Slankekrig med livet som innsats

0
99

LIKESTILLING PÅ LIVET LØS: Før var det bare kvinnelige modeller som fikk fikset større pupper og tynnere midje før de kom på glanset papir. Nå er det guttas tur til å strekke seg etter det uoppnåelige. Det ser bare ut til å hardne til.

Slankekrig med livet som innsats


LIKESTILLING PÅ LIVET LØS: Før var det bare kvinnelige modeller som fikk fikset større pupper og tynnere midje før de kom på glanset papir. Nå er det guttas tur til å strekke seg etter det uoppnåelige. Det ser bare ut til å hardne til.


Mediene pisker opp stemningen
Mediene er fulle av beskjeder om hva vi gjør feil, hvorfor det går så galt med kroppene våre. Skremmende tall om hvordan vi som befolkning eser ut og blir fete, usunne og uspiselige, følges opp av slankekrig og kostholdspoliti på TV og treningseksperter og slankeklubber i aviser og ukeblad.

Menneskene vil bedras, et gammelt sitat med sannhetsgehalt
Fasitene, ja selve idealene for et godt og vellykket utseende for menn og kvinner, smiler manipulert vakre mot oss i reklamen: Mennesker med lange ben, store pupper, hvite tenner og veltrente muskler. Ikke engang toppidrettsutøvere er flotte nok til å være ideal uten å bli fikset på, sist var det fotballspilleren Magne Hoset som ikke hadde nok muskler, overkroppen måtte pumpes opp på bildene. Men vi lar oss gladelig lure – det er jo pent å se på?

Kroppshysteriet er ikke lenger forbehold jentene
Men det gjør noe med oss. Det ekstremt sterke kroppsfokuseringen har sine bieffekter. Noen er godt kjent fra før. Undersøkelser viser for eksempel at nærmere 3000 mennesker mellom 15 og 44 år har anoreksi. Nærmere 20000 har bulimi, og 30000 har utviklet sykelig fedme. Nå får vi innblikk i en mer ukjent og kanskje undervurdert side av kroppshysteriet: dopingbruken blant unge gutter.

Del av den norske ungdomskulturen
Ifølge dr. scient. Bjørn Barland, som har doktorgrad i doping, er det nå ganske utbredt blant ungdommer i mange ulike miljøer å bruke dopingmidler som anabole steroider, efedrin og andre kunstige midler som gjør det enklere å nå målet om idealkroppen. – Det er blitt en del av ungdomskulturen. Folk som vil blir store og sterke, gjør det, men også de som ønsker seg en Brad Pitt-kropp, sa Barland i helseprogrammet «Puls» på NRK.

De som ikke tror på Barland, kan ta en titt på Tollvesenets beslagsstatistikk. I 2003 beslagla Tollvesenet en halv million tabletter og ampuller med dopingpreparater. Det er ti ganger så mye som i 2000. Og utviklingen ser ikke ut til å snu. I sommer gjorde Tollvesenet sitt hittil største enkeltbeslag: 9 kg rent testosteron i pulverform, noe som tilsvarer 90000 brukerdoser. Dopet hadde sine adressater i Norge, og de er flere enn vi tror.

Skjult og glemt
Den overdrevne opptattheten av kroppen, kombinert med den urovekkende viljen til å risikere de alvorlige bivirkningene dopbruken medfører, forteller mest av alt om et mentalt helseproblem som ikke får den oppmerksomheten det fortjener. For mens jenters spiseforstyrrelser og den stadig mer utbredte selvskadingen er høyt oppe på den helsepolitiske agendaen, foregår guttenes sykelige kroppsstatusjag fortsatt skjult og med liten offentlig interesse.

Hverken anabole steroider eller andre dopingmidler var nevnt da Arbeids- og sosialdepartementet for en stund siden presenterte handlingsplanen mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Dette til tross for de store beslagene av dopingmidler, og at den tilsvarende handlingsplanen for 2003-2005 hadde uttalte mål i forhold til dopingbruk som samfunnsproblem.

Misfornøydhetens sport
De aller fleste av oss har noe vi ikke er særlig fornøyde med på kroppen. 35 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene føler seg for eksempel overvektige. Noen av dem er det jo faktisk også. Men også normalvektige er i liten grad fornøyde, faktisk ønsker halvparten av dem å gå ned «noen kilo». Og til og med de mest veltrente blant oss har sine ting å utsette ved seg selv. Ved et inntaksintervju på Norges idrettshøgskole ble 120 gutter spurt om de var fornøyd med kroppen sin. Bare to svarte ja.

Denne trangen til selvpining er kanskje ikke overraskende, men likevel urovekkende. For totalt sett handler dette om livskvalitet. Om hvor frie vi er. Og om hvor mye energi vi bruker til å fokusere på kropp og utseende i forhold til livsutfoldelse, kos, hygge og personlig utvikling.

Den store graden av misfornøydhet vitner om at det er vanskelig å stå imot det kroppspresset som direkte og indirekte formidles fra vi er helt små: Å være slank signaliserer kontroll, selvbeherskelse, viljestyrke og suksess. Overvekt det motsatte.

Kroppshysteriet er oftest ikke dødelig. Men det går på livet løs.