Nei til kriminalisering av anabole steroider

0
138

Myndighetene vil kriminalisere bruk av anabole steroider. Grunnlaget er påstått sammenheng mellom drap, vold og dopingmidler. Kriminaliseringen vil bety flere og nye dopingmidler, og skyte fart i doping-industrien.











Store muskler kan du få uten dop. Men
tror politiet det? Snart vil du kunne bli
arrestert på gata på grunn av ditt utseende.
Vil se nærmere på sammenhengen mellomdrap og steroider
Norske myndigheter vurderer å kriminalisere bruk av anabole steroider. Grunnen til at et slikt forbud kan fremmes og vedtas, oppgis å være en _mulig_ sammenheng mellom steroidebruk og tilfeller av grov vold og drap. Det forventes at kriminaliseringen vil bli et faktum.












Kan vi tro på det som står
i avisen? Aftenposten
lister opp en rekke draps-
saker hvor gjernings-
mennene brukte anabole
steroider. De unngår å
nevne at de også var fulle
av narkotika og alkohol.


God idè å kriminalisere idrettsutøvere som jukser?
Burde juksing være kriminelt? Da kan våre utøvere som faller for fristelsen til å bevege seg raskere og bli unaturlig mye bedre, få seg en tur bak lås og slå. De overfylte fengslene, er det stedet for dagens juksende idrettsutøvere? Er vi i ferd med å få et samfunn hvor flere og flere kriminaliseres og blir lovløse? Hva gjør dette med folks holdninger og respekt for rettsstat oglovgivning? Skal politi og fengselsmyndigheter nå belastes ytterligere med å passe på at idrettsutøvere ikke jukser?


Men hva skal sies om de nordmenn som ikke deltar i noen form for konkurranse,, og dermed ikke bedriver juks, men som altså bruker dopingmidler. Hva skal de fengsles for? For at noen enkeltstående tilsynelatende syke mennesker begår grov vold og drap?


Om grov vold, drap og inntak av forskjellige substanser
Tallene «forskningen» bygger på når det gjelder steroidene og drapsakene, er forsvinnende små. Så få at tilfellene det opplyses om nevnes som enkeltsaker. Det er for små tall til at det engang blir noen statistikk som er verd å bruke. Prosentvis av idrettsutøvere som bruker dopingmidler, blir prosent grove voldsmenn og drapsmenn nærmere til null. Argumentet om volden og steroidens sammenheng, benevnes også riktig som mulighet og antagelse. Det foreligger ingen sikre tall og bekreftende forskning. Det er i det hele tatt merkelig at det brukes tid på en liten og usannsynlig sak, når det finnes sværeog reelle ting å ta tak i.












Alkohol er fast innslag i volds- og draps-
saker. Grundige undersøkelser fastslår
dette. Men rusmidler ser ut til å kunne
godtas framfor legemidler som står uten
nevneverdig forskning.
Alkohol, vold og drap
Her har man forlengst kartlagt ensoleklar sammenheng. I og med at myndighetene vil kriminalisere en medisin på bakgrunn av en del enkelttilfeller av grov vold og drap, hvordan stillerman seg til ikke en medisin, men et rusmiddel? Undersøkelser, studier og forskning forteller følgende (Les mer om vold og alkohol her):



  • Undersøkelser av straffesaker om vold viser at gjerningspersonen ofte er alkoholpåvirket når vold blir utøvd.
  • Giertsen (1988) som undersøkte drapssaker på Vestlandet gjennom 25 år, fant at 75% av utøverne var påvirket av alkohol.
  • Bødal og Fridhov (1995) som omhandler 250 fengselsdømte for drap i tidsrommet 1980-89, viser også at alkoholpåvirkning og alkoholproblemer er meget fremtredende i norske drapssaker.
  • Av norske gjerningspersoner var omtrent 2 av 3 påvirket av alkohol.
  • Av de kvinnelige gjerningspersonene var 71% alkoholpåvirket, og av de som gjentatte ganger hadde begått forbrytelser, var 78% alkoholpåvirket.
  • En rekke undersøkelser av fengselsinnsatte, blant annet Bødal og Fridhov (1993), viser at alkoholproblemer også er fremtredende blant fengselsdømte for annen vold enn drap.

Hvorfor vurderer ikke myndighetene å kriminalisere bruk av alkohol?
Her trenger man ikke støtte seg til vage antagelser og manglende tall og oversikt. Her er tallene, undersøkelsene og studiene soleklare. Moralsk er også rusmidler forkastelig i forhold til medisiner. Rusmidler nyttes som kjent for å ruse seg.



