SPØRSMÅL & SVAR: – Vi har en sønn på 13 år som er svært overvektig, han veier ca 17 kilo mer enn det han skal for sin høyde og alder…













Spørsmål:
Vi har en sønn på 13 år som er svært overvektig, han veier ca 17 kilo mer enn det han skal for sin høyde og alder. Vi har en del overvekt i vår familie generelt, men hans far er meget tynn. For et halv år siden fikk han påvist insulinresistens hos lege etter diverse prøver (glukosebelastning), og han fikk beskjed om å spise sunt og lite sukker. Vi synes ikke vi har fått god nok hjelp fra legen, og vår sønn har ikke gått ned i vekt etter å ha begynt på diett.

Hva slags behandling mener du er viktig for en gutt på 13 år med insulinresistens? Kan det være andre årsaker til hans overvekt? Han er ikke så glad i fysisk aktivitet, og er det veldig avgjørende for å gå ned i vekt? Hva er årsaken til insulinresistens, og er det det samme som diabetes 2? Kan insuliresistens forebygges, tenker da på at vi har to yngre barn. Hilsen foreldre.


Svar:
Forhøyet glukoseverdi i blodet målt under en glukosebelastning er tegn på redusert glukosetoleranse, det vil si at kroppens celler ikke klarer å ta opp glukose raskt nok. Dette kan skyldes mangel på insulin eller at insulinet ikke virker like effektivt som det normalt skal (insulinresistens). I det første tilfellet har man allerede utviklet en diabetes, og insulinverdien i blodet vil være lavere enn normalt.












Ved insulinresistens vil en finne en økt verdi av insulin og C-peptid ved fastende blodprøve. Overvekt og inaktivitet disponerer for insulinresistens og insulinresistens er et forstadium til diabetes type 2. For bare 20 år siden ble diabetes type 2 kalt alderdomsdiabetes ettersom den typisk utviklet seg hos godt voksne personer. På grunn av økende sukkerforbruk i befolkningen forekommer diabetes type 2 i dag også hos ungdommer og unge voksne.

Årsaken til insulinresistens er en blanding av arvelige faktorer og kostholdsfaktorer, der aktivitetsnivået også spiller inn. Insulinresistens (også kalt metabolsk syndrom) er assosiert med høye fettstoffer i blodet, overvekt og høyt blodtrykk. Insulinresistens fremskynder utviklingen av atherosclerose (åreforkalkning) og øker risikoen for hjerte-karsykdom og en rekke kreftsykdommer.

Det positive er at slike komplikasjoner kan forebygges ved riktig kosthold, vektreduksjon og moderat fysisk aktivitet. Andre og sjeldnere årsaker til overvekt er hormonforstyrrelser som lavt stoffskifte eller for høy produksjon av cortisol (stresshormon), leptinmangel (meget sjelden) eller leptinresistens (øker ved overvekt i seg selv). Intoleranse mot spesifikke matvarer kan også resultere i en overvekt, og den vanligste matvaren som kan forårsake dette er etter min erfaring hvetemel.












Den overveiende mest sannsynlige årsaken til overvekt og insulinresistens er imidlertid en arvelig disposisjon kombinert med et ugunstig kosthold og for lite fysisk aktivitet.

Kostholdsendring er det mest effektive behandlingstiltaket for å redusere insulinresistensen og overvekten. Ubehandlet vil en insulinresistens som kan påvises allerede i 13 års alder utvikle seg til en diabetes type 2. Det er viktig å stoppe denne utviklingen både med tanke på tenåringens trivsel i dag og fremtidig helse og livskvalitet. En 13 åring står imidlertid foran en vekstspurt med rask høydevekst og en stabilisering av vekten fremfor en vektnedgang kan derfor være et realistisk mål.

Hvor store kostholdsendringer som skal til avhenger av hvor uttalt insulinresistensen og overvekten er. Å eliminere rent sukker fra det daglige kostholdet er første skritt mot et bedre kosthold, men er kanskje ikke tilstrekkelig. Hvor mye insulin som frigjøres ved et måltid avhenger av mengde karbohydrater i måltidet, type karbohydrater (raskt absorberbare eller langsomt absorberbare), sammensetningen av måltidet og graden av insulinresistens.











INSULINPUMPE: Det finnes i dag flere
typer hjelpemiddel for å overvåke og
tilføre insulin.
Trinn 2 i kostholdsplanen vil være å gå over til en type kosthold som anbefales ved allerede utviklet diabetes type 2. Det vil si at også mengde fruktsukker, melkesukker, poteter, andre kokte rotgrønnsaker og hvitt mel begrenses. F.eks gir rugbrød/knekkebrød en lavere blodsukkerstigning og lavere fettstoffer i blod enn hvetebrød. Frukt bør spises som den er istedenfor å drikkes som juice og fruktose er lite egnet som en erstatning for sukker da store mengder fruktose øker insulinresistensen. Linser og bønner kan med fordel brukes som erstatning for poteter, ris og pasta, og de kornprodukter som brukes bør være uraffinerte helkornsprodukter. Fiber i grønnsaker, belgfrukter og helkornsprodukter reduserer hastigheten for glukoseabsorpsjonen fra tarmen.


Ved behandlingsresistente tilfeller kan det være nødvendig å begrense totalmengden karbohydrater ytterligere ved strengere diett. Kromtilskudd kan øke insulinfølsomheten og redusere sukkerhunger.
Det finnes flere kokebøker på markedet som beskriver et kosthold med matvarer som gir lav blodsukkerstigning (lav glykemisk kosthold). Kostholdsendsendringene bør følges opp med kontroller hos legen med måling av fastende insulin og C-peptid. Ved behov kan dere be om henvisning til en ernæringsfysiolog for å få mer konkrete råd om dietten.













Dersom hele familien går sammen om å endre kostholdet vil dette gjøre det lettere for 13-åringen å akseptere kostholdsendringene og insulinresistens kan samtidig forebygges hos de yngre søsknene.

Fysisk aktivitet er også viktig for å redusere overvekt og insulinresistens, men det gjelder å finne en form for aktivitet som 13-åringen kan trives med, og å ikke sette for høye mål.

Målet må være å finne frem til et kosthold og et aktivitetsnivå som han kan trives med slik at han blir motivert for å ta med seg de gode vanene videre i livet. Lykke til!


Artikkelen er hentet fra www.frimm.no