Medisinene du IKKE må bruke

0
60

BELASTNINGSSKADER: Farlige preparater og etsende syrer uten legende virkning. Forverring, skade på indre organer og hundretalls dødsfall er realiteten ved dagens ”behandling”.












TROR DU REELL LEGENDE VIRKNING BETYR NOE?
Oppbyggende medisiner brukes konsekvent ikke, men
etsende syrer og nedbrytende farlige stoffer,får du
gjerne. Den _eneste_ og tryggeste medisinen
som bygger kroppen opp, mener man er moralsk
uriktig å gi. Langt farligere preparater som kun fører
til ødeleggelse og nedbrytelse, brukes kontinuerlig som
de vanlige behandlingsformene.


Sjansen er stor for at hver og en av oss før eller siden får en belastningsskade. Detkan derforvære greitmed et innblikk i situasjonenrundt belastningsskader og skadebehandling,


medikamenter, media, og hvike behandlingsformersom er politisk ukorrekte nok til å ikke værei bruk.Det er litt av en historie.Hentet fra virkelighetens ko-ko-Norge. Du bør vite hva du eventuelt begir deg ut på når du takker ja til piller og sprøyter på legekontoret.



En alarmerende historie


Valg og bruk av medikamenterved belastningsskader er et alvorlig samfunnsproblem. Jeg ser på medisinbrukensom en direkte feilbehandling som er skremmende å være vitne til. 150 dødsfall årlig og 15.000 magesår burde være noe media virkelig satte på agendaen. Men nei. Det som angår 1/3 av Norges befolkning nevnes ikke, mens bruken av anabole steroider som knapt angår allmennhetens helse og liv, rettes etgjentatt fokus mot. I Norge er menn med muskler noe skikkelig dritt. Det er det muligens norske pasienter som får svi for.














FORSKJELLIGE LAND har forskjellige
syn på de samme tingene. Dette
viser hvordan våre oppfatninger er
kulturelt og styrt av tilfeldig
utvikling.


Forskjellige land forskjellige oppfatninger


Det merkelige er at inoen land er anabole steroider til fritt salg over disk,og fokuset på disse medisinene er minimalt.Mens kosttilskudd som man i Norge handler og bruker fritt,anses somfarlige saker.Tror noen at det er noe annet enn folkesnakk og mediaskapt populærkultur som er grunnlaget for det hele?



Omreseptbelagt mat og fritt salg av farlige medikamenter:




  • Vitaminer, mineraler ogharmløsefettsyrer som linfrøolje, som er fullstendig sunn helsekost, kan bli reseptbelagt.Jan Klyve i Fritt helsevalg følger med på utviklingen, og det hele ser kort fattet ut til å dreie i retning av at sunne kosttilskudd som vitaminer og mineraler skal reseptbelegges og gjøres til dyr monopolvare, mens farlige legemidler skal selges rett over disk. Høl i huet. Men amerikanerne har en en enkel forklaring på selv de mest tilsynelatende aburde endringer: Follow the money.


  • I Norge har man fjernet reseptbeleggelsen på farlige smertestillende tabletter (!)som har en rekke potensielt farlige bivirkninger. Disse legemidlene selges nå fritt over disk på bensinstasjonene.


Et annet problem med svartmalingskampanjen og den meningsløse hetsen av anabole steroider, er at det skapes en motsatt effekt. De ungdommene som nærmer seg dopingen for muskler og kropp, de slutter å høre etter det som blir sagt. Men snakk om reklameverdi i redaksjonelt innhold. Massemedia har med alle sine oppslag gitt anabole steroider gratis reklame og markedsføring for millioner av kroner. Det går snart ikke en dag der samfunnet påminnes og får presentert noe om disse dopingmidlene.













ANTIINFLAMMATORISK/KORTISON
Hvis du får blødende magesår og
hull i tarmene, eller dør av disse
her, så bør du ikke ta flere.
Dagens medisinbruk brukt påmennesker har med belastningsskader er svært uheldig. Medisinenekan i sin beste form kun være smertestillende, hvilketkan være bra så sant pasienten kun bruker de smertestillende kortvarig i den første akutte fasen og samtidig sørger for å holde skadeområdet helt i ro.



Men dessverre ser man ofte et regelrett feilaktig bruk av smertestillende. Noen bruker disse medisinene for å kunne være i mer aktivitet uten smertene som ellers ville ha vært der. Dette er svært uheldig da skadene vil kunne forverre seg og svekkes ytterligere. Det finnes nok av eksempler på yrkesaktive som har ødelagt seg med arbeid og smertestillende. I stedet for noen uker fri til å hvile, ender det på uføretrygd.



