Rusmisbrukere og narkomane lider av en lidelse som hittil ikke har hatt noe navn

0
182

MEDISINENE SOM OGSÅ ER RUSMIDLER: De fleste tunge rusmisbrukere og narkomane har en psykisk, alvorlig lidelse. Det er ikke rusmidlene som er problemet, men underliggende lidelse.

Rusmisbrukere og narkomane lider av en lidelse som hittil ikke har hatt noe navn

MEDISINENE SOM OGSÅ ER RUSMIDLER: De fleste tunge rusmisbrukere og narkomane har en psykisk, alvorlig lidelse. Det er ikke rusmidlene som er problemet, men underliggende lidelse.

En misforstått pasientgruppe
Rusmisbrukere/narkomane har underliggende psykiske lidelser som fører til behovet for medisinering med medisinene som også regnes som rusmidler/narkotika. Hos tunge og langvarige pasienter, er det ikke rusmidlene (medisinene), som er problemet. Problemet ligger i den psykiske lidelsen omtalte pasienter lever med.

Så hva feiler det disse pasientene?
Man kan bruke ordet «aktivitetssperre» som diagnose (aktivitetssperre skulle absolutt ha vært en diagnose). Med begrepet «aktivitetssperre» ligger betydningen i at pasienten av fysiologiske, følelsesmessige eller tankemessige grunner, ikke klarer/tåler/kan, være i aktivitet. Det kan være i jobbsammenheng, sosiale sammenhenger og/eller andre ting som å se på tv, lese eller i særlig grad lytte. All aktivitet fører ikke til økt psykisk overskudd, men heller tvert i mot. All aktivitet svekker pasienten og reduserer det psykiske overskuddet.

Pasienten lever ofte i en total gledeløshet. Aktiviteter gir ikke energi, men fører kun til tap av det lille psykiske overskuddet som finnes. Det er intet de kan gjøre for å øke sitt psykiske overskudd. De holdes konstant nede i et smertefullt psykisk helvete. Det blir for mildt å kalle det kjedsomhet, det har for lengst passert det nivået. Pasientene sliter med en inntil alvorlig grad av det å være lei. De er inntil alvorlig psykisk syke.

Etter hvert finner denne pasientgruppen fram til sine medisiner, de medisinene som for dem fungerer. Disse medisinene er dessverre også rusgivende, spesielt den første tiden. Så avtar ruseffekten, og derfra kan vi mer snakke om medisin og medisinering. Leger, folk og samfunn ser ut til å ha et enormt problem med å forstå at de står overfor mennesker med inntil alvorlig psykiske lidelser. Kanskje dette er grunnen til at rusmisbrukere og narkomane nærmest blir frosset ut av samfunnet. De er dårlige mennesker fordi de kun driver å ruser seg. Det er svært beklagelig at situasjonen i Norge er slik den er i dag.

Aktivitetssperren forhindrer pasienten effektivt fra å klare å gjøre noe. Pasienten blir apatisk, stillesittende, og gjerne i stor grad isolert. Synet folk har på narkomane og rusmisbrukere, er intet mindre enn en skam. Men det kommer av uvitenhet og mangel på forståelse.

Et menneske som mister de små hverdagslige gledene, strir med et alvorlig problem. Etter hvert finner de ut at det ene eller andre rusmiddel/medisin, er det enste som hjelper for å gjøre pasienten frisk, i alle fall for en kortere periode.

Aktivitetssperren kan også arte seg slik at pasientene ved enhver aktivitet, opplever at det bygger seg opp trettende motstand som etter hvert effektivt stopper videre aktivitet. Å bli sittende helt stille uten å klare å gjøre noe, det er å være fanget i et helvete.

Norske myndigheter bør så fort som mulig innse at vi snakker om en pasientgruppe som trenger medisinsk hjelp. Pasientene bør få ut på resept de medisinene de trenger. Helt på trynet er det at denne pasientgruppen skal bli gjort til kriminelle og forfølges av politiet.

Mye av den kriminaliteten som i dag er knyttet til rusmisbrukerne/narkomane, oppstår som direkte følge av at medisinene/rusmidlene omtalte pasienter trenger, må kjøpes illegalt på gata til svimlende summer. Hadde disse pasientene fått sine medisiner/stoffer fra lege på resept, så ville dette ha ført til at mye av omtalte vinningskriminalitet hadde avtatt og forsvunnet.