Sukkeravhengighet

0
534

SPØRSMÅL & SVAR: – Jeg er en jente som både spiser og lever sunt, bortsett fra at jeg er fullstendig avhengig av sukker.

 

 


Spørsmål:

   
 
 

Jeg er en jente som både spiser og lever sunt, bortsett fra at jeg er fullstendig avhengig av sukker. Kan du si noe om hvilke konsekvenser et stort sukkerinntak har på kroppen min, og også hvordan jeg kan bli kvitt uvanen/suget. Jeg får ofte høre at det «bare er å slutte,» men finner det langt vanskeligere enn som så. Jeg føler meg som en narkoman som får både abstinenser og fysisk vondt i kroppen når jeg ikke får min «daglige dose.» Finnes det metoder som tar avhengigheten seriøst? Evt kosttilskudd som hjelper? Jeg har prøvd krom men synes ikke det har noen virkning.

Kan avhengighet til sukker være av fysisk årsak, eller er det kun av psykiske årsaker? Kan jeg ha en spiseforstyrrelse?


   
GODTESUG: Sjokolade rangerer høyt på listen over
snop og godteri som inneholder mye sukker.
 

Svar:
Et høyt sukkerinntak kan ha uheldige konsekvenser for helsen, selv om det hjelper at du ellers legger vekt på et sunt kosthold. For det første fører et høyt sukkerinntak til at blodsukkeret vil svinge mer enn vanlig, og det er gjerne når blodsukkeret faller raskt at du føler behov for mer sukker. Lavt blodsukker fører til at man kan føle seg kraftløs, i verste fall svimmel og kaldsvettende og generelt uvel. Pulsen kan øke på grunn av at binyrene frigir adrenalin for å øke blodsukkeret.

 

Konsentrasjonen blir dårlig og man kan føle seg irritabel og rastløs. Svingende blodsukker grunnet høyt sukkerinntak stresser altså binyrene og fører til høyere adrenalinproduksjon og dette øker produksjonen av frie radikaler i kroppen, slik at man kan komme i underskudd på antioksydanter med alle de uheldige konsekvensene dette kan ha på lang sikt.
Et høyt sukkerinntak belaster bukspyttkjertelen ved at behovet for insulin øker og det kan etter hvert oppstå en insulinresistens, det vil si at insulinet blir mindre effektivt i å redusere blodsukkeret.

   
SUKKER ER OVER ALT: I dagens samfunn er det
vanskelig å slippe unna sukker. Det tilsettes
sukker i nær sagt alle slags drikker og matvarer.
 

Resultatet blir såkalt metabolsk syndrom med høy insulinverdi, høyt blodtrykk og høye verdier av kolesterol, urinsyre og fettstoffer i blodet som videre kan utvikles til diabetes type 2. Diabetes type 2 ble tidligere kalt alderdomsdiabetes men opptrer i dag også hos barn og unge på grunn av den store økningen i sukkerforbruket de senere årene. Ved diabetes type 2 er risikoen for hjertekarsykdom, nyresykdom, nerveskader og øyesykdom vesentlig forhøyet.
Videre vil et høyt sukkerinntak kunne føre til mangler på essensielle næringsstoffer. Insulinreseptorene i cellene forbruker krom og høyere sukkerinntak medfører økt krombehov.

Likeledes øker behovet for B- vitaminene, sink og magnesium. Raffinert sukker innholder mange kalorier (4.2 kcal/g), men ingen mikronæringsstoffer og vil fortrenge andre matvarer fra kostholdet som er mer næringsrike.

Ved et høyt sukkerinntak blir immunsystemet svakere eller mindre velfungerende. Dette kan skje indirekte ved at sukker forstyrrer bakteriefloraen i tarmen og gir næring til mindre gunstige bakterier eller sopp. Tarmen er kroppens største immunorgan og immuncellene i tarmveggen mottar hele tiden informasjon om bakteriefloraen i tarmen. En dårlig tarmflora svekker immunsystemet slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner og mer disponibel for utvikling av betennelsestilstander. Videre vil et høyt blodsukker direkte hemme de hvite blodlegemene i deres evne til å drepe bakterier.

