Her er artikkelen som viser at kroppen med sikkerhet har dette omtalte hurtiglagringssystemet av kalorier. Begynner det ikke å bli rimelig logisk, innlysende og fornuftig og forståelig?

Dersom du spiser 1100 kalorier mer enn døgnbehovet ditt, så vil dette være det maksimale antall kalorier kroppen har kapasitet til å få lagret og omformet til underhudsfett per døgn. På en uke vil du ved å spise hver dag 1100 kalorier mer enn døgnbehovet ditt, klare å lagre ett kilo kroppsfett (7500 kalorier). Dette er altså det maksimale kroppen klarer å omsette til underhudsfett. Du klarer imidlertid å spise mye mer enn 1100 kalorier over døgnbehovet ditt. Du klarer gjerne like mye prosentvis som brunbjørnen spiser når den lagrer opp kalorier i sitt tynntramsystem hver høst før den går i hiet sitt og ikke spiser noe mer før til våren igjen, den spiser over 250% mer enn døgnbehovet sitt. Kaloriene får den fra bærlyng som har et høyt innhold av karbohydrater. Så hvis døgnbehovet ditt ligger på tre tusen kalorier, så vil du med 250% høyere kaloriinntak enn det komme opp i 6.500 kalorier per døgn som kroppen ikke klarer å lagre/omforme til underhudsfett. Det betyr at på en uke så klarer du å spise over 45.000 kalorier som kroppen ikke klarer å omforme og lagre som underhudsfett.

Ved å spise 250% mer enn døgnbehovet ditt i ti dager, får du lagret opp 64.000 kalorier i tynntarmen. Når du så reduserer matinntaket ditt til 2200 kalorier under døgnbehovet ditt, så kan du slanke deg med maksimal hastighet (1 kg underhudsfett per uke), i 58 døgn før tynntarmens kalorilager er tømt og det oppstår sult. På 58 døgn så går du ned nesten åtte og et halvt kilo med underhudsfett.

Tankeeksperimentet er veldig enkelt. Når kroppen ikke klarer å omdanne denne store kalorimengden til underhudsfett, så har du fortsatt fordøyd all denne maten, den er jo inne i kroppen din. Hvor har alle kaloriene blitt av? Ja, hvor har alle kaloriene blitt av? De må jo selvfølgelig ha blitt fordøyd og så lagret i kroppen et sted. Hvor? Jo, det viser jo tydelig på utsiden av kroppen, for du får en utstående bul under magen, eller som den populært kalles: Pondusen. Den viser at du har noe inne i kroppen som får buken til å bule ut. Og hva er det som er inne i kroppen der pondusen buler ut? Jo, der er den tynntarmen som er hele 5,5 – 6,5 meter lang. Er det så vanskelig å skjønne? Kaloriene er lagret inne i tynntarmen. Man vet at tynntarmen har en oppsugingsoverflate som er kjempemessig. Med andre ord så har tynntarmen en enormt stor kapasitet og evne til å suge opp ernæring. Får vi ikke her en elegant forklaring på både hvorfor tynntarmen er så lang og stor som den er, samt hvorfor den er utstyrt med denne kjempestore kapasiteten til å suge opp ernæring?

Kanskje tenker du at kaloriene går rett gjennom tarmsystemet og kommer ut i og sammen med avføringen? Men nei, det kan vi med sikkerhet fastslå skjer ikke. I endetarmen kommer det kun ren avføring som ikke inneholder mat og ernæring og kalorier. Dersom det skulle være ernæring og kalorier i avføringen, og i denne størrelsesorden, så ville dette forårsake en enorm produksjon av metangass, eller tarmgass, eller, du ville fjerte og prompe sånn at du hadde hørtes ut som en rusten og sur totakter på stødig tomgang døgnet rundt. Jeg prøvde. Jeg spiste med vilje mer mat enn det kroppen klarte å ta opp i sine systemer og kalorier/ernæring/mat passerte nedover i tarmsystemet. Det utviklet seg store mengder med tarmgass i raskt tempo, noe som resulterte i at jeg slapp en sur en med 30 sekunders mellomrom døgnet rundt, og jeg skal love deg at disse prompene de er SURE!  Jeg oppsøkte lege og la fram situasjonen min. Han forklarte med en gang at kaloriinntaket mitt var enormt høyt, og at jeg måtte kutte ned i stor stil på kaloriinntaket mitt for at dette her skulle normalisere seg. Jeg kuttet ned på kaloriene inntil jeg kom ned i det tynntarmen klarte å suge opp, og da ble avføringen normal igjen uten innhold av ernæringsstoffer/kalorier/mat, og dannelsen av metangass/tarmgass forsvant. Så avføringen kommer altså raskt ut og inneholder intet av den store kalorimengden som altså blir igjen inne i kroppen din. Selvfølgelig så er denne enorme kalorimengden sugd opp og lagret av og i tynntarmen! Dette kan du her tenke deg til som eneste mulige løsning på hva som skjer med maten og hvor det blir av kaloriene.

