Er vi mennesker i denne travle postmoderne virkelighet bare på steinalderstadiet genetisk sett? Ja, mener biolog Iver Mysterud, og derfor bør vi spise som steinalderfolk.
 Kosthold som i steinalderen  | ||||||
 Det er to ulike hovedteorier som kjemper mot hverandre, mener Iver Mysterud ved Universitetet i OsloTeori nummer én er at det moderne mennesket får i seg mer drivstoff enn nødvendig, fordi vi genetisk sett er utrustet for å spare på energi i påvente av skrinne tider. Teori nummer to går på at mennesket generelt går på feil drivstoff, at vi som rovdyr bør holde oss unna eller redusere sukker og søtsaker. – Jeg heller mer mot den siste enn den første, sier biolog Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo. Og slår dermed et slag for indremedisiner Fedon Lindberg. Løvens hule
– Dette er nesten som å snakke i løvens hule, sa Mysterud før han satte i gang. Bedre før – Det fantes ikke kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes eller tannråte. Dette er observert i tradisjonelle kulturer av forskere, oppdagelsesreisende og andre som opp gjennom tiden har hatt kontakt med folk med en tradisjonell livsstil. Disse livstilssykdommene kom trolig med et kornbasert kosthold, sier Mysterud. Selv om korn, og her er det ikke bare snakk om våre tradisjonelle kornsorter, men mais og ris også, er nødvendig i dag for å fø alle på moder jord, er mye korn et tveegget sverd, i følge Mysterud. – Problemet med korn er at det er svært næringsfattig. Det inneholder verken vitaminene A, C, D eller B12. Videre har korn lav biologisk tilgjengelighet, ved at kroppen ikke klarer å nyttegjøre seg næringsstoffene i det. I tillegg inneholder det antibeitestoffer som mennesket fysiologisk sett er i dårlig stand til å fordøye, sier Mysterud. Han viser til den norske forskeren Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet som har forsket på disse sammenhengene i 20 år. Rovdyr på sukker
Men hva skal vi spise da dersom det er sånn at kornet gjør oss mennesker syke? – Nøtter, bær, frukt, grønnsaker, insekter, fisk og kjøtt, svarer Mysterud. Det var det våre forgjengere levde på i steinalderen. Ikke alle hadde det samme inntaksforholdet, for det var store forskjeller mellom mattilgangen for inuitter i Arktis sammenlignet med indianere i Amazonas. – Men dette kostholdet er et minste felles multiplum av det de spiste og kan kalles et gjennomsnittlig steinalderkosthold, sier Mysterud.
– Det ser dermed ut til at folk reagerer ulikt på høyt inntak av lettopptakelige karbohydrater, noe som maner til nyanser i de rådene man gir. Dette er et område det trengs mye forskning på, sier Mysterud. Mangler mosjonsdrift – De hvilte når de ikke jaktet eller sanket. Det er kanskje derfor moderne mennesker har lett for å slenge seg ned på sofaen og zappe mellom kanalene. Vi kunne trengt en mosjonsdrift på linje med seksualdriften, men dette ble det altså
Korn på ny – Det er rett og slett ikke mulig å fø hele jordas befolkning på denne måten. Jeg tror det er bedre å se på alternative tilberedelsesteknikker av for eksempel korn. Det går an å bruke spira korn, da blir næringen lettere opptagelig og nivåene av antibeitestoffer går ned. – Generelt har vi mye å lære av hvordan folk opp gjennom årtusener har lært seg å tilberede maten for å tåle og utnytte den bedre , sier Mysterud.
– I diskusjonen om korn må vi ikke miste viktige perspektiver av syne: Dagens inntak av raffinert sukker er et kjempeproblem. Her burde myndighetene sette inn langt mer radikale tiltak enn de har turt å gjøre til nå, sier Mysterud. Kostholdsdebatt Mysterud blir selv lei av trendene og helsefanatikerne, og savner en mer nyansert kostholdsdebatt. – Det er mer fokus på slanking enn på helse, og det blir helt feil. Jeg er opptatt av en total omlegging av kostholdet, ikke en slankekur. Dessuten må hver og en finne ut av hva som er best for en selv, vi er alle forskjellige som individer, sier Mysterud. Motbør – For eksempel må vi finne ut om eller i hvilken grad det har skjedd en seleksjon mot at vi tåler korn bedre enn før, å få avklart hvem av oss som fra naturens side eventuelt tåler kornprodukter godt. Det er en rekke interessante hypoteser som bør testes bedre, helst i godt utformede kliniske forsøk. Mye er på gang internasjonalt, og jeg håper på økt tverrfaglig samarbeid i årene som kommer, sier Mysterud. En del av motbøren Mysterud møtte fra de oppmøtte fysiologene var det at han viser til litt forskning her og der, og har en metateori som er induktiv, og ikke
En annen motforestilling gikk på at steinaldermenneskene ikke ble så gamle som oss postmoderne mennesker, og dermed ikke hadde aldersbetingede sykdommer som kreft og hjerte- karproblemer. Derimot var det flere som kunne tenke seg å spise mer pølser med god samvittighet. |
Artikkelen er hentet fra www.forskning.no
