RYGGTRØBBEL: Her er de vanlige typene

0
304

Finn ut hva slags ryggsmerter du har. Deretter kan det bli mye enklere å bli bra igjen, og fortere. I noen tilfeller mye fortere.











Vondt i ryggen



Ryggsmerter er blant de vanligste og mest hyppige smertene du kan pådra deg. Smertene kan komme av flere årsaker enn for mye belastning.



Hovedsakelig har mennesker ryggsmerter på grunn av belastning, det være seg enten for mye belastning eller for lite. For ja, for lite belastning kan gi til dels sterke smerter i ryggen. La oss punktvis ta de vanligste formene for ryggsmerter:




  1. Belastningsskade
  2. Hvilesmerte
  3. Akutt strekk/vridingssmerte (som hekseskudd)
  4. Akutt skade fra kontakt med noe utenforliggende













Belastningsskadene


Ryggen er utsatt for belastningsskader. Spesielt er korsryggen utsatt dersom det utføres arbeid der man må bøye seg mer og lenger og mer enn man er vant til. Som regel begynner smertene ved at man føler seg trøtt og sliten i ryggen. Trettheten kan gå over til noe som ligner mer på svie, da kanskje i et punkt eller lite område av ryggen. Hvile er medisinen, mens videre belastning bare vil få ubehaget/smerten til å øke. Dette kan potensielt ende med senebetennelse. Som regel vil belastningsskadene i ryggen etterhvert ende opp som et lite smertefullt punkt, ofte i muskelfester.



Hvilesmertene


Muskulaturen i ryggen, også inkludert setemuskulaturen opp under hoftene, baksiden av skuldrene og nakken, er tilvent sitt nivå av daglig belastning. Blodsirkulasjonen er også nøyaktig tilpasset aktiviteten og graden av denne. Dersom den daglige og vante aktiviteten plutselig opphører eller trappes ned, vil dette relativt raskt kunne resultere i at musklene i ryggen får problemer med blodsirkulasjonen.



Utskiftingen av oksygen og cellefunksjonaliteten kan berøres sterkt av den manglende aktiviteten. Resultatet er at det bygger seg opp melkesyre i musklene. Dette er smertefullt, og kan få ryggen til å verke som besatt. For en person med normal kroppsstyrke og utholdenhet, kan hvilesmertene kreve betydelig fysisk aktivitet, før de forsvinner. De forsvinner ikke nødvendigvis bare man ”reiser seg ut av stolen”.













ALL BEHANDLING DU FØLER HJELPER,
den hjelper. Det som ikke fungerer
for den ene, kan fungere fint for den
andre. Så prøv deg fram!
Hvilesmertene kommer som regel svært lett når man kombinerer inaktivitet fra et ellers aktivt liv, med muskler som er helt uthvilte. Da er nemlig cellesubstansen på topp, og sannsynligheten for større problemer med melkesyreoppbyggelse i cellene, virker sannsynlig logisk.



Hvilesmerter er belastningskaders mareritt. De gjør smertepasientens vurdering til intet mindre enn et hodebry. Å velge feil og handle deretter, kan man tenke seg konsekvensene av. Smertene kan være til forveksling like. Og mens belastningsskades smerte krever og skal ha hvile, fred og ro, så krever den forveklingslike hvilesmerten at pasienten snarest kommer seg i bevegelse for å innhente sin normale blodgjennomstrømning i ryggen. Mens mer belastning gjør belastningsskader verre, så vil unødvendig inaktivitet ved hvilesmerter, være med å svekke hele kroppen ved at styrke/utholdenhet ikke opprettholdes med den daglige aktiviteten.



Kan de to avskilles? Det finnes noen veiledende tolkninger på ulike symptomer, som kan gjøre vurderingssaken sikrere. Disse er:














  • Har du vært i mer aktivitet enn du pleier den siste tiden? Hvis ja, du har jobbet mer/trenet mer, aktiviteten har vært større enn før, så er det sannsynligvis en belastningsskade.