Smertene må tas på alvor. De er budbringeren som forteller hvordan det står til med kroppen. Å ta smertestillende og jobbe videre, er å slå i hjel budbringeren og ignorere de faktiske problemene. En slik taktikk er dømt til å slå galt ut. Slik produseres det kroniske pasienter. De unødvendige kostnadene og lidelsene er store. Store.



Verre enn smertestillende


Men medisineringen er dessverre mye verre enn kun bruk avsmertestillende. Det brukes noe som feilaktig kalles for betennelsedempende. Tablettene er på ingen som helst måte dempende på senebetennelser og vevsskader, eller på noen belastningsrelaterte skader i det hele tatt. Tablettene er kun smertestillende. Preparatnavn som Naproxen og Naprosyn er bare to blant mange preparater med innhold av acetylsalisylsyre, og disse tablettene bør ikke brukes av noen med belastningsskader.



De ”betennelsedempende” tablettene er livsfarlige. For noen år tilbake gikk Norsk revmatikerforbund ut med at undersøkelser viste at rundt 150 nordmenn dør hvert år av disse medikamentene, og over 15.000 ender opp med magesår! De betennelsedempende tablettene som ikke er betennelsedempende, er sterk, etsende syre! Tablettene brenner hull på magesekken eller/og på ulike steder i tarmen, og pasienter opplever ofte, jeg gjentar, ofte, smerter i magen ved bruk av disse skadelige og svært farlige preparatene. Hadde disse årlige 150 menneskene heller fåtthjelp tilriktig hvile og belastning, såkunne de vært i live i dag. Våkn opp! De er døde! De døde av tablettene legen ga dem! Dette må være på grensen til utilsiktet aktiv dødshjelp. Vår tids lobotomering eller fjerning av eggstokker som behandling av muskelsmerter. Ko-ko. Kjemisk årelating i litervis.



Kortison ved belastningsskader er som bensin og fyrstikker til brannsår


Mens de ”betennelse”-forverrende tablettene med etsende syre raskt kan føre tilalvorlig skadeog død med sine bivirkninger, så virker kortison nedbrytende og ødeleggende på en










SELGE BEINGRINDA DI?
Kortisonangriper alt
vev i kroppen, og får
ledd og bein til
smuldre bort. I Canada
har det vært mange
rettssaker der pasienter
har saksøkt leger etter
at de har blitt invalidisert
som følge av kortison-
skader. Mange av
pasientene har vunnet
sakene.
tregere måte. Det som kanskje veier opp, er at nedbrytningen og vevsødeleggelsen er garantert sikker. For her er det ikke bivirkningene som ødelegger. Her er det den direkte virkningen av medisinen som ødelegger kroppen.



Kortison er nedbrytende steroider.Motsatt finner vi deanabole steroidene som bygger kroppen opp, styrker muskler, skjellett, immunforsvar og hele overskuddet generelt. Begrepet anabol betyr oppbyggende. Kortison er også steroider, men med motsatt effekt. De bryter ned og svekker kroppen. Ja, du leste rett. Kortison er katabole steroider. Katabol betyr nedbrytende.


</o:p>


De katabole steroidene som kortison, etterligner kroppens eget nedbrytningshormon kortisol. Kroppen bruker dette kannibalhormonet for å fortære sitt eget vev for å raskt bruke dette som energi. Kortisonet fortærer muskelvev, bindevev og bein, ja alt vev, og får det inn i blodomløpet som drivstoff. Det er nærliggende å tro at denne kannibalprosessen hadde vært svært smertefull dersom kroppens celler samtidig ikke hadde fått smertestillende. Og denne effekten har kortison. Det er smertestillende. Kortisonet tar vekk smerten fra cellene mens de brytes ned, ødelegges og fortæres.



Kortison er det absolutt verste man kan tilføre en belastningsskade. En belastningsskade er bindevev som har blitt brutt nedav for mye belastning. Det foreligger vevsskade som kroppen varsler med smerte. Smerten er ikke til å ta feil av: Hold dette i ro og hvil. Beveg ikke skadestedet,ellers gjør vondt! Fortsetter du likevel, så blir det verre.













HELDIGVIS: Virkningen av
hormonene er systemisk og
sprer dermed effekten til hele
kroppen, slik at ikke all ned-
brytningen skjer akkurat der
sprøyten settes. Om kortison-
sprøytene hadde virket kun
lokalt, da hadde det raskt gått
riktig ille.
Så settes det sprøyte med kortison rett inn i det skadede vevet. Det nedbrytende hormonet lammer smertesignalene fra skadestedet og pasienten føler at dette var jammen skikkelig hjelp. Samtidig begynner de katabole steroidene, kortisonen, å fortære vevet i skadestedet. Skaden blir svakere og verre. Pasienten har nå en belastningsskade som gjennom medisineringen holdes tilbake, kronifiseres og forverres. Er pasienten i tillegg i aktivitet og unnlater å hvile skadestedet, så er det duket for at det går betydelig verre.