De omtalte drapssakene hvor drapsmannen har brukt anabole steroider.
Aftenposten har laget en sak hvor de har tatt med de grove drapssakene hvor gjerningsmannen har brukt anabole steroider. Vi har sett nærmere på noen «detaljer» de må ha glemt å ta med:
Berthelsen-drapet. Domfelte Tore Iversen, som på helt uforklarlig vis skjøt og drepte politimannen Bjarte Berthelsen i Oslo i mai 2002, hadde brukt anabole steroider i lang tid. (Trim.no: Det som også må ha kommet fram i researchen, er at gjerningsmannen var ruset på sentralstimulerende narkotika.)
Svelvik-drapet. 20-åringen som voldtok og drepte Maiken Aanes Christiansen (15) i desember 2000 på en så hensynsløs måte at dommerne ikke omtalte alt i dommen, hadde brukt steroider i årevis. (Trim.no: Gjerningsmannen var alkoholpåvirket da drapet ble begått. I tillegg brukte gjerningsmannen bevisst anabole steroider som noe han skyldet på. Steroider og alkohol brukte han å blande, forklarte han.
Rasool-saken. Den tidligere Young Guns-lederen Shahid Rasool, dømt til 10 års fengsel bl.a. for en serie grove mishandlinger, hadde brukt anabole steroider i årevis. Ifølge konas forklaring førte hans bruk av steroider til at han forandret personlighet totalt, og begynte å mishandle henne og andre på det groveste. (trim.no: Mannen framstilles som muligens psykopatisk, og drev kriminalitet som torpedovirksomhet og narkotikasalg. I en overveldende flom av kriminelle og sykelige forhold, trekkes en medisin ut som begrunnelse for drapet. Blir ikke dette nokså tvilsom?)
Godlia-drapet. Drapet på taxisjåfør Ulf Braathen i november 1998. Påvist at domfelte var skadet etter langvarig bruk av anabole steroider. (Trim.no: Drapsmannen var ruset. Tydelig påvirket, bevitnet politimann.)
Mattias Flink-saken. Fenriken fra Falun som i 1994, med maskinpistol, drepte syv kvinner fordi kjæresten hadde slått opp. Påvist hjerneskade etter bruk av anabole steroider. (Trim.no: Gjerningsmannen var kraftig alkoholpåvirket, og var i tillegg psykotisk.)
Stureplan-saken. Tommy Zethraeus skjøt med maskinpistol mot inngangen på utestedet Sturecompagniet i Sverige, og drepte fire personer, etter at han var blitt nektet adgang i desember 1994. Hadde drevet med kroppsbygging og slukt steroider systematisk over flere år.(Trim.no: Gjerningsmannen drev narkotikasalg, og hadde et langt kriminelt og hardbarket liv bak seg.)

Jeg tror forskere og media bør slutte å henge seg på døde ting og forskjellige stoffer som grunn og skyld i menneskers handlinger. Vi kan ikke ha et samfunn hvor mennesker ikke selv må påta seg skylden for sine handlinger. Om en medisin fører til drap, så må det være blant de mest formildende og fritagende omstendigheter jeg har hørt om. Man kan tvilsomt strafferettslig forfølges som ansvarlig, når en medisin er den som egentlig har skylda. Hvordan skal en drapsmann bli dømt, når han har hjerneskade og er uten kontroll over seg selv?


Personlig så mener jeg at vi bør få beholde alkoholen, for de fleste av oss kan kose oss med et glass uten å drepe noen. Likevel er det riktig at 75% av alle drap i Norge skjer i alkoholpåvirket tilstand. Når man nå finner en liten promille av drapsmenn som haret medikament i blodet, så får det være. De må heller se på enkeltindividers psykiske innstillinger, bakgrunn, miljø og oppvekst hvis de vil forsøke å danne seg et bilde av hvem drapsmennene er og hvorfor de dreper. Å skulle legge skylden på noe drapsmannen har spist eller fått i seg, er etter mine begrepikke holdbart. Det høres helt absurd ut. Det økende presset i samfunnet skaper mer råhet og vold. Det vet vi. Men vi kan ikke kriminalisere hele samfunnet av den grunn.


Kriminalisering av dopingmidler vil gi nye og flere dopingmidler
siden doping er juks i idretten, prøver utøverne å slippe unna kontrollene ved å ta i bruk nye og ukjente dopingmidler. Forskere og medisinere er tydeligvis med på løpet, da det er disse som framstiller dem. Denne kampen mellom juksmakerne og kontrollørene fører til at nye og flere dopingmidler kommer på banen. I og med at steroider har vært tillatt for bruk utenom idretten, så har man ikke sett den samme utviklingen her. De over50-60 år gamle medisinene er de som fortsatt selges. Et forbud og kriminalisering vil endre dette. Det vil sette i gang den samme kampen mellom brukerne og i politiet. Dette vil skape en situasjon hvor flere preparater tas i bruk, preparater som skjuler bruk av dopingmidler. I tillegg vil de såkalte designersteroidene eller nye dopingmidlene, bli høyt ettertraktet. Disse vil være videreutviklet, dyrere og mer effektive.


