Når vi trener utsetter vi organismen vår for stress, noe som forbruker mye energi og virker nedbrytende.











NEDDYNGET I ARBEID? Pass på så ikke belastningen blir
for stor. Stress er ofte et symptom på å være
overarbeidet.


Stress beskriver de påkjenningene vi utsettes for. Ved hard fysisk trening stresser man kroppen, men også på det mentale planet vil stress gjøre seg gjeldende, og ved hardt psykisk stress vil kroppen også bli preget; man kan derfor si at stress er en fellesbetegnelse for den samlede sum av påkjenning som hele mennesket utsettes for.

Stress utløser følelser
Når man utsettes for stress, fører dette til fysiologiske forandringer som forbereder og setter kroppen i beredskap til “kamp-og-flukt” situasjon. Dette skjer ved at den sympatiske delen av det autonome nervesystemet blir aktivisert. Stort sett er de fysiologiske forandringene ved stresspåkjenning et resultat av to nevroendokrine systemer: Det sympatiske nervesystem og binyrebarken. Vi skal nå se nærmere på hvordan dette skjer:











IT HURTS: Stress får fram smerter i både hode
og kroppen, og det å tenke kan føles som rene
torturen.
Hendelseforløpet starter med en påkjenning, man utsettes for en stressopplevelse; dette oppfattes av hypotalamus, som aktiverer det sympatiske nervesystem og hypofysen. Hypofysen skiller ut ACTH (adrenokortikotropthormon), et hormon som stimulerer binyrebarken til å produsere kortisol. Dette stresshormonet frigjør energi som kroppen trenger for å kunne takle påkjenningen. Samtidig fikk også det sympatiske nervesysytemet beskjed om å mobilisere, fra hypotalamus, og det har aktivert organer og glatt muskulatur. Dette fører til en rekke forandringer i organismen, blant annet; pulsøkning, høyere blodtrykk, omdirigering av blod, økt svette, nedsatt spyttproduksjon, større muskelspenning, utvidete pupiller og større ventilasjon. Via det sympatiske nervesysytemet blir også binyremargen stimulert til produksjon av adrenalin og noradrenalin. Denne tilstanden som kroppen er i, vil også kunne medføre en forandret tidsoppfatning; Det virker som om alt tar mye lengre tid og/eller går i sakte kino.











STRESS KAN TA DEG TIL FANGE: Ligger du på et for
høyt stressnivå over lengre tid, risikerer du ikke
bare å få lenket ned din arbeidskapasitet og gode
humør, men du kan gå på en real overbelastning.

I stedet for å bli utbrent, er det bedre å ta stresset
på alvor og prøve å gjøre noe med det.
Denne stressresponsen er lik uansett hvilken type stress vi utsettes for, og bestemmer, påvirker og styrer våre følelser og gir dermed også en sterk påvirkning av våre tanker. I forhold til trening og konkurranse er mengden med stress bestemt utfra hvor hardt vi må arbeide med kroppen og hodet, og vår oppfatning av egen mestringsevne i forhold til påkjenningen. Altså vil det å være sterk, utholdende, uthvilt og ha stor tiltro til egen mestringsevne være de faktorer som samlet gir minst mengde stress i gjeldende situasjon.

Et middels nivå av stress øker konsentrasjonen vår, skjerper bevisstheten og setter hele organismen bedre i stand til å takle den påkjenningen som vi er i ferd med å møte. Men blir stressnivået altfor høyt, hindres vår evne til gode prestasjoner- vi klarer ikke å takle presset. Det samme kan skje ved et lavere stressnivå som opprettholdes over lengre tid; stresset blir så høyt eller langvarig at kroppens motstandskraft brytes ned og vår evne til å takle påkjenninger reduseres.

Opp til et visst punkt øker stress våre prestasjoner
Stress som påvirker organismen over tid og som vedvarer og fører til at man blir nedkjørt og utslitt, påvirker og er med på å styre følelsene i negativ retning. Dette er en tilstand som medfører de negative og vonde følelsene i mennesket; angst, depresjon, sinne, apati og aggresjon. Selvtilliten og selvfølelsen beveger seg også i negativ retning. Mennesker som gjennom for mye stress opplever aggresjon og frustrasjon som de ikke kan eller vil rette mot noe ytre, kan rette dette mot seg selv, og resultatet kan da være at en blir selvdestruktiv og innesluttet.