Det har blitt forsket på kortisonbruk, og forskere fant at bare en spøyte med kortison inn i et belastningsskadet muskelfeste, svekket hele skadestedet og reduserte dette vevets evne til å bygge seg opp og bli sterkere, med hele åtti-fire døgn! 84 døgn! Kortisonet gjorde skulderen enda svakere og mer sårbar, noe som gjorde at skaden lettere forverret seg.



Belastningslidelser er den største utgiftsposten på helsebudsjettet. Det er de mest utbredte lidelsene i samfunnet vårt. De kommer av for mye belastning. Helsevesenet har ikke kunnskap om hvordan bindevevet virker i forhold til smerte, innhenting, reparasjon og riktig hvile/trening. For å være nøyaktig: De har overhodet ikke peiling på belastningsskader. Dette er ingen kritikk av helsevesenet eller helsepersonell. De kan selvfølgelig ikke skyldes for å mangle kunnskap de ikke har hatt mulighetentil å få. Ikke noe negativt kan sies om helsepersonell i denne saken. Det er bare rett og slett mangel på kunnskap om belastningsskader.



Jeg har snakket med leger som har forklart hvor sterkt noen pasienter kan gå fram for å få utskrevet medisiner, og ofte ber disse pasientene selv om å få sprøyter med kortison. Det kan altså i flere tilfeller foreligge et mindre eller større press på legen, om å gi «hjelp» i form av piller og sprøyter.



Det finnes nok av pasienter som trapper opp på legekontoret for å legge alt som er av ansvar og innsats over på legen. Men den som har kroppen og som har pådratt seg skadene, det er også den som må ordne opp i problemene. Legen kan ordne med sykemedling og undersøkelser der disse anses å være nødvendige.



Det kan virke som at det er etkravom at noe skal skje, ofte kan dette alenevære den underliggende årsaken til at pasienten sendes fra den ene unødvendige undersøkelsen til den andre. Dette er svært dyrt for helsevesenet, og det eneste som synes å være det reelle resultatet, er at pasienten «føler at han får hjelp». Reelt sett forblir pasienten akkurat like dårlig, men «har fått svar». Jeg har snakket med mange pasienter som visste akkurat hva det var som var galt med hånden deres eller kneet, men likevel gjennomgikk de undersøkelser som bare viste til det samme som de selv på forhånd visste. Undersøkelser er ikke helbredende behandling. Pasientene er akkurat like dårlige etterpå. Helsevesenet betaler mangfoldige tusen kroner for disse undersøkelsene som bare medfører noen flere papirer.














20 nye nordmenn på uføretrygd
hver dag på grunn av
belastningslidelser. Og det blir
flere og flere.


Vi prøvde å få til noe sunt som virker
Trim.no sitt behandlingsopplegg for
belastningsskader ble lagt fram for
Sosial- og helsedepartementeti et
prosjektforslagtil videre forskning,
utprøving ogbruk av omtalte
behandlingsopplegg.Men ingen av de
kontaktede instansene svarte.
foruten Departementene som sendte
bekreftelse på at dokumentene var
blitt mottatt oglevert til riktige
instans.Prosjektet: Les hele saken











Faktasammendrag om belastningsskader:


·1/3 av befolkningenfår før eller sidenen belastningsskade.


·Helsevesenet mangler nødvendig kunnskap.


·”Medisinene” som brukes virker ikke legende.


·”Medisinene” forverrer pasientenes skader, og på sikt også potensielt smertene.


·”Medisinene” (etsende syre) tar livet av utrolige 150 mennesker årlig i Norge.


·”Medisinene” medfører årlige 15.000 magesår i Norge.



Det er merkelig at noen leger og fysioterapeuter kan finne på å råde pasienter med belastningsskader om å holde det smertefulle skadestedet i aktivitet, bare jobbe på selv om det gjør vondt. Jeg fikk selv det rådet og spiste antiinflammatoriske tabletter med mageverk og stikninger i nyrene. Skadene ble bare verre og verre. Jeg fulgte legens anvisnger inntil jeg satt lenket i rullestolen. Etter flere år på skolebenken så skulle man tro at de alle sammen hadde full forståelse for at smerte er et negativt signal som sier STOPP.



Vi har hatt både hund og katt. De kan pådra seg overbelastninger de også. Jeg husker hunden da den sprengte seg skikkelig og fikk vondt i det ene beinet. Det var ingen lege der som sa bare gå på beinet du. Nei, hunden reagerte instinktivt. Den løftet beinet og gikk ikke på det. Utover det så holdt den seg i ro og hvilte. Den reagerte med det samme, og den reagerte riktig. Bare ei uke senere var hunden frisk og i full vigør igjen.













