatikerforbund