Når treningen bare tar fra deg energien

0
114

Det kan komme perioder der treningen din plutselig ikke gir noe. I stedet for at du får mer energi og positivt psykisk utbytte, så stjeler bare treningen energien din.

Når treningen bare tar fra deg energien


Det kan komme perioder og tider der treningen din plutselig ikke gir noe. I stedet for at du får mer energi og positivt psykisk utbytte, så stjeler bare treningen energien din.









Det er ingen selvfølge at treningen for alltid vil gi deg økt overskudd, glede og mentale krefter. Organismen kan gå inn i perioder, kortvarig eller langvarig, der treningen bare oppleves som et ork, et slit, noe negativt som bare stjeler energien og dine mentale krefter. Da er veien kort fra trening til sofaleie. Og sånn må det nødvendigvis være.


Den menneskelige organismens belønningsmekanismer og funksjoner kan enten gi eller ta. Man forbinder ofte den psykiske reaksjonen på aktivitet/belastning/trening med motivasjon. Men slik jeg ser det og har opplevd det, så er der en direkte mekanisme som fører til at det oppstår motstand/belastning på hjernens mentale overskudd. Dette vil så i sin tur føre til at også motivasjonen daler.


Hva kommer det av at treningen plutselig bare tar og ikke lenger gir?


Jeg har selv hatt en periode på hele seks år nå, der jeg ikke har maktet å trene. Det var så galt at bare en halvtimes spasertur kunne føre til at jeg mistet så mye av mitt mentale overskudd at jeg ble mildt psykotisk. Og da sier det seg selv at det blir ikke mye trening. Man blir regelrett forhindret, passifisert, holdt tilbake og slitt ut. I streben etter å bevare et størst mulig psykisk overskudd, så blir man energibesparende i den grad at man stort sett blir liggende apatisk på sofaen.


Hva kan gjøres?


Det er ikke noe svar på det annet enn at man kan ikke gjøre en dritt. Dette er mekanismer og funksjoner man selv ikke råder over, kan få tilgang til, eller påvirke/styre/kontrollere. Man kan selvfølgelig prøve å øke motivasjonen gjennom ulike tiltak, men til syvende og sist blir man stående på vent etter å igjen få en positiv psykisk effekt av treningen. Er det kortvarig så lucky you. Er det langvarig så kan det bli en seig og tyngende ventetid. Når det er sagt: Det gode kommer alltid tilbake. Så ikke fortvil. Et sted lenger framme vil du igjen være i rute, og du vil igjen erfare at treningen gir deg et psykisk positivt utbytte.


Av John Gunnar Oppheim