MAT OG HVILE bygger opp.
Men det er hormonene som
gir beskjed om det skal
bygges opp eller ødelegges
vev. Anabole hormoner gir
kroppen beskjed om å bygge
seg opp. Kortison gir beskjed
om å bryte ned, ødelegge og
kannibalisere kroppens vev.
Anabole steroider


Dette er det motsatte av de katabole homonene (kortison). Oppbyggende hormoner styrker kroppen og får hele mennesket til å fungere bedre. Det er akkurat som å trimme en motor. Anabole steroider bygger opp hele organismen i større og raskere tempo. Men bildet er ikke rosenrødt. En blodtrimmet motor på superfuel går ikke så langt. Det er grunn til å tro at bruk av anabole steroider forkorter levealderen. Men det vil kun være betydelig ved langvarig bruk over mange år. Som medisinering noen uker som skadebehandling, så vil ikke pasienten komme i kontakt med eventuelle bivirkende langtidsvirkninger.



Anabole steroider har i forhold til andre medisiner, små og ufarlige bivirkninger. Ingen har så langt mistet livet som direkte årsak til skadevirkningene av disse medisinene. AS (anabole steroider) har vært i bruk i over seksti år, og er blant de eldste medisinene som i dag finnes. Man kjenner erfaringsmessig til virkningen svært godt. Det er trygge medisiner. Til sammenligning er brennevin livsfarlig.



Ti-tusenvisav amerikanerebruker anabole steroider i det som der borte kalles for anti-aging. Det mannlige kjønnshormonet testosteron gjør middelaldrende menn yngre igjen, de får tilbake vitaliteten, musklene og potensen. Dette er imidlertid medisinering av friske folk. Alderdom er ikke en sykdom. Det er en naturlig og uunngåelig del av alle menneskers liv.



Her hjemmemå juksemakerne i idretten en gang i historien ha fått media i ulage, noe som har medført renspikra heksejakt. La det væreingen tvil: Media har malt fanden på veggen når det gjelder anabole steroider. Det er et godt eksempel på å gå etter mannen og ikke ballen.














GODE ELLER RÅTNE EPLER:På frukten kjennes
et tre. Ordene i avisen er frukten fra
journalisthjertet. HVEM SKAL FALLE?
Elle melle
syndebukken. Den vi ikke liker osv…
Det skrevne ord er et effektivt våpen. Legg
merke til at eplet på bildet er friskt og fint. I
våre dager dumpes ferskvarer rett på dynga.


Media har funnet god drahjelp i sin svartmaling, hetsing og forfølgelse av en medisintype (!) Et lite fåtall leger og såkalte medisinske eksperter, har gang på gang vært framme med hvor livsfarlige disse medisinene er. Men disse ekspertene må altså ta utgangspunkt i et fåtalls unge menn som dukker opp på behandlingssteder og sykehus, unge menn med ofte alvorlige psykiske lidelser, kriminell adferd,og medbruk av en hel rekke narkotiske stoffer, alkohol, piller, og på toppen av det hele; anabolesteroider tilført i doser 20-30 ganger høyere enn normalt. Tenk om dutok 30 Paralgin forte (smertestillende) i stedet for èn…



Disse unge mennene med store problemer har av og til store muskler også. Disse musklene ser ut til å være et undervurdert problem for en del mennesker. Den brennende kampånden for å komme mennesker med store muskler til livs, har ikke vært noe å si på. Intense ildsjeler med nok blind aggresjon til å spre lystene sine til hele det norske folket, har i et mindre antall vært å finne med sine signaturer under den ene saken etter den andre. Saken er bare den at kriminelle bøllener er en sak, og medisiner er en annen sak.Media har tatt et knippehardkokte forbrytere og satt som disse som resultatet av bruk aven medisin.Det er er helt absurd.Og en medikamenttype og flere pasientgrupper er de som får svi for massemedias hetsende heksejakt.










HÅNDJERN TIL HVERANDRE: Mens muskelbunter straks
stemples som dopingmisbrukere, så er pene jenter på
byen i utfordende klær, horer. De med suksess er bare
egoister, og de som er rike er skattesnytere og
kjeltringer. Velkommen til lekelandet Norge. Kritikk og
balltre virker i samme retning. De i døra bruker
knyttnevene, og de på kontoret bruker ordene.

Medisinen anabole steroider er ikke skyld i noe annet enn de evt. store musklene, og da kun som det lille ekstra. Uten riktig trening og mat skjer ingenting.



Mens Dagbladet faktisk slo opp førstesiden på avisen sin med skadevirkningene av kortison; en sak der man belyste at kortison fortærer vev i hjernen, så er de andre medienekun ivrige på svartmalingen av medisintypen anabole steroider.



