SPØRSMÅL & SVAR: Hva kan gjøres når psykologisk press fører til redusert prestasjonsevne?











Spørsmål:
Jeg har drevet med idrett siden jeg var 3 år. Det startet med turn fra jeg var 3 til 7, så lengdeløpsskøyter fra jeg var 7 til jeg var 15/16. Etter det startet jeg med boksing hvor jeg drev aktivt fra 17 til jeg var 22, styrkeløft fra 22 til 25, comeback boksing fra 26 til 27, kroppsbyging fra 27 til 29, og nå aktiv boksing og kickboxing fra 29 til nå 32. Jeg går nå inn i en aktiv sesong og ønsker å forberede meg optimalt. Har derfor analysert ut i fra erfaring hvor jeg eventuelt har noe(mye) å hente. Jeg har hadt en tendes helt siden fra jeg startet med konkurranser(skøyter) problemer med prestasjonsangst og ved en del tilfeller(spesielt større mesterskap NM) problemer å prestere det jeg egentlig er god for. Problemet har også forsterket seg når det har vært fokus i forveien i media osv. Det som har kjennetegnet meg er “best på trening”. Lurer på om hvilke psykologiske grep som kan gjøres for å endre dette? Finnes det noe gode bøker i denne forbindelser av kjente psykologer eller idrettstjerner som kan være til hjelp?












Å VINNE BIT FOR BIT: En utøver vil finne sitt
beste spenningsnivå gjennom å erfare å
vinne. Gjennom positive erfaringer innen den
idretten det gjelder, så vil selvtilliten økes og*
gjennom det vil man finne et bedret
spenningsnivå.
Svar:
Det er normalt å oppleve spenning, nervøsitet, angst i forbindelse med konkurranser. Opp til et visst punkt er dette også bra. Men blir spenningsnivået for høyt, vil man bikke bakketoppen og begynne å miste kraft og prestasjonsnivå. Det finnes eksempel på boksere som i forkant av kampen har psyket seg selv ut i den grad at kampen allerede er tapt i garderoben.


Medisinen for å få kontroll over spenningen, er erfaring. Du må bare kaste deg ut i det og gjøre det igjen og igjen. Men et svært viktig moment, er at du virkelig tar kontrollen i egne hender og setter inn alt på å mestre situasjonen, klare det, og overvinne den. Psykologisk sett er jo hele denne prosessen noe som skjer inne i hodet ditt. I hjernen er det din egen frykt du møter, og det er denne frykten du må våge å møte, gi deg i kast med, og sette inn alt på å overvinne.


Så fort du begynner å mestre, vil du få et mer avslappet forhold til det det gjelder, du vil bygge opp selvtilliten din. Du vil få en tro som sier at dette er noe du takler, noe du kan klare osv. Dette vil redusere spenningsnivået.












På et mer uangripelig nivå finner man selvfølelsen og innlæring/opplevelser fra tidlige barneår og oppvekst. Er du utrygg på mennesker, så er ikke det noe pluss når du plutselig befinner deg foran et publikum. Tankene til et menneske som har vokst opp uten kjærlighet, er eksempelvis at andre mennesker er farlige, at de ikke liker deg osv. Dette skaper voldsom indre spenning i forhold til en annen person som kanskje lærte som liten at andre mennesker er snille og fulle av kjærlighet. Det gir to helt, helt ulike ståsted. Dette er som nevnt mer grunnleggende psykologi, og kjærlighetsmangel kan rettes opp med den eneste medisinen kjærlighet, om man i voksen alder finner motet til å åpne seg, blottlegge hjertet og bli mottakelig. Mange med vonde opplevesler lukker døra og fortsetter inn i forholdet til andre mennesker som ensomme skuespillere.


Men konkurransenerver har en medisin som slår alt annet: SEIER! Du trenger å legge noen gode opplevelser med seier, glede og framgang inn i dine aktiviteter, og angst/nerver og denslags, vil virkelig reduseres ja.












Dersom du har skikkelig trøbbel med tankelivet ditt, så kan det godt være at du ville ha et godt utbytte av å kanskje finne en god idrettspsykolog eller psykolog, som du kunne samarbeide med for å finne frm til de best tenkelige løsningene. Det er alltid bedre å være flere enn å stå alene med alle de løse trådene selv.


Mike Tyson gråt så tårene rant før han skulle i ringen som ungdom. Trenerne holdt rundt ham og trøstet ham, strøk ham over håret og kysset ham. Selv som verdensmester i tungvekt lå han våken i senga før kampdagen og fantaserte om at han ville tape kampen. Han drømte om natta at alt ville gå galt. Først som trettiåring så Tyson ut til å ha funnet fram den store selvtilliten og integriteten. Ironisk nok kom psyken på plass når kroppen var ferdig (kondisjonen forsvant i fengselet).












BØNN OG TRO: Mange utøvere dyrker sin indre tro
på både seg selv og høyere makter. Gudstro kan
være med på å bygge opp indre trygghet.
Mange toppidrettsutøvere sliter i dag med spiseproblemer, og de har i det hele tatt et vanskelig og anstrengt forhold til seg selv og kroppen sin. Hvis du ser på startlinja med verdens beste sprintere, og legger merke til alle de merkelige tingene de gjør, kysser smykker, knytter skolsser i rekkefølge, gjentar ting osv. Så får du et brukbart bilde av antall tvangshandlinger og frekvens på disse.


Du MÅ presse deg til å mestre. Du kan holde på med hva som helst, men dersom du inne i tankene dine gir slipp på mestringen og ikke tror/prøver/bruker viljen til å mestre og fastholde kontrollen, så vil du ikke få noen økt selvtillitt eller god opplevelse/oppbyggende opplevelse ut av det du gjør. Du må få en feedback på at du hadde kontroll og mestret. Dette er oppbyggelse. Seieren på toppen gir selvsagt den endelige uttellingen du jakter på.