   
BRENNEVIN OG SIGARER: Du kan bli avhengig av
så godt som alt. Alle ting eller stoffer som gir en
eller annen form for nytelse og velbehag, er noe
som potensielt kan skape et avhengighetsforhold.
 

En avhengighet av sukker kan ha både fysiske og psykiske årsaker. Avhengighet er ikke medfødt, men disposisjonen for å utvikle avhengighetsforhold ser ut til å være tildels genetisk betinget. Når en er avhengig av en substans vil inntak av denne substansen stimulere frigivelsen av nevrotransmitteren dopamin i belønningssenteret i hjernen og dette fører til opplevelsen av tilfredsstillelse. Det er kjent at særlig sjokolade kan ha denne effekten på hjernen og selvfølgelig rusmidler og nikotin.
Det er også slik at man også kan utvikle en avhengighet til matvarer man har utviklet en intoleranse overfor og dette kan også gjelde sukker. Da vil en føle et kroppslig velbehag hver gang en spiser matvaren, og et ubehag om det går for lang tid uten at en spiser den samme matvaren.

Dersom en ikke tilfører kroppen det den er avhengig av vil den reagere med abstinenssymptomer som gjerne er både psykiske og fysiske. Typiske symptomer på abstinens er tretthet, influensalignende smerter i kroppen, hodepine, hjertebank, irritabilitet, dårlig humør og opplevelse av et voldsomt sug etter det en har kuttet ut. Trøsten er at disse abstinenssymptomene går over, vanligvis iløpet av en liten uke, dersom man klarer å være standhaftig. Dersom du imidlertid ikke er konsekvent kommer du deg ikke over denne abstinensfasen.

     
t
 

Har du prøvd hardt å kutte ut sukker flere ganger uten å få det til, vil jeg foreslå at du heller trapper ned på forbruket gradvis. Begynn med å skrive en dagbok for å bli bevisst når du spiser sukker og prøv å legge merke til hva som skjer i psyken din når du føler dette behovet. Spiser du sukker for å unngå å kjenne på ubehagelige følelser, eller fordi du føler deg slapp eller irritabel når blodsukkeret er på vei ned? Økt bevissthet om hvorfor du spiser sukker gir en pekepinn om hvordan du kan legge opp en strategi for å redusere inntaket. Dersom du bruker sukker for å døyve emosjoner vil psykoterapi være aktuelt, enten individuelt eller i gruppe.

 

Det finnes terapeuter som jobber spesielt med denne problematikken. Kanskje du også ville ha nytte av å lese boken ”Sukkerbomben” av Bitten Johnsen. Jeg kan ikke utfra det du sier konkludere med at du har en spiseforstyrrelse, men jeg kan heller ikke helt utelukke det, og jeg vil oppfordre deg til å prøve å gjøre noe med problemet ditt for å bevare en god helse.

   
 
 

Problemer med å opprettholde et stabilt blodsukker kan behandles med riktig sammensetning av kosten. Blodsukkeret holder seg mest stabilt ved balanserte måltider med ca 40% langsomt absorberbare karbohydrater, ca 30% protein og ca 30% fett. Dette vil si kun fullkornprodukter, grønnsaker, rent kjøtt og fisk, linser og bønner, nøtter, og eventuelt litt frisk frukt. Hvitt mel, halvfabrikerte eller helfabrikerte middagsretter, fruktjuice, tørket frukt og selvfølgelig sukker må unngås. Det bør ikke gå mer enn 3-4 timer mellom måltidene.

Det kan være til hjelp å bruke nok krom, det vil si 250 mg x 3 i noen uker, i tillegg vil ofte magnesium ca 400mg, vitamin B6 40mg, sink etter behov og eventuelt omega-3 fettsyrer være til hjelp. Aminosyren glutamin kan også hjelpe til å stabilisere blodsukkeret i dosering ca 3g daglig.

Probiotika hjelper også til å stabilisere blodsukkeret.

 

Artikkelen er hentet fra www.frimm.no