Det er ingen ende på hvor ille alt er med de anabole steroidene. Et søk på nettet belyser så godt som kun negative saker omkring steroidene.Og siden det ikke finnes forskning som fastslår alle disse farene man tenker seg er der, så florerer











Kan skrivekløe føre til irritasjon ogaggresjon?
Og, et påfallende antall journalister som er
opptatt med svartmalingen av omtalte medisin,
er menn. Hvorfor er ikke kvinner så
kjempeopptatt av anabole steroider?

det med at den og den mener, og den og den tror osv. Et raskt søk på anabole steroider med søkemotoren Google, gir følgende overskrifter fra de medier som listes opp:


Mener anabole steroider kan gi hjerteinfarkt(BT.no)
Det er også vist at anabole steroider kan påvirke blodplatenes evne til å levre seg.



Uføretrygdet av dopingmisbruk(BT.no)
i BT om sitt årelange bruk av anabole steroider. spurte meg om hjelp til å sette sprøyter med steroider!



Voldsmenn mer brutale av doping – Aftenposten Nettutgaven
Enkelte kriminelle bruker anabole steroider bevisst for sjalusidrap, fremstår bruken av steroider som…



– Gir permanente skader – Aftenposten Nettutgaven
kriminalstatistikk. I påfallende mange tilfeller der sanseløs vold er uttørt,
har drapsmenn og overgripere gått på anabole steroider. De



Anabole steroider – farlig Rambo-medisin
Anabole steroider – farlig Rambo-medisin. Androlog Anabole steroider kan gi mandigere og sterkere kropp og bedre idrettsprestasjoner. Men
www.helsenytt.no/artikler/anabole.htm



DR Nyheder Online – Indland – Anabole steroider gør svag
Anabole steroider gør svag. De ulovlige dopingstoffer, anabole
steroider, er farligere – og mere effektive – end hidtil antaget.
www.dr.dk/nyheder/indland/ article.jhtml?articleID=190759













MENGDEN HAR NOE MED VIRKNING
Å GJØRE.
«Steroider i vanvittig overdrevne doser kan gjøre voldelige menn mer voldelige kanskje. Men det er forskjell på å ta en drink eller drikke to flasker brennevin. De fleste skjønner forskjellen.»

















<STRONG>
Anabole steroider er et tema som angår selvfølelsen til et mindre antall journalister, leger og såkalte medisinske eksperter.



I Aftenposten ble en sak presentert der anabole steroider ble framstilt som å være årsak til drap (!) Aftenposten lister opp en rekke drapsmenn fra Sverige og Norge, der AS har blitt brukt. Trim.no gikk saken i sømmene, og fant ut at detavisen unnlot å skrive om, var at alle disse drapsmennene var ruset, på alkohol, på narkotika, og/eller var i alvorlig psykisk ubalanse. Minst en av drapsmennene var inne i en alvorlig psykose sammen med rus.














BØR MEDISINER IDØMMES FENGSELSSTRAFF?
Oppland arbeideblad velger å se forbi rusmidlene
som skalkeskjul for kriminell adferd (forskning
foreligger på alkohol og vold), og setter en vevs-
oppbyggende medisin som syndebukk. De tar
ikke bare brukerne, men enhver som våger å
si noe annet enn de selv tror og hevder. Du er
med, eller så er du i mot. Aggresjonen
journalisten retter mot etukjent menneske,
tyder på at problemene med aggresjon og
vold i Oppland ikke bare er et ungdomsproblem.


Hvorfor en medisin blir det aktuelle temaet i
problemmiljøer med rus og narkotika, kriminalitet
og vold, er et mysterium om man ikke ser den
iherdige lysten til å henge ut noe man ikke liker.


Lokalavisa Oppland Arbeiderblad så at det var en del problemer i deres lokale ungdomsmiljøer. På deres nettsider står det at: Oppland Arbeiderblad vil i en serie artikler se nærmere på et bestemt ungdomsmiljø i Vestoppland, der anabole steroider og vold er viktige stikkord.



En medisin trekkes fram som sentralt grunnlagfor Opplands ungdomsproblemer. Rus er ikke på agendaen. 90% av volden i Norge skjer i alkoholrus. Selv om eksperten de intervjuer i en av artiklene sine, sier klart at det er rus og alkohol inne i bildet, så er ikke dette tema for AO. Det er en vevsbyggende medisin som spikres opp som syndebukken.



OA presenterer 10-15 saker med overskrifter som Doper seg og slår ned folk. I denne saken framgår det imidlertid at de voldelige var voldelige før de begynte med dopingen. Og så bomben: Alkohol er også inne i bildet, står det å lese. Med igjen, det er de anabole steroidene som høyst merkverdig dras fram som hovedmoment i sakene deres. For meg er dette like relevant som om det hadde stått «Dusjer seg og slår ned folk», eller «kjører store og aggressive sportbiler og slårpensjonister helseløse».