  • Har du vært i mindre aktivitet enn du pleier? Hvis ja, du har vært mye i ro i forhold til det vanlige, så er det sannsynligvis hvilesmerter som har satt seg i ryggen din. Dette ser man ofte i øvre del av setet, på en eller begge sider, i korsryggen, og i noen tilfeller øvre del av ryggen.
  • Kjenner du smerten kun når du belaster, og da mest når belastningen er tyngst, og at du kan lokalisere ubehaget/smerten til et sentrert punkt, så er det sannsynligvis en belastningsskade.
  • Kjenner du smerten i hele muskelen, og du har problemer med å finne noe spesielt punkt/lite avgrenset område, der smertene sitter, og smertene er der hele tiden, så kan det være at dette er hvilesmerte. (Obs! Ved full senebetennelse vil smertene kunne spre seg langs hele muskelen, eller rettere sagt langs alt bindevevet fra senefeste til muskelfeste).
  • Hvis smertene virker for å flytte seg fra et område til et annet, og altså ikke forblir på samme punktet eller i samme muskel for den saks skyld, så er det sannsynligvis hvilesmerter du føler.
  • Hvilesmerter kjenner du som regel ikke i det hele tatt i det øyeblikket du våkner opp om morgenen. Da er blodsirkulasjonen og kroppen på et ”dvalemodus”, og opphopingen av melkesyre vil derfor være mindre. Kjenner du ingenting i det du våkner, kan det være hvilesmerter du har.
  • Belastningsskaders smerte kan vekke deg om natta, og de kan kjennes med en gang du våkner om morgenen. De er faktisk ofte verst om morgenen, da de ofte er føles som stivhet, samt at det gjør vondt når du strekker deg litt. Er ubehag/stivhet/smerte straks tilstede når du våkner, kan det være at du har en belastningsskade.


Når du kombinerer alle disse punktene, får du et svar som ganske bra kan peke på hvilken type smerte det er du har. Siste instans er den endelige prøvelsen. Å teste smerteområdet. Tror du det er hvilesmerte, så er det i gang med belastning. Stemmer tolkningen din, vil da hvilesmertene forsvinne med mer aktivitet.



Tror du det er en belastningsskade du har, så setter du deg i ro og hviler smerteområdet. Fullstendig hvile vil da normalt kunne føre til verre smerter de første dagene, før smerter og ubehag så gradvis begynner å hviles bort.













DU BLIR HVIT, ØYNENE RULLER og
du føler deg sprekkferdig av
*lammende smerter. Ut av intet
kommer disse potensielt fryktelige
smertene på sekundet. Det tar
selvfølgelig lenger tid å bli bra
igjen. (*: du er ikke lammet, men
det kan bli så vondt at du ikke
orker og makter åbevege på deg.)
Akutt ”strekk/vridings”-smerte (som hekseskudd)


Denne smerten kan være forferdelig vond. Du kan sitte helt i ro og slappe av, så snur du så vidt det er på hodet, og vips så kjenner du kanskje et lite drag i noe inne i vevet, og så kommer det susende et opp mot uutholdelig vond smerte. Du kan ikke røre på deg uten at det kan gjøre fryktelig vondt. Noen får det i nakken, mange får det i ryggen. Ofte orker man ikke å røre på seg. Det gjør for vondt.



Denne typen smerte er helt ufarlig. Det foreligger ikke fysiologiske vevsskader, og belastning vil ikke føre til skader og nedsatt muskulær bruksevne fysiologisk altså. Psykologisk så er man å regne der og da som invalid. Smertene kan være paralyserende. Som regel går smertene over i løpet av 2-7 dager. Av følelsesmessige grunner kan det beste være å holde seg i ro.



Denne typen smerte antas å komme av uttøying/strekk av nervevev. Muligens er det trangere om plassen i kaldt vev, eller på en eller annen måte så fører en muskulær bevegelse til at en nervetråd ikke helt er med på forlengelsen/endring i vinkel, og ender opp med å få seg en liten strekk. Nervetråder er noe som er fullt av følelser. Ja, det er i nervene følelsespunktene sitter, om vi kan kalle det det. Det er gjennom nettet av nerver vi har de følelsene i kroppen som vi har.



I noen tilfeller skyldes sterkt press på nervetråder ikke strekk eller vridinger, men av skader på bein og skjellett. Utgliding av ryggskive er et tema kjent for mange. Når fysiske detaljer i beingrinda flytter seg fra sitt naturlige sted, er smerte slett ikke unaturlig. Tvert i mot. Det er helt naturlig å få vondt.













OM DET ER RYGGEN ELLER
TROEN som går i lås. Bruk
den behandlingen du føler
virker. Hjelper det så hjelper
det. Er det sunt er det trygt.
Det er populært å forklare ryggsmerter på grunnlag av forandringer i ryggen som er å spore enten via undersøkelser der legen berører og kjenner på ryggen til pasienten, eller at man ser forandringene på røntgenbilder og/eller MR. Men mindre skjevheter, litt forkalkning/bruskdannelse, er å regne som normalt. De fleste går neppe rundt med perfekte ryggrader. Det kan være vanskelig å gå rakrygget til tider, men svært få felles av små endringer eller skjevheter i ryggen, enten disse er medfødt eller kommer med tiltagende leveår. Det er rett og slett normalt å være litt skjev her og der. Dog i noen tilfeller kan det oppstå endringer i skjellettet og bløtvevet som fører til ryggsmerter.



Sykdoms innvirkning


Dette er egentlig ikke noen type ryggsmerte, men det er en utløsende innfallsvinkel til ryggsmerter som er så betydelig at jeg finner den nødvendig å ta med. Virussykdommer som for eksempel de mer kjente influensa-virusene, gir feber. Og feber er illevarslende symptom når det gjelder overskudd, muskulær styrke, utholdenhet og tåleevne overfor belastning. Feberen tapper overskudd og krefter ut av kroppen. En uke med feber betyr en uke du bør holde deg i ro. Og er du frisk fra feberen etter en uke, så tar det ytterligere en uke etterpå for kroppen og innhente overskuddet i musklene igjen. Ved virsusykdommer/andre feber-tilstander, er kan din daglige og helt vante belastning raskt føre til belastningsskader. Kroppen tåler aktivitet dårlig og kan brytes fort ned. Så vær obs på ryggsmerter som dukker opp i etterkant av feber og sykdom. Du trenger mye hvile etter sykdom. Bygg deg opp igjen i arbeid/treningsmengde forsiktig og gradvis. Hvil når du er trett.













RODEO ENDER FORTmed horn i
siden. Det som begynner med
et ytre slag, kan etterpå bli en
skade som er i sterk grad
påvirkes av din egen kroppslige
belastning.
Akutt skade fra kontakt med noe utenforliggende


Det kan synes nærmest komisk åpenbart at slag, og kuttskader i ryggen kan føre til skade. Egentlig er det bare sånn at skadene synes bedre utenpå. Det er like åpne og fysiske skader i belastningsskader inne i kroppen, det er bare det at du ikke ser dem der.



Poenget med å nevne kutt (slagskader fra utsiden, er at disse kan være utløsende årsak til det som etter hvert er og blir belastningsskader. Et kraftig slag/strekk på et muskelfeste, kan gjøre dette mindre tålbart for den daglige aktiviteten din. Fortsettes aktiviteten mot symptomer som forteller at kroppen ikke vil (smerte), så kan slagskaden gå over i en verre og mer omfattende skade på grunn av den fysiske aktiviteten din.



Kuttskade


En overrevet sene som sys sammen, tåler selvsagt ikke å belastes i det hele tatt før den første perioden er over, og bindevevet har grodd. Man antar herfra at grostedet gror til den utholdenhet som dette bindevevet har. Vevet i grostedet må således ikke trenes opp fra et nullnivå. Grotiden vil kunne variere noe med graden av blodgjennomstrøming, fart på celledeling og hormoner, samt vevstettheten. 10 døgn er et minimum vi kjenner fra kuttskader i huden. Man må regne med at for eksempel et overrevet leddbånd trenger flere uker til måneder med hvile/avpasset belastning, før man er tilbake på sitt tidligere før-skaden-nivå.



Heftet og behandlingsopplegget BELASTNINGSSKADER.
Du mottar det fortløpende per epost. Bestill det i dag og finn kunnskapsbiten som gjør belastningsskaden din forståelig og dermed mye enklere og raskere å få 100% frisk og rask igjen. Bestill heftet her