Om revmatisme og belastningsskader

Revmatikere lever med kroniske smerter hver dag. Dette er ikke noe som er nødvendig. Utveien ligger der.

	DEN DAGLIGE AKTIVITETEN KRONIFISERER PLAGENE

Revmatikere lever med kroniske smerter hver dag. Dette er ikke noe som er nødvendig.

Smertene kommer fra belastningsskader
Denne teorien har jeg hatt i mange år, og den ble til da jeg jobbet med belastningsskader og revmatisme side om side. Da så jeg alle de treffende likhetspunktene disse to kategoriene hadde. Bitene falt på plass for meg, og jeg innså at revmatikerens smerter i ledd og muskler, er ordinære belastningsskader.

Men hvordan kan en revmatiker ha så mange overbelastninger?
Det begynner gjerne med en person som er voldsom til å presse seg selv. I begynnelsen fører dennes hardkjør til at det dukker opp smerter på kanskje ett eller to steder i kroppen. Etter hvert blir disse skadene (smertene), så sterke at vedkommende blir nødt til å kutte ned på sin fysiske aktivitet. Herfra følger en lei reise gjennom avkreftingens landskap.

	DE DESTRUKTIVE SMERTENE KAN BEKJEMPES! Ved å tilrettelegge deglig hvile og aktivitet, så kan revmatikeren bekjempe sine smerter i muskler og ledd.

Pasienten kommer inn i en beklagelig rundreise der inaktivitet svekker hele kroppen, mens skadestedene ikke kommer seg helt. Tilbake i aktivitet så tåler pasienten nå mindre enn før, og nye overbelastninger vil kunne dukke opp i flere andre deler av kroppen. Når pasienten endelig skjønner at han eller hun kjører på for hardt og må lære seg å ta det med ro, så kan kampen mot smertene synes å være tapt, for nå er nemlig tilstanden blitt kronisk: Smertene vedvarer. Og det virker som de er der uansett.

Hvorfor vedvarer smertene? Belastningsskader blir vel bra igjen?
Det er ikke helt sant at smertene vedvarer. De kan nemlig bli mindre, bli bedre, bli borte, og så dukke opp igjen, bli verre, bli bedre osv. Tilstanden er kronisk ja, men den varierer likevel innenfor visse grenser. Revmatikeren selv lærer seg at det er perioder der han eller hun må være mye i ro og hvile for at smertene ikke skal bli verre. Og i andre perioder kan revmatikeren oppleve at han eller hun faktisk tåler litt belastning uten at smertene blusser opp igjen og blir sterkere.

Smertene vedvarer på grunn av revmatikernes daglige aktivitetsnivå. Kroppen prøver iherdig å utbedre og reparere skadene den, men så rives det lille som bygges opp ned igjen av neste dags påfølgende fysiske aktivitet. Grunnen til at smertene kronifiserer seg, er dermed at kroppens skadesteder/smertesteder, ikke får nok hvile, ikke god nok hvile, og ikke lang nok hvile.

Så lenge den fysiske aktiviteten styres etter smertenivået, så vil skadestedet med sikkerhet umulig kunne bli bedre, for det tar en uke med helt smertefri hviling før overskuddet er på plass i bindevevet hvor smertene/skadene sitter.

	DEN VONDE RYGGEN: Det er fullt mulig å bli kvitt smertene, men det krever full innsats og riktig framgangsmåte.

Hvordan legge opp god nok hvile?
Dette er den harde delen. For her må det ofres. I noen tilfeller stort. Det blir med dette som med benbrudd. Skadestedet må holdes i ro slik at vevet får gro og bli sterkere. I noen tilfeller er skadene/smertene slik at revmatikeren for å hvile ut, må oppholde seg helt i ro. Det kan bli nødvendig med bruk av rullestol for å klare å oppnå den hvilen/roen som skal til for at smertene begynner å avta og forsvinne. I andre tilfeller kan bruk av krykker være nødvendig. Vi snakker altså om vesentlige inngrep og endringer i revmatikerens liv og levesett, for at smertene og skadene skal kunne forsvinne. Det krever en inntil stor egeninnsats for å kunne bli frisk.

Den gode nyheten er at mange revmatikere kan og vil bli bedre, dersom de kutter ut sin daglige fysiske aktivitet og bare bruker kroppen til det mest nødvendige. I begynnelsen vil smertene kunne kjennes ut til å bli verre, men skadene blir ikke verre. Det som skjer, er at de reelle smertene/skadene kommer fram og tilsyne, nå da det ikke påføres mer nedbrytende fysisk aktivitet på smertestedene (den nedbrytende aktiviteten fører til imidlertidig smertelindring). Men disse oppblussende smertene varer kun noen få dager, så begynner smertene å avta og forsvinne!

Så fort alle smertene er borte vekk, skal du ikke sette i gang med belastning (slik du ellers ville ha gjort). Nei, du skal nå fortsette hvilen i ytterligere 7 døgn til. Dette er den tiden det tar for bindevevet å bygge opp sitt overskudd. Først når dette overskuddet er på plass, vil fysisk aktivitet føre til at bindevevet i det tidligere skadestedet begynner å øke sin styrke og utholdenhet. Så fort du er ferdig med disse syv hviledøgnene, så er det på tide å trene (belaste igjen). Jeg anbefaler at du ikke legger inn spesifikk trening, men at du kun begynner å bruke kroppen på normal måte.

Dersom du klarer deg gjennom flere uker med vanlig fysisk aktivitet i ditt liv, så er du veldig nærme å bli frisk fra kroppens smerter i ledd og muskler. Når/hvis, smerter begynner å dukke opp igjen, så går du direkte over til hvile igjen. Nå vil du ikke oppleve at smertene sitter i under hvile (du avbryter forhåpentligvis før skadene setter seg dypt). Så den nødvendige hviletiden vil bli på rundt de 7 symptomsfrie døgnene. Etter at hvileperioden er forbi, setter du i gang med ditt vanlige liv igjen. På denne måten danner du en positiv spiral som vil gjøre deg smertefri, sterkere og mer utholdende.