TIL DIREKTE ANGREP: Når
journalister blir politikere,
dommere og bødler.


Undetegnede sendte epost til journalisten bak flere av sakene, og prøvde der å poengtere at det ikke var medisinen som var problemet. Meningen var å på privaten gi ham noen vennlige synspunkter på hva han som journalist kanskje kunne se nærmere på. På telefonen på kveldstid presenterte journalisten seg meget kort og var overraskende flyktig og raskt: Kan jeg bruke innholdet i eposten din i en sak? Jeg fikk knapt sagt ja, men at han måtte sende saken til meg, før det var klikk i andre enden.



Ingen sak bleble sendt meg til gjennomlesing. Saken ble publisert raskt og direkte. Innholdet ble satt sammen fra min private epost av omtalte journalist. Eposten inneholdt fra a til å godartet innhold, så den ukjente mannen måtte gå til verks med hvordan innholdet skulle framheves og klippes til, for at jeg skulle framstå i et lys tilstrekkelig dårlig til at journalisten skulle få tilfredstilt sitt tilsynelatende behov for hvordan jeg skulle settes ut i avisen med fullt navn.



Journalisten mente at han hadde oppfattet meg som at han skulle sende saken til meg for gjennomlesing etter at den var blitt publisert. I artikkelen prøvde han å komme til skade så godt han kunne. Han hadde letet gjennom iform.no, en side, somhan opplyste, jeg hadde tilknytning til, og der sto det noe noen hadde skrevet, som han satte mot det jeg hadde skrevet i den private eposten. Dermed presenterte han som overskrift på avsnittet: ”Uenig med seg selv”.



Etter å ha kontaktet redaktøren i Oppland arbeiderblad ble straks tøyset fjernet. Gjenstående sak ble denne: Overdrevet om anabole steroider.



Hvordan tror du folk som leser Oppland arbeiderblad, ser på medisintypen anabole steroider?



Kjenner de til alle forskningsrapportene fra USA













hvor selv de tyngste typene av disse medisinene brukt på avkreftede pasienter på randen til døden, rapporteres å være uten skadelige bivirkninger? Kjenner de til at de anabole medisinene redder livet til avmagrede pasienter med aids og kreft? Kjenner de til pasienter med sviktene egenproduksjon av hormoner, som får et liv som frisk og fungerende på grunn av hormonbehandling? Eller kjenner de til Opplands tapende ungdommer som muligens fra problemhjem tar til flaska og rusen og volden og et forsterket ytre skall for å holde verden, angsten og usikkerheten på avstand? Kjenner de til hva som ligger bak, forstår vi det, eller tror de på det som iherdig spres av massemedia?



Den eneste interessante medisinen for belastningsskader er svartelistet
Det er skapt et hysteri rundt begrepet anabole steroider i den grad at svært mange oppfatter utsagnet og begrepet og ordene ”anabole og steroider” som noe negativt, nærmest skamfullt, og med sikkerhet farlig. Svært, svært farlig. Dette er fanden på veggen tegnet av media og sprøytelakkert igjen og igjen og igjen.



Tror du leger og helsepersonell påvirkes og styres av media og folks tro og oppfatninger? Vær du sikker på det ja.













Ta saken rundt flommen av narkotika og hva ungdommen velger å putte i seg. Det ble kjent at den beroligende medisinen Rohypnol var svært populær og utbredt i en rekke ungdomsmiljøer. Rohypnol er et beroligende legemiddel som framstilles av opium. Fra den kommer også alle de andre valiumpreparatene samt morfin. På gata er ethvert rusmiddel enten det er hjemmebrent, ectacy, heroin eller lim for den saks skyld, potensielt livsfarlig. Skittent stoff, varierende styrke, kombinert inntak og svært varierende grad av følelsesmessig forfatning når de forskjellige narkotikatypene inntas. Men Rohypnol ble plukket ut fordi det var blant de mest populære. Greit nok. Media satte et voldsomt fokus på dette, og bare etter noen få dager kom det på tv2 at nå skulle apotekene fjerne












RIKT UTVALG:Rohypnol
er bare et merke blant
et helt utvalg medisiner
som er framstilt fra opium.


narkotikaen rohypnol fra alle hyller og skap, disse tablettene skulle vekk! Har du hørt maken til tull og tøys? Nå skulle medisinen som hadde vært angstpasienter til stor hjelp i mange år, og som flere pasienter hadde behov for å ha liggende til akutte angstanfall, nå skulle alle disse pasientene ikke lenger få skrevet ut medisinen sin av legen sin.



