Sliter med store helseutgifter

0
198

Hele 40 prosent av mennesker med nedsatt funksjonsevne, har så stram økonomi at de vil ha problemer med å takle en uforutsett utgift på 10 000 kroner, viser en levekårsundersøkelse fra SSB.











Hele 40 prosent av mennesker med nedsatt funksjonsevne har så stram økonomi at de vil ha problemer med å takle en uforutsett utgift på 10 000 kroner, viser en levekårsundersøkelse fra SSB som ble offentliggjort i dag.

Høye helseutgifter og lav inntekt fører til at mange med nedsatt funksjonsevne har det trangt økonomisk.


Det viser resultatene fra Levekårsundersøkelsen for personer med nedsatt funksjonsevne som ble presentert i dag. Undersøkelsen er utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Helsedirektoratet, NOVA, NTNU Samfunnsforskning og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.












11 000 personer i alderen 20-67 år ble intervjuet om sykdom og helseplager, vansker med å utføre enkelte aktiviteter og i hvilken grad dette påvirket hverdagen deres.


– Lite nytt


Ifølge statsviter Krstin Ystmark Bjerkan ved NOVA, viser resultatene lite nytt.
– Det er trist, fordi situasjonen er stort sett den samme i dag som for 20 år siden, på tross av lovnader fra politikerne, sier hun til Pasienthåndboka..


At mennesker med nedsatt funksjonsevne har det trangere økonomisk enn befolkningen forøvrig, henger ifølge Bjerkan sammen med at denne gruppen i mindre grad har arbeid og dermed har lavere inntekt. Siden mange med nedsatt funksjonsevne har store helseutgifter, blir dette dermed en negativ spiral.












Ofte hos fastlegen


Mens omtrent 70 prosent av befolkningen har vært hos fastlegen sin i løpet av det siste året, har nesten alle med nedsatt funksjonsevne hatt time hos fastlegen sin i løpet av året som gikk.


Mennesker i denne gruppen bruker nesten 1800 kroner i gjennomsnitt per år på behandling hos fastlege, legespesialist, psykolog eller psykiater og legemidler på blå resept.


De bruker også legespesialist i større grad enn resten av befolkningen.












Hvit resept


Penger til medisiner på hvit resept er også en betydelig utgiftspost hos denne gruppen, som oppgir at de bruker i snitt over 1500 kroner i året på medisiner på hvit resept. I tillegg kommer utgifter til medisinsk utstyr som ikke er reseptbelagt.


– Til tross for at det også finnes refusjonsordninger for utgifter på hvit resept, oppga kun én av fire at de hadde søkt om refusjon. Dette kan tyde på at refusjonsordningene enten er lite kjent eller vanskelig tilgjengelig. Det er viktig at befolkningen får kjennskap til ordninger og rettigheter, sier Kari Huseby, assisterende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, i en pressemelding.














Stramt økonomisk


Mange personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har stram økonomi, og 16 prosent oppgir at de har en husholdningsinntekt under 200 000 kroner.


Lav inntekt og høye helseutgifter tilsammen, gjør at 40 prosent mener at de ikke vil klare uforutsette utgifter på 10 000 kroner. I befolkningen ellers, svarer 25 prosent det samme. 14 prosent av de med nedsatt funksjonsevne, sier at de har problemer med de løpende utgiftene.


Spørsmål om likestilling


Kristin Ystmark Bjerkan forteller at dette er første gang en levekårsundersøkelse er spesielt rettet mot denne gruppen. Målet med den er blant annet å avdekke sosiale ulikheter.


Selv mener hun forskjellene handler om likestilling.












– Mennesker med nedsatt funksjonsevne har mindre tilgang til samfunnet og viktige samfunnsarenaer. Dette har man visst lenge uten at det er satt i verk tilstrekkelige tiltak, så dette handler også om diskriminering, sier hun.


Å bedre utdanningsmulighetene er kanskje den viktigste veien å gå for å bedre situasjonen.


– Tilgang til høyere utdanning er viktig. Vi vet at 80 prosent av personer under 36 år som tilhører denne gruppen, og som har høyere utdanning, er i jobb. For at flere skal ta utdanning, må undervisningen, lærebøkene og skolebyggene tilpasses. I tillegg må kollektivtransporten tilrettelegges bedre. Vi vet at 27 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har problemer med å reise kollektivt. Det gjør studielivet vanskelig og den sosiale deltagelsen blir lavere, sier Bjerkan.












Vil du vite mer?



Referanse:



  1. Statistisk sentralbyrå (SSB). Levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne, 2007. Frigitt 26. februar 2009.

Artikkelen er hentet fra www.pasienthandboka.no.