PULSMÅLING: Pulsen kan benyttes i treningssammenheng for å måle både treningsbelastning og framgang.











Det som de fleste som har anskaffet seg pulsklokke ønsker er å registrere fremgang i treningen. Det er flere måter å gjøre det på. I det følgende skisseres et par enkle modeller som hver enkelt kan modifisere etter behov.



Ved løp på tredemølle kan man løpe 5 minutter på en gitt belastning. I løpet av de siste 2 minuttene på hver belastning så registrerer du pulsen, før du øker belastningen med 1 km/t. Du løper på denne belastningen i 5 minutter og registrerer puls i løpet av de to siste minuttene. Slik fortsetter du så lenge du orker eller har tid. Etter en lengre treningsperiode vil du registrere at pulsen på den bestemte belastningen ligger lavere enn før. Dette indikerer at du har kommet i bedre form. Det samme kan gjøres på ergometersykkel.



Dersom du har ei fast løype du løper så vil du etter en treningsperiode registrere et av to. Enten at du løper raskere på tid, eller at pulsen din er lavere når du løper distansen på identisk tid. Dette indikerer treningsforbedring.













Ved intervalløping vil du kunne registrere at pulsen faller raskere i pausene. Dersom du for eksempel løper i 13 km/t på tredemølle i 4 minutter og tar 3 minutter på 10 km/t før du løper i nye 4 minutter på 13 km/t så vil du etter en treningsperiode registrere at pulsen reduseres raskere i de rolige periodene. Dette kan du også registrere i såkalte steptester hvor du jobber pulsen opp mot en bestemt verdi for så å se hvor lang tid det tar før den faller ned til oppvarmingspulsen du hadde.



En redusert hvilepuls om morgenene er kanskje det sikreste målet på om du har kommet i bedre form slik at det kan være gunstig å måle denne gjennom treningsperioden.




Om forfatteren:


Stian Kvinen har idr.fysiologisk utdannelse med hovedfag i høydefysiologi
(jobbet i trykkammer ved Norges Idr.høgskole) og har vært vit.ass ved en
rekke forsøk i forskningsmiljøet der. Han har jobbet med
toppidrettsutøvere og drevet mye med testing av oksygenopptak, laktat, blodparametre, styrketester, restitusjon etc. For tiden jobberhan ved idrettslinja på Bryne og er med i noe som heter Arca som har med livsstilsendringer å gjøre – der hovedfokus er på fysisk aktivitet. I tillegg jobberhan somfreelans og
holder foredrag /seminar innen treningslære, basal-fysiologi og kosthold/helse.