All rohypnolen som kjøpes på gata, kommer inn til Norge gjennom smugling. Rohypnol på resept fra apoteket finner man ikke på gata.Partydop er smuglervare.Men media gjorde navnet rohypnol til et fy-ord, og det ble en sak som skapte etsvært negativtbilde av hva denne medisinen likesom var for noe. For det er den eksakt samme tabletten som for pasienter er medisin, som på gata er narkotika. Når du ligger på sykehus og får narkose, så får du et skudd i armen med morfin. Det samme stoffet finnes på gata i tre ganger sterkere konsentrasjon. Da heter det heroin.














Apotekene rensket hyllene for den beroligende medisinen rohypnol for å renvaske sin hvite frakk og rykte. De distribuerer da ikke narkotika.



I løpet av et par korte uker hadde media utradert en medisin fra apotekhyllene, fra legenes medisinske muligheter, og fra trengende pasienter i nødens akutte livskriser. Punktum.



Medisinen anabole steroider har vært hetset i media iflere år. Her er det snakk om årelang hjernevaskende holdningsendring til åvise hva som egentlig er i denne medisinen: Satan i tablettform. Media har ikledd det norske folk kongens klær.



Og så lenge livsfarlige bøller vet at de kan få store muskler av medisiner som AS, så vil de fortsette å bruke dem. Og tynne journalister som ikke liker muskelberget i døra på utestedene i helgene, muskelberget som får faretruende nærgående lange blikk fra damene, de tyr til det eneste våpenet de har i kampen mot menn med muskler: Pennen. De skriver og de skriver. Snart må da alle mennesker i dette landet hate denne befolkningsminoriteten som unge menn med muskler er. Med i dragsuget av ordene som fyker ut som prosjektiler fra en mitraljøse mot de ubevæpnede belastede ungdommene som står fastspent i gapestokken på torget til offentlig beskuelse,



Virkningen av anabole steroider på vev


Erfaringer fra bruk av anabole steroider er godt kjent. Utøvere har misbrukt dem som dopingmiddel og juks i åresvis. Mange har tatt massive doser uten at noe mer har skjedd av den grunn. Det er hevet over enhver tvil at disse medisinene er ikke har livstruende skadevirkninger (innen realitetens rimelighet, alt blir jo farlig når det overdrives ekstremt. Gulrotsaft er dødelig hvis du drikker 20 liter om dagen).



Erfaringene viser at både muskelvev og bindevev:


· reparerer seg raskere


· øker innhentingshastigheten


· øker størrelsen på overskuddet i vevet


· øker vevets tålbarhet


· øker utholdenheten


· øker styrken



Hastigheten i vevets reparasjon øker med rundt 50%. En belastningsskade som normalt ville påkrevd fjorten dager sykemelding, kan muligens forkortes til ti dager når oppbyggende hormoner benyttes. En langtids sykemelding som ved senebetennelse helt nødvendig krever 6 uker fullstendig hvile, kan kanskje kortes










HVILE OG RO DET VIKTIGSTE: Et godt
støtteapparat rundt pasienten til å hjelpe
gjennom kjedelig tid med inaktvitet.
Enhver medisin kan kun gi litt drahjelp til
eksisterende behandling som er tilrette-
legging av hvile og belastning. Ingen
medisiner hjelper hvis ikke hvile og
trening legges opp på riktig måte.
ned til et behovfor en måneds hviletid. Men ikke bare forkortes den nødvendige hviletiden. Vevets overskudd økes med opptil 50%. Det kan bety at mange som befinner seg i grenseland for å tåle det daglige arbeidet, kan bli friske fra skadene sine mens de er i arbeid. Hormonmedisinen gjør at arbeidet blir mye lettere for kroppen, noe som kan bety at alle muskler, sener og bindevev blir helt uthvilt, oppladet og med overskuddet på topp.



Kortison som er den nedbrytende, katabole ”medisinen” som i dag brukes på pasienter med belastningsskader, svekker også det mentale overskuddet, og kan medføre depresjoner og nedstemthet, samt redusert immunforsvar. Kortison er faktisk dødelig da det over tid vil bryte deg ned og ødelegge deg helt. Til den rake motsetningen står de anabole steroidene som bygger opp hele organismen. De anabole steroidene er ikke dødelige. Anabole steroider













SUNT KOSTHOLD er en viktig nøkkel
til velvære, livskvalitet og det å få lov
til å være frisk. Medisiner er ikke noe
som skal brukes hvis du er frisk. Alle
medisiner har bivirkninger, og er kun
ment til bruk når du er syk og trenger
tilførsel av stoffer som kan få deg
raskere på fote igjen.


La oss håpe vi slipper den
amerikanske anti-aging-bølgen med
bruk av anabole steroider som middel
mot alderdom. Alderdom er ikke en
sykdom.


