Slitsom trening, et hint om å hvile

0
161

Treningen går plutselig tungt. Du sliter. Motivasjonen daler, og noen sprudlende treningsglede føler du ikke. Hva i alle dager har skjedd? Nå som alt gikk på lett og fint…













En uthvilt muskel reagerer på for raskt økende belastning ved å bygge opp formtopp. Formtopp føles topp, og den gode følelsen øker på for hver trening. Men så plutselig er den gode følelsen borte vekk. Du er overtrent.

Etter formtoppenkommer overtrening
Et typisk forløp til en kneik i treningen er dersom du den siste tiden har hatt god framgang og øket gjerne både tempo og distanse. Uke for uke har treningen gått lettere, du har kunnet ta i- og presse deg av hjertens lyst. Kroppen liksom bare vil. Du er i kjempeform. Men så pluselig blir du trøtt, det blir slitsomt og det er ikke lenger så gøy og godt å ta i. Er det for lite trening? Er det dårlig kosthold? Er det bare motivasjonen som haler litt? Neppe. Det er kroppen som har nådd metningspunktet for hvor mye trening den klarer å tilpasse seg.











POSITIV/NEGATIV -Føles
det lett eller tungt? Så lett
at det er morsomt å la
vekten bare fly opp? Eller
er det akkurat som om
muskelen «henger» igjen og
du må ta i med viljen for
å få muskelen til å slite
vektene opp?
Ikke godt å trene? Ikke tren.
Kroppen prøver å styre deg ubevisst med følelsene. Ved å ikke gi deg de gode følelsene under trening forsøker den å påvirke deg til å hvile og slappe av. Du vil nå med hvile få fred og ro. Når kroppen er uthvilt vil du bli rastløs og ”ville” i aktivitet igjen. Dette er basisen i det erfarne utøvere retter seg etter når de snakker om å ”lytte til kroppen” sin.

Ytre motivasjonsfaktorer på kollisjonskurs med kroppens ønsker.
Problemet er at en ofte er sterkt påvirket av ytre motivasjonsfaktorer; en skal nå visse mål for da å få sin belønning. Man har ikke tid nok til å slappe av og kjenne etter hva som skjer. Her er det viktig å innse at en alltid vil nå de ytre målsetningene raskest jo flinkere en er til å følge kroppens ønsker. For hard trening gir ikke økende resultater. Den bare sliter på det du allerede har bygd opp.


Små barn følger instinktivt følelsenes styringer hva angår hvile/trening. Babyer lukker instinktivt hendene
sine og kniper til rundt fingrene dine og ting du gir dem. Så begynner de å reise seg og stå litt, legger seg, hviler, får den søte rørelseskløen, og må opp å stå litt igjen. Kroppen styrer dem fra å være en bitteliten knupp på noen få kilo, til å bli hundrevis av prosenter tyngreog med en voldsom utvikling av kroppsmassen,
styrke og utholdenhet. Senere i livet etter passert pubertetsalder, blir egoet og ens eget bevisste tankeliv langt mer framtredende, og sammen med et økende press fra konkurransedriften, ytre påvirkning og målsetninger og driften for å holde borte smerte/negative følelser, drivkrefter som fort fører utøveren bort fra sin evne til å følge musklenes følelser instinktivt.


Gjennom bevisstgjøring på fortolkning av følelser og hvordan de ulike fasene føles, kan utøvere lære seg å kjenne etter, føle, tolke og forstå muskelfysiologiens følelsesmessige rapporteringssystem og lære å bruke dette kontrollert til å sikre at trening og hvile tilrettelegges på helt korekt måte.