Smertene revmatikere har i ledd og muskler blir verre av for mye belastning. Og bedre ved hvile. Riktig behandling kan få kroppen frisk.













  • BASSENGTRENING: Trening i vann
    er et fint sted å begynne. Her er
    det lett å trene lett. Men for de
    fleste revmatikere er ikke trening
    det første skrittet. Som regel er
    det riktig hvile som får kroppen
    på rett kjøl.
    Forskere fant ved vevsprøver tatt fra idrettsutøveres muskulatur med treningsverk i,at det fantes små rifter, sår og nedbrytning i bindevevet. Eksakt samme type skade ibindevevet ble funnet i vevsprøver fra fibromyalgi-pasienter.

  • Symptomsmessige forhold i muskulaturen oppleves likt av en topptrenet idrettsutøver og en revmatisk pasient, men de befinner seg på ulike nivåer for hva som utløser smertene.
  • Revmatisme rammer flest kvinner. Og slik det også med belastningsskader. Det er mye mer enn et sammentreff. Det er håndfast materiale som viser at vi snakker om samme lidelsen. Belastningsskader.

Ulik lokalisering, men samme tilstand
Blant de hundrevis av diagnoser som finnes innenfor revmatisme, så er de alle svært like når det gjelder smertene i bevegelsesapparatet. Men ut fra hvor smertene sitter, og hvilke andre symptomer som er tilstede, klassifiseres diagnosen etter symptomer. Alle smerter sitter egentlig i kroppens bindevev, også hos mennesker med giktplager i leddene. Dette sier jeg fordi at smertereseptorene ligger i leddenes brusk, som er en type bindevev. I tillegg spiller det også en rolle for diagnosen hvilke ledd som er rammet, hvor mange osv.














FYSIOTERAPI: Behandleren må forstå at kroppens
ledd og muskler ikke kan forbedres når aktiviteten gir
smerte. Revmatikerens smerter varsler om allerede
for mye belastning. Forstår man dette avgjørende
momentet, ligger veien åpen for pasient og behandler
til å kartlegge smertene, hviletiden og treningsmåter
og grad av belastning.

Ulike nivåer
Idrettsutøveren kaller det for overtrening og overbelastningsskade, arbeidstageren kaller det for belastningsskade, og revmatikeren kaller det for gikt og revmatisme- alle snakker om det samme, men på ulike nivåer på en glidende skala. Denne skalaen er betegner den enkeltes styrke og utholdenhet- kroppens treningsgrunnlag. Mens kondisjon, muskelkraft og andre treningspåvirkninger, kan økes raskt, er utholdenhet og slitestyrke i bindevev, sener, muskelfester og ledd en langt mer tidkrevende og langsom prosess. Denne typen slitestyrke bygges opp fra barndommens første steg, øker normalt sett gjennom oppveksten gjennom lek og aktivitet, for så å være et godt grunnleggende fundament for den voksne når det aktive yrkeslivet begynner. Mens idrettsutøveren har stor utholdenhet i kroppens bindevev og må utføre en, for vanlige folk, enorm arbeidsmengde før smerter og skader oppstår, får arbeidstakeren det etter en viss periode med overtid på jobben. Revmatikeren får sine smerter og skader etter en moderat, aktiv og god periode, og M.E. pasienten får det samme kanskje etter å ha krysset stuegulvet og tilbake til sofaen i rolig spasertempo. Samme type smerte, samme type skade, men ved forskjellig grad av belastning i forhold til hva som regnes som normalt og gjennomsnittlig for mennesker generelt.













HJELP TIL Å KOMME I GANG: Så fort revmatikeren er forbi
den første perioden med hvile og lettere trening, så vil det
bli mye enklere å trene riktig. Jo bedre grunnlaget blir, jo
mer aktivitet tåler pasienten. Fysioterapeuten er med i
den begynnende kritiske perioden, og lærer da samtidig
pasienten den nødvendige kunnskapen om hvordan hvile
og trening skal tilrettelegges og utføres.
Ulike tilleggssymptomer
Revmatisme beskrives ofte som syndromer, tilstander med flere, forskjellige og sammensatte symptomer. Alle vet at smerter og nedsatt arbeidskapasitet, sykemeldinger og helseproblemer føles negativt. Noen reagerer med nedstemthet og depresjon, noen med bekymring, uro og angst, mens andre igjen blir frustrerte, aggressive og rastløse. Disse følelsene vil for pasienten etter hvert bli en belastning i seg selv, og kan føre til mental tretthet, som når en student leser og pugger knallhardt foran eksamen. En begynner å føle seg trett, uopplagt og ør, konsentrasjonsevnen blir dårligere, hukommelsen reduseres, kreativitet og tiltakslyst forsvinner, læreevnen avtar, og evne til koordinasjon og det å utføre teknikker, blir dårligere. Summen av dette kan kalles mental overtrening. Også hjernens kognitive funksjoner, som bevisst lar seg styre og påvirke, kan brukes for mye. Dette er gjenkjennelig- alle merker at de har problemer, og de fleste ønsker sterkt å løse, og bli kvitt dem. Summen av alt dette påvirker nervesystemet, som ut fra arvelige og andre forhold i den enkelte, aktiveres i forskjellige deler av kroppen. Da kan det oppstå som kalles psykosomatiske plager. Dette kan være magesmerter, utslett og betennelser i huden, skjelving, svetting, tørre slimhinner, samt flere.



Bestill heftet Revmatiske lidelser


Heftet er inneholder et svært effektivt og meget godt fungerende opplegg for hvordan du skal tilrettelegg hvile og belastning for at smertene dine skal forsvinne. Dette opplegget gjør det mulig å bygge opp styrke og utholdenhet for revmatikere. Du finner heftet i kategorien Programmer og hefter på www.trim.no/programmer/