· bedrer immunforsvaret


· bedrer det psykiske overskuddet


· bedrer hukommelsen


· bedrer innlæringsevnen


· øker humøret


· kan gi økt generelt velvære



Disse punktene nevnes bare for å belyse at denne medisinen bygger opp organismen og forsterker, øker og reparerer. Og for å vise hvordaninformasjonen fraforskere og»eksperter»spriker i fullstendig motsatte retninger. Media er om ikke annet retningsbestemte, for der går alt i verst tenkeligretning hele tiden. Alt er ille med anabole steroider, ifølge avisene. Alt. Og de finner alltid en «medisinsk ekspert» eller «forsker» som mener det samme.



Anabole steroider er fortsatt en medisin som med sine om ikke farlige, men mulige plagsomme bivirkninger, er noesom kun skal benyttes avpasienter som trenger disse.



Mulig forkortet levealder er et sikkert holdepunkt for atanabole steroiderikke bør være noen hverdagskost over lengre tid for noen.



I etapper


Kroppen nedregulerer følsomheten sin overfor hormoner som tilføres, og etter et par måneder gir medisinene ingen virkning som overstiger det normale og naturlige nivåeti organismen. Det er derfor ikke snakk om en medisin pasienter kan gå på med effekt lenger enn to måneder av gangen.



Kun for pasienter


Anabole steroider er utviklet av forskere som medisin. Det er en medisin. Og hvem skal bruke medisiner? Riktig. De syke. Pasienter. Medisin er noe man tar når man










EN SINT PASIENT: Har han fått i seg
noen anabole steroider mon tro?
Eller har han funnet ut at legen
har fått i ham medikamenter som
har gjør ham enda dårligere?
er syk og trenger hjelpfor å bli frisk. Stikk i strid med dagens gjeldende praksis i behandlingen av belastningsskader, hvor medisinene ofte forverrer pasienten og i noen tilfeller dreper ham:



Friske mennesker bør ikke ta medisiner. Det er i grunn veldig enkelt dette. Og idrettsutøvere som medisinerer seg er enda enklere. De har spilleregler. Når disse brytes, så er det juks. Og juks er juks. Hva de tar og hva det er for noe, spiller ingen rolle og er helt uinteressant. Så lenge de har et sett spilleregler, så er det deres ansvar å holde dette.



Til slutt
Min oppfatning av medisinbruk i forhold til belastningsskader, går sterkt i retning av å ikke bruke noe som helst. Jeg liker ikke tanken på å ta vekk smertene fra en belastningsskade, da det er det eneste man sikkert har å forholde seg til for å bli frisk og rask igjen. Dempes smerten, økes gjerne aktiviteten, og da forverrer skadene seg og rehabiliteringen blir mye lengre, tyngre og vanskeligere. Kortison og antiinflammatorisk skulle det ikke være nødvendig å si noe mer om. Det er døden for belastningsskader. Gjør deg opp et personlig inntrykk av hvor mange 150 mennesker er. Alle du har rundt deg, hele familien din, venner og bekjente: tenk deg alle sammen døde på ett og samme år, som følge av en etsende syre som ble gitt dem fordi det skulle dempe betennelsene de hadde. Og så vet man at belastningsskader ikke er betennelser, og at den etsende syren ikke demper disse betennelsene som ikke fantes. Hva synes du?



Bruken av anabole steroider
er som medisinering av belastningsskader det eneste medisineringsalternativet jeg i det hele tatt påtenker som et brukbart alternativ. Jeg mener imidlertid at man bør unngå all medisinbruk.



Kroppen ordner det meste selv bare den får tid og anledning til å gjøre det. Det er en ukultur med medisiner i vår tid, og jeg fester ingen tillit til den medisinske forskningen som ligger til grunn for nyere legemidler og deres bivirkninger. Svært











AKTIVITET, TRENING OG SUNN MAT:
Nøkkelen til et friskt liv. La skrittene
dine følge den gylne meiddelveien,
så ordner det meste seg fint.

mange pasienter får kombinasjoner av flere typer medisiner, og dette finnes det ikke noe forskning på. Kombinasjonene kan i tilfeller være svært farlige. Det finnes fruktsaft som forsterker virkningen av medisiner man kan ta overdose av. I realiteten er alle som bruker mer enn èn medisin samtidig, en forsøkskanin ute i det fri.



Men når man likevel har byttet ut religionen med Brexidolen, og fått gullkalven ned i tablettstørrelse, så koster avgudsdyrkelsen for troens vekst samfunnet enorme økonomiske verdier, tapte årsverk, og for den ekeltetapt helse oglivskvalitet. Troen eksisterer i flere og langt tryggere former enn i pilleform. Men når det likevel må være pillene,så gi pasientene i det minste noe som bygger dem opp,ikke bryter dem ned og bare gjør alt verre.



Relatert lesning:
Farlig stor – En diskursanalyse av anabole steroider, av Kjersti Svenkerud



Antidoping Norge:
Dopingens historie