Hvem tjener på noe slikt?
I Norge vil salgsmarkedet for legemiddelindustrien og de som lager alle dopingpreparatene, øke fra å være gjeldende for noen hundre toppidrettsutøvere, til nærmere 150.000 nordmenn. Forbudet vil bety en enorm økning i produsentens marked og profitt. Om det er reelt å spekulere i om denne bakgrunnen bevisst skapes av legemiddelindustrien, er usikkert, men det er interessant å se at Fritt helsevalg fokuserer på det. Sikkert er det iallfall at både kriminalisering av dopingmidler og strengere lovgivning på kosttilskudd, betyr økt monoplisering og profitt for legemiddelindustrien og de største aktørene.


Kobling mellom kriminalisering og nye forslag til regulering av kosttilskudd?
Fritt Helsevalg (www.fritthelsevalg.org), fokuserer på en mulig sammenheng mellom forslaget til kriminalisering og de fremmede forslag til endringer av lovgiving på kosttilskudd. På deres nettsted kan vi lese følgende tråd etter at de har kontaktet myndighetene angående saken:










Forslag til «kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler».
Justis- og politidepartementet har utarbeidet et slikt lovforslag om «kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler». Forslaget var ute til høring tidlig i 2002, og FHV var høringsinstans. Vi kommer tilbake med mere informasjon og oppdateringer.

Fritt helsevalg lurte på hvordan denne saken gikk og skrev til departementet, som svarer:


Hei,
vi har ikke avsluttet arbeidet med saken. Som ledd i behandlingen vil vi
engasjere forskere til å se nærmere på om det er noen sammenheng mellom bruk
av doping, og da særlig anabole steroider, og voldelig oppførsel. Det
spørsmålet står sentralt i departementets vurdering av om bruk, erverv og besittelse bør straffes. Som vi ga uttrykk for i høringsnotatet, er ikke
skader på brukeren selv tilstrekkelig for å ta i bruk straff.
Vh Knut Erik Sæther»


Dopingmidler, kosttilskudd og alkohol
Mens kosttilskudd skal under kontroll via produsentene, så skal dopingmidlene kriminaliseres og derved kontrollere enkeltbrukeren gjennom lovgivning og strafferettslige forhold. Alkohol holdes utenfor til tross for det faktum at det er her de virkelig store tallene og bevisene finnes for skader, vold og drap. Ut fra det bildet media har skapt av anabole steroider, så må man kanskje begynne å tenke på å legge ned og kriminalisere også de forskere og produsenter som ligger bak framstillingen av dopingmidler? Hvor brukes egentlig anabole steroider som skal være så farlige for både brukerens helse og de handlinger han utfører? Blir pasienter behandlet med slike medikamenter, så må de da omkomme eller verre, de dreper noen? Nå kjenner vi imidlertid til at svært mange pasienter dør. Så mange som et av fire dødsfall blant pasienter i USA, skyldes medisinen de går på. Men ingen av disse er oss bekjent, å være anabole steroider. Faktisk har vi ikke kunne spore opp et eneste dødsfall som følge av bruk av anabole steroider. Til sammenligning dør det 150 nordmenn hvert år av betennelsedempende medikamenter. 15.000 nordmenn får årlig magesår av preparater som disse. Kortison gis mot belastningsskader samtidig som forskning viser at kortison forverrer skadene og i mange tilfeller ødelegger pasientens ledd og helse.


Hvis anabole steroider bør vekk, så få legemiddelindustrien til å stanse produksjonen. Forskerne der har funnet opp alle steroidene, og det er en industri som løper etter penger og intet annet. Sammenlign tallene fra hvor mye av steroidene som faktisk brukes på pasienter, og hvor mye som selges til idretten og dopingbrukerne, så kan det bli interessant.


Det norske anti-dopingarbeidet
Det ønskelige ville være å bygge ut det flotte arbeidet som i dag gjøres innen antidoping i Norge. Norge har som kjent et av verdens beste apparat for denne typen arbeid. Anti-dopingarbeidet burde strekke seg ut til skolene og drive et arbeid også utenfor idretten. Forebyggende arbeid ville være den mest effektive, positive og fornuftige måten å motvirke dopingbruk. Ikke minst har vi her et apparat som meget godt kjenner dopingmidlene, brukerne og som forstår problematikken.