Den mer utrente utøveren vil ha god treningseffekt av rolige langturer siden transportkjeden for O2 inneholder mange komponenter.

Trening av det maksimale oksygenopptaket

 

Ut fra det foregående så ser man at VO2maks er viktig i aktiviteter av varighet opp mot 10 minutter, selv om et høyt VO2maks også er viktig med tanke på utnyttingsgrad og dermed mer langvarige aktiviteter. De beste løperne i verden på 3000 meter løper rundt 7:30. For disse vil et høyt VO2maks være betydningsfullt. Aktiviteter som trener VO2maks vil være langintervaller på 4-5 minutters varighet med høy intensitet, slik som blant annet langrennsløpere trener som er de som kanskje har de høyeste målingene. Det er en forutsetning at man arbeider med relativt høy intensitet og har gode pauser mellom intervallene (man anbefaler 4 – 6 drag à 4 minutter avbrutt av 3 minutters pauser med rolig jogging). Dette er knallhard trening som trener både perifere og sentrale faktorer men som er forbeholdt godt trente utøvere.

 

 

 

Den mer utrente utøveren vil ha god treningseffekt av rolige langturer siden transportkjeden for O2 inneholder mange komponenter. Effekten av trening vil være størst der hvor man har sin svakhet, og den største forskjellen mellom trent og utrent finner man i hjertets størrelse. Trente utøvere har større hjerte- og minuttvolum enn utrente og lavere hjertefrekvens på samme belastning. Minuttvolumet som er produkt av slagvolum og hjertefrekvens, kan trenes med relativt rolig og langvarig aktivitet, siden hjertet har tilnærmet maksimal fylning ved en hjertefrekvens på ca 120 -150. Og man kan trene variert som sykling, langrenn og aktiviteter som engasjerer store muskelgrupper. Alt hjelper og har man først kommet i gang så vil det etter hvert bli lettere å presse seg. Dette er heller ikke så dumt siden spesifisitetsprinsipper sier at du blir god i det du trener på.