Den samme tarmfunksjonaliteten er å finne hos en rekke andre arter enn mennesket.  Dyr har denne tarmfunksjonaliteten også. Brunbjørnen bruker instinktivt denne lagringsmetoden for å bygge opp et solid lager av kalorier som den sammen med underhudsfettet lever på gjennom hele vinteren der den ikke spiser en dritt. Tror du brunbjørnen hadde orket og ligge i ro og halvdøse en hel vinter uten å spise dersom den skulle føle en gnagende vond og vedvarende sult? Nei. Man vet at dersom bjørnens opplagrede kalorilager tar slutt før vinteren er slutt, da kommer den ut av hiet og begynner å lete etter mat. For da blir og er den sulten. Og man vet at når brunbjørnen kommer ut av hiet om våren, så er den store og utbulende buken/pondusen borte vekk, og underhudsfettet til bjørnen er kraftig redusert, den har blitt mager. Bjørnen setter da i gang med å spise, og nå konsentrerer den seg om å spise proteinrik mat (maurtuer o.l.) for å fylle opp muskelmassen sin igjen.

Jeg har også tydd til «obduksjon» av fisk. Jeg fisket ørret. Jeg plukket ut de ørretene som hadde en stor og utstående buk. Disse fiskene sprettet jeg opp og tok ut innvollene. Jeg undersøkte disse innvollene, og fant at fiskens tynntarm var full av en hvit grøt/tykk væske som var det som gjorde at tynntarmen var utvidet og stor og med det var det som gjorde til at fiskene hadde denne store og utstående buken.

Trenger du flere fakta og funn og innslag av kjent viten som viser så klart at tynntarmen har denne omtalte hurtiglagringsfunksjonaliteten av kalorier/ernæring?

På trim.no mottok jeg henvendelser fra flere mennesker som hadde gjort seg de samme erfaringer eller relaterte erfaringer som alle pekte på tynntarmsteorien som fullstendig riktig. Det var en Robinson-deltager (Robinson: tv-programmet/serien/konkurransen på tv3), som hadde levd som urmenneske og dermed måtte spise store mengder mat når mat var tilgjengelig. Så kunne det gå lengre perioder uten noe mat i det hele tatt. Rebecca som hun het, erfarte nå at sulten forsvant etter storspisingen, og at periodene uten mat førte til at underhudsfettet forsvant og hun ble tynn/mager, men uten at det var sult til stede. Jeg fikk også en tilbakemelding fra en mann som kunne fortelle om hvordan helvetesuka i militæret hadde artet seg: De fikk ikke mat på en hel uke, og alle de andre soldatene som alle var vanlige unge menn (normale/slanke/tynne/magre), de ble dyrisk sultne og de ble slappe og slitne og stressa og i flere tilfeller psykotiske med hallusinasjoner. Men han, han opplevde ingen av disse reaksjonene, nei han hadde ikke engang blitt sulten. Og hva hadde han? En skikkelig pondus, en utbulende buk.

Jeg kan ta med en annen pikant vinkel også. Elvis Presley led som kjent av overspising. Han spiste store mengder fet mat da det ga ham en beroligende effekt. Han døde som overvektig. Han hadde utstående buk og pondus. Ifølge rapporten avgitt av de fire legene som undersøkte kroppen til Elvis, så hadde han flere kilo av en en hvit masse som fylte opp tynntarmen, beskrevet av legene som «fecal matter». Legene tror at den hvite massen er avfallsstoff, ekskrementer eller animalsk fett som ligger/blir liggende i tarmsystemet. Dette er helt feil. Det er selvfølgelig nå svært så omtalte ernæringsgrøt/tykk ernæringsvæske som inneholder en masse kalorier. Det ligger selvfølgelig ikke kilovis med avfallsstoffer i tynntarmen som der blir liggende. Avfallsstoffer skilles jo effektivt ut fra tynntarmen og videre nedover til tykktarmen og til slutt endetarmen, hvor alle avfallsstoffene og det innholdet som ikke inneholder ernæring, blir skilt ut av kroppen som avføring.

Hvis du nå ikke har fått så mye opplysninger som virkelig bør få deg til å tenke at tynntarmen har en hurtiglagringsfunksjonalitet av kalorier (i en hvit ernæringsgrøt), så må jeg bare til slutt be deg om å teste ut denne funksjonaliteten selv ved å gi dette her ti dager der du spiser alt du klarer, for så å kutte ned 2200 kalorier under døgnbehovet ditt, sånn at du selv kan erfare at sulten forsvinner, og at du reduserer underhudsfettet uten at det oppstår sult eller andre negative innvirkninger på hverken overskuddet i kroppen, søvnen, stressnivået eller blodverdier og ketoner. Du forblir positiv og kan slanke ned og vekk underhudsfettet uten at det oppstår sult. Prøv og se! Selvfølgelig stemmer tynntarmsteorien.