Skuldersmerter: Tendinitter, Bursitt og Impingement.

0
263

Smerter i en skulder er noe alle og enhver kan oppleve. Noen ganger kan slike plager bli skikkelig ille. Det finnes flere typer skulderskader.

Skuldersmerter


Hva er tendinitt, bursitt og impingement i skuldra ?









Til tross for alle de behandlingsformer og terapier som finnes for belastningsrelaterte smerter,
så er det stort sett alltid kroppen som ordner opp selv.


Disse tilstandene er beslektet og kan opptre alene eller i kombinasjon.. Hvis rotatorcuffen og bursa er irritert, betent, og hoven, så kan de komme i klem mellom humerushodet og acromion. Gjentatte bevegelser med armene, aldringsprosessen som inkluderer skulderbevegelser over mange år, kan også slite ned sener, muskler og omkringliggende strukturer.













Plager et hårstrå på skuderen
deg? Da blir det verre om du
begynner å verke i skulderen.
Sånne skader kan holde deg
våken om natta og bli svært
plagsomme. Beste medisinen
er å forebygge. Ei sterk
skulder er vanskeligere å bli
dårlig i.

Tendinitt er betennelse (rødhet, hoven, sår). I en skuldertendinitt, så er rotatorcuffen og/eller biceps betent, vanligvis fordi strukturer omkring legger press på de. Skaden kan variere fra en overfladisk lett betennelse til å omfatte hele rotatorcuffen. Når rotatorcuffen blir betent og oppsvulmet, så kan den komme i klem under acromion. Denne inneklemmingen er det som kalles Impingement.


Tendinitt og Impingement er ofte ledsaget av betennelse i bursaposene som beskytter skuldra. Et betent bursaområde kalles bursitt. Slike betennelse kan være relatert til sykdommer som revmatiske lidelser. Idretter som krever hyppig bruk av skuldra og armbevegelser over hodet er også ofte knyttet til stor belastning i skulderområdet, som kan føre til impingement og diverse betennelser(vekttrening). Typiske styrkeøvelser som kan gi slike skulderplager er benkpress, nakkepress, dips og sidehev med for tunge manualer kombinert med for liten bøy i albueleddet.


Hvordan merker du at du har tendinitt, bursitt eller impingement ?







modell av skulder

Tegn på noen av disse tilstandene kjennetegnes ofte ved en gradvis økende smerte/ubehag i skulder og øvre del av overarm. Ofte vil du problem med å sove på denne skulderen. Tendinitter og bursitter gir også ofte smerte når du løfter armen vekk fra kroppen og oppover. Typisk vil det å ta på seg en trang jakke være veldig plagsomt. Hvis tendinitten også har satt seg i øvre del av biceps, vil smerte også kunne forekomme nedover langs biceps og over på oversiden av underarmen.. Du vil også kunne kjenne smerte hvis du presser oppover mot et objekt. Hvis du mistenker at du har fått en eller flere av disse tilstandene så bør du oppsøke lege. Legen kan gjøre noen enkle fysiske tester som kan indikere om du har en eller flere av disse plagene.












FORBUDT! Ta for all del ikke kortison-
sprøyter i verkende muskler og ledd!
Det er det absolutt verste du kan finne
på. Skadene dine blir verre av kortison!
Disse testene vil ofte bestå i at du løfter armen i ulike retninger mens legen holder igjen bevegelsen. Smerte vil være indikator på hvor betennelsen sitter. En grundigere undersøkelse kan innebære injeksjon av stoffer og utdrag av væske for å undersøke denne.


Behandlingsmetoder.
Første steg er klassiske behandlingsmetoder som hvile, is og betennelsesdempende midler(NSAID`S). F.eks. Naproxen, Viox eller Brexidol. Etter den akutte fasen kan du om nødvendig følge opp med fysikalsk behandling og opptrening.












Det som i de fleste tilfeller virkelig trengs, er å
roe ned og la kroppen få hvile. God nok hvile,
lang nok hvile, og deretter gradvis opptrening
er naturens egen oppskrift. Trim.no har et
behandlingsopplegg for belastningsskader som
du bare ikke må gå glipp av, hvis du kunne
tenke deg å bli bedre så fort som mulig.
I en slik fase er det noen retningslinjer som gjelder:


– Kutt ut alle øvelser som gir smerte


– Begynn med ising av skadestedet flere ganger daglig(20-30 min om gangen) så lenge du har smerter


– Når den akutte fasen er over så kan du begynne forsiktig med friksjonsmassasje for å skape økt blodsirkulasjon og tilheling.


– Etter hvert kan du også begynne med dypere massasje


Isingen foregår hele tiden parallelt med de andre tiltakene.

Siste utvei kan være kirurgiske inngrep i form av f.eks. artroskopi. En Artroskopi er en spesiell type endoskopisk undersøkelse, der Artroskopet (et bøyelig kikkertrør) føres inn i et ledd. Slik kan legen se direkte inn i leddet. Forhåpentligvis slipper du dette da det norske helsevesen og ventetid er